Linda Sakseide

~ As I walked out the door toward the gate that would lead to my freedom, I knew if I didn’t leave my bitterness and hatred behind, I’d still be in prison. (Nelson Mandela)

Dette sitatet fra Nelson Mandela er virkelig noe å tenke over. Mandela hadde sittet i fengsel i nesten tretti år for sabotasje mot myndighetene i et forsøk på å få like rettigheter blant alle mennesker i Sør-Afrika. Han var et offer for et apartheidregime som ikke hadde like rettigheter for alle mennesker. Svarte mennesker var ikke like mye verdt som hvite, og særlig siden de hvite i Sør-Afrika var i mindretall, så var det viktig å holde de fleste menneskerettighetsforkjemperne nede og rolig ved å utsette de ivrigste av dem fengsling.

Nelson Mandela satt 27 år i fengsel, men etter press fra verdenssamfunnet på ulike måter, så ikke myndighetene i landet noe annet valg enn å frigi han i 1990. Ikke lenge etter ble han valgt som Sør-Afrikas president og de fleste hvite fryktet at nå ville rollene bli ombyttet og det var det hvites tur til å bli forfulgt og nedverdiget.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Staben til Sør-Afrikas tidligere president var i gang med å pakke sekkene sine, for nå ville nok Mandela ha med seg sin egen svarte “armé”. Men Nelson Mandela var en fredens mann og en uhyre klok og vis mann. En forening av en stab bestående av både hvite og svarte medarbeidere viste at Mandela mente alvor med fredstankene han hadde for landet sitt. Han hadde hatt nok av tid på Robben Island til å tenke og utarbeide sine idealer for hvordan fremtidens Sør-Afrika skulle se ut om han fikk bestemme.

Nelson Mandela er et av de største menneskene som har levd med tanke på det å forene mennesker og arbeide for fred og fellesskap mellom ulike folkegrupper. Hvis det var noen som hadde hatt “grunn til” å hevne hat og bitterhet etter 27 år i fengsel så var det han. Men han valgte å forlate…, ikke bare fengselet på Robben Island, men også det fengselet han ville hatt inni seg dersom han hadde latt bitterheten og hatet få herske i hans indre.

For et eksempel han er for hele menneskeheten til å tilgi andre og se fremover. Hvorfor skal jeg la andres handlinger få bestemme hvordan jeg skal ha det i mitt indre? Den eneste jeg kan kontrollere og bestemme over er meg selv…

Hekling er nå blitt min “nye hobby”. Ikke det at jeg tror at jeg kommer til å bytte ut strikkingen med hekling, men akkurat det jeg holder på med nå er jeg så super-fornøyd med at jeg sikkert kommer til å lage et til i andre farger når jeg blir ferdig med det første.

En venninne av meg holdt på å hekle et baby-teppe som skal være til pynt oppå dynen i vognen. Et flott lappeteppe med hjerte-dekorasjonen. Jeg ble helt betatt av det lyse- og mørkegrønne, samt hvite teppet med det søte hjertene som er heklete klumper som står ut. Dessverre hadde de ikke disse fargene i butikken jeg fant garn i, men jeg fant noen farger som var fine sammen, – mer jord-farger. Veldig fine de også, men ikke så nydelige som de grønne. Derfor må jeg bare hekle et til etter hvert når jeg har fått bestilt disse fargene.

Selv om det er gøy å se så nydelig det blir, så merker jeg at det er litt kjedelig at det tar såpass lang tid å hekle fremfor å strikke, – så jeg tviler på at dette blir en hobby på linje med strikkingen, men et par sånne prosjekt er veldig greit og helt overkommelig, selv om jeg tvilte sterkt da jeg holdt på med den første lappen. Jeg har nemlig ikke heklet siden jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg har ikke mye trening i det.

Foreløpig har jeg tre slike remser som på bildet ferdige. Jeg regner med at jeg trenger to remser til. Deretter blir det å hekle dem sammen i sidene. Jeg gleder meg veldig til å se det helt ferdige resultatet, og jeg tror jeg kommer til å bli virkelig fornøyd. Jeg skal vise dere når det er helt ferdig 😉

Jeg skulle aller helst bare ligget en liten stund til. Bare ti minutter til… Eller i hvert fall fem… Alarmen ringer for tredje gang. Nå er det på tide, ikke bare å våkne, men å stå opp. Tenk om jeg bare kunne sovet bittelite grann lenger. Slik jeg kunne i sommer. Da var det ingen som ventet på meg, ingen som var avhengige av min innsats, – jeg hadde kun meg selv å tenke på. De fem ekstra minuttene ble ofte til flere timer. So what?!

Selv om det er aldri så deilig å bli liggende til både ti og elleve om morgenen, og noen ganger så lenge som til klokken ett eller kanskje to, så er det en ting som er sikkert. Man blir sløv av for mye fritid. Man får ikke gjort det man har tenkt uansett. Jeg hadde store planer om å skrive ferdig førsteutkastet av boken min. Det ble med noen få sider, så dermed er jeg fortsatt bare litt over halvveis. Bloggen skulle jeg også oppdatere hver dag, og det startet i grunnen veldig godt, men så kom tåkehavet inn og la seg som et skittent dekke mellom Mac og meg. Det var umulig å finne frem til tastaturet i denne tjukke tåken, og jeg klarte ikke å holde meg på de “gamle” høydene når det gjaldt bloggingen.

Et hav av tid… En hel sommerferie uten noen spesifikke planer… Fem sider skrevet på boken. Det er alt. Men nå… Nå er jeg tilbake i jobb… Har mindre tid… Men man blir så mye mer effektiv når man har mye å gjøre. Nå er i hvert fall bloggingen på vei inn i vanlige spor igjen. Skal bare se at når det har gått et par måneder så har jeg skrevet ferdig førsteutkastet samtidig som jeg har jobbet fullt på skolen. Dette er bare så typisk. Det er ikke for ingenting det heter at “ledighet er roten til alt ondt”.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nei, skal man ha hjelp til noe raskt, så spør en som har mye å gjøre, for da blir det gjort i en fei. De som har god tid utsetter det til siste liten, og så glemmer de det!

I fjor slo jeg et slag for Thorbjørn Egner og hans fantastisk kreative litterære verk for barn. Vi leste “alle” bøkene hans, og spilte skuespill om deler av “Hakkebakkeskogen” og “Kardemomme by”. Det er utrolig hva slike små barn klarer å øve inn av replikker samt å leve seg inn i roller som både mus, harer, rever og papegøyer. For ikke å snakke om late røvere og en skummel tante Sofie.

I år drar vi til nabolandet, Sverige, og griper fatt i de geniale bøkene til Astrid Lindgren. Fortellingene om Pippi, Emil, Marikken, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte og “alle de andre barna i Bakkebygrenda” er fantastiske skatter som det virkelig er verdt å bruke tid på. Pippi som vil begynne på skolen fordi hun vil ha juleferie som alle de andre barna er bare én av de mange glimrende og kreative idéene forfatteren strør om seg med i bøkene sine. Humoren sitter løst og barna fryder seg over alt det rare og morsomme de finner på alle sammen.

Jeg gleder meg til å ta fatt på dette, og kan nesten ikke vente. Det blir nok noe skuespill ut av dette også, kjenner jeg meg selv rett. I fjor filmet vi skuespillene siden vi ikke kunne vise frem live til de foresatte på grunn av Covid-19. Det ble noen flotte resultater som man kan finne på YouTube-kanalen til DNS Málaga. Det blir nok filmet i år også, – så gøy som det var!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I morgen er det skolestart og jeg skal møte elevene mine. I år som i fjor skal jeg være kontaktlærer for 1.-2. trinn og jeg gleder meg. Alle de helt minste er selvfølgelig nye, men også på 2. trinn er det nye elever, så det blir spennende å møte mange nye små mennesker som er fulle av entusiasme og glede. Kanskje litt nervøsitet og sjenerthet også, men innerst inne så tror jeg de aller fleste er nysgjerrige, vitebegjærlige, lekne, omsorgsfulle og glade.

Tenk at jeg er så heldig å få lov til å låne alle disse barna hver dag. Jeg ser inn i kunnskapshungrige ansikter, de ler sin herligste latter av små morsomme fortellinger eller sanger om tordivelen som feiret bryllupet sitt på en hestelort. Går det an å være mer heldig enn dette? Når jeg spør forsamlingen om hva en papegøye er, og “Siri” rekker ivrig opp hånden, så jeg gleder meg til hennes stolte svar om papegøyen, og hun sier… “Jeg har en løs tann”.

Dette er hverdagen til disse skolens minste. De er selv jordens navle, og det har de all grunn til å være. Mors og fars diamanter som forlater hjemmets fire trygge vegger for å “flytte inn” i en mellomstor fabrikk som skal produsere dugende mennesker i løpet av et tiår. Hver enkelt må behandles med omtanke og forskjellighet for å oppnå rettferdig behandling. Ulike situasjonen og ulike elever krever ulike håndteringsmåter, og jeg skal sette utfor slalåmbakken med begge stavene fast i hendene og treffe hver eneste port. Da er jeg sikker på at menneskene som kommer ut på andre siden blir personer med verktøy til å løse mange utfordringer i livet, og som er til stor glede for andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette må ikke misforståes med at man må sy puter under armene på barna og redde dem fra enhver liten krangel med “Lille-Per”. Neida, – det er viktig å læres opp til å håndtere sine egne små og store konflikter, men vi skal hjelpe dem på veien og være støttespillere når de støter på utfordringer de ikke klarer å mestre. Da skal vi gi dem flere verktøy til å øve seg på å løse sine egne vanskeligheter, slik at de både kan kjenne på at det krever noe av dem selv når de skal vokse på alle områder, samt å kjenne på gleden over å ha lyktes med oppgaven.

Velkommen til skolen, kjære uslepne diamanter, og la meg få lov til å være med på å slipe deg 🙂

I begynnelsen av juli skrev jeg om en familie vi nærmest “overfalt” på gata i Maracaibo da vi hadde en pakke med matvarer å dele ut. Vi fikk ikke tak i familien som egentlig skulle ha pakken, så vi ba “Tu Choza Online” (butikken) å finne en tilfeldig familie med barn på gaten.

Mariangel i butikken fant en høygravid mor med to sønner som hadde gått langt og lenger enn langt for en kontrolltime i forbindelse med graviditeten, og de trodde ikke sine egne øyne da de ble stoppet av en moped med to personer. Det er en venezuelanere største skrekk å bli stoppet av en moped, – det er synonymt med å bli ranet, så de ble helt klart skremt. Men denne gangen delte moped-folket ut mat i stedet for å stjele fra dem. En fantastisk, og rett og slett en positivt absurd hendelse.

I dag fikk vi tilsendt bilde av den nyfødte babyen til denne moren. Vi har heldigvis fått lov til å hjelpe henne og familien en gang til siden begynnelsen av juli. Vi håper alt står bra til med babyen og at familien har det bra, forholdene tatt i betraktning.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her kan du lese artikkelen fra 4. juli 2021: https://lindasakseide.blogg.no/overfalt-av-motorsykkel.html

Nå er sommerferien slutt. På mandag er det klart for jobb igjen. Foreløpig bare planleggingsdager før elevene kommer om halvannen uke, men det blir uansett uvant å stå opp tidlig. Etter å ha snudd døgnet og holdt ut til klokken 3 og 4 om natten med strikking og film før jeg har funnet sengen, blir det nok noen morgener med søvn i øynene og mye gjesping 😉

Det skal likevel bli fint å møte alle igjen. Først kollegaene, der nesten halvparten er nye. Det blir spennende å bli kjent med mange nye. Det samme gjelder når elevene kommer. Jeg skal være kontaktlærer på 1.-2. trinn i år som i fjor, så alle 1. klassingene er selvfølgelig nye, men jeg har hilst på et par av dem allerede. På 2. trinn blir det omtrent halvparten nye, så også her er det mange å bli kjent med.

Nå har jeg endelig klart å lære meg å strikke mønster med bare én farge. Jeg har aldri prøvd det før, men er veldig glad for at jeg har mestret dette, og nå er jeg i gang med min tredje topp i denne stilen. En hvit til meg selv i størrelse “hest” og en beige i størrelse S eller M er allerede ferdig, og nå er jeg i gang med en lilla til meg selv i akkurat det samme mønsteret. Jeg vil også strikke en svart etter hvert. Jeg er litt sånn at når jeg først har lært meg noe som jeg liker, så fortsetter jeg med det samme over lengre tid, så at det blir en 4-7 slike topper i løpet av høsten, vil ikke være overraskende 😉

Selv om jeg strikker mønster, så er jeg ikke like “fan” av å følge mønster på størrelser, så jeg tror nok forhold mellom ermer og bol kan bedres til neste topp jeg strikker i normal størrelse.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For noen dager siden fylte denne unge damen 22 år. Hun har opplevd store traumer i sitt korte liv i Maracaibo, Venezuela. Blant annet da hun som 18-åring mistet babyen sin i løpet av det første døgnet etter keisersnittet hun tok. Den offisielle dødsårsaken var hjertestans, men “alle vet” at dersom sykehuset hadde hatt tilgang på nok kuvøser med respirator, så hadde babyen hennes overlevd.

Hun er en av de venninnen min ble kjent med på fødeklinikken da hun oppholdt seg der i en måned, og de har holdt kontakten siden. De siste månedene har vi innlemmet henne i prosjektet vårt “En dråpe i havet er bedre enn ingenting”, slik at hun, mannen hennes og den nye sønnen deres får mat til livets opphold. Sist gang fikk hun pakken med mat levert på selveste 22-årsdagen sin, og hun gledet seg veldig over det.

Etter hvert som flere og flere venezuelanere har dratt fra landet, så har kriminaliteten/korrupsjonen økt veldig, også når det gjelder de venezuelanske grensevaktene. De vet at mange av de som drar fra Venezuela har med seg penger, for om de har planer om å ta seg videre for eksempel fra nabolandet Colombia til Europa, så må de vise til at de har penger så de kan klare seg for en periode.

For noen uker siden dro et inngiftet familiemedlem av venninnen min fra Venezuela med planer om å dra til USA. På grensen til Colombia ble han stoppet av de venezuelanske grensevaktene. De tok han med på et eget rom for å “sjekke han”. De skjønte at han hadde penger, så de fant frem noen pakker med narkotika og la i bagen hans før de tok bilde av han med bagen.

“Hva vil du si nå”, spurte de han. Han måtte pent fiske frem seddelbunken han hadde gjemt unna og gi den til vaktene for at de skulle la han få dra videre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er en helt vanlig hendelse som venezuelanerne må regne med at skjer med dem. De som reiser har stor sjanse for å bli stoppet og plyndret av de som skulle passet på lov og orden. Både de som reiser ut av landet på denne måten, men også de som reiser fra by til by innad i Venezuela løper en stor risiko for å bli stanset av landeveisrøvere. Tar du buss fra en by til en annen, er det helt vanlig at denne blir stoppet av landeveisrøvere som plyndrer passasjerene før bussen får kjøre videre. Andre stopper biler med å kaste skarpe ting i veibanen så bilene må stoppe med ødelagte dekk. Deretter plyndrer de bilen og de som sitter i den.

I 2014 ble en såpeopera-skuespillerinne i USA, og tidligere miss Venezuela, drept mens hun var på ferie i hjemlandet. Dekkene på bilen til Monica Spear og mannen hennes punkterte og de ble tvunget til å stanse. De var livredde og låste dørene på bilen så ikke røverne skulle komme seg inn, men det hjalp ikke stort. Landeveisrøverne skjøt i stykker vinduene og tok seg inn. Monica og mannen hennes kastet seg over datteren deres for å beskytte henne. De to ble drept, mens datteren overlevde. Siden har de skyldige blitt funnet og dømt til 24 og 26 år i fengsel.

Denne hendelsen skjedde på et tidspunkt da situasjonen i landet ikke ennå var på sitt verste, selv om det var begynt å bli vanskelig, så man kan bare tenke seg forholdene i dag når det gjelder denne utryggheten på veiene i Venezuela.

Bildet er hentet fra en artikkel her: https://www.bbc.com/mundo/noticias/2015/01/150107_venezuela_monica_spear_ano_dp
og er fra AFP.

Her er en artikkel om hendelsen og dommen på engelsk:

https://www.abc.net.au/news/2014-09-24/three-jailed-over-murder-of-venezuelan-beauty-queen/5766844