Som jeg har skrevet i en artikkel tidligere (15. april: “Livredd for motorsykler”), så er de aller fleste venezuelanere livredd når de ser en motorsykkel. De fleste ran blir begått av folk som kjører motorsykkel, slik at de raskt kan komme seg unna. Det er ikke uvanlig å få rettet en pistol mot tinningen med ordre om å gi fra deg mobiltelefonen sin og andre eiendeler.
Dette skjedde også med en gravid dame for et par uker siden. Hun ble frastjålet mobilen av en mann på motorsykkel. Derfor er det ikke rart at hun blir nervøs og er livredd når det kjører en motorsykkel forbi henne. Og her om dagen så hun for seg at det samme skulle skje igjen, bare at denne gangen hadde hun ikke noen telefon å gi fra seg, – hva ville de gjøre da? Skyte henne og barna hennes siden de ikke hadde noe av verdi de kunne ta fra dem???
Ruth, som hun het, hadde gått langt til en fødeklinikk for undersøkelse av fosteret. Hun hadde med seg to sønner på 10 og 16 år. Undersøkelsen viste at det stod bra til med babyen, men at den ikke hadde vokst så mye som den burde. Hun var i syvende måned og babyen burde veid en del mer. Det var i grunnen forventet, siden det hadde blitt lite mat på både henne og barna hennes i det siste. Pengene strakk ikke til og det hørte med til sjeldenhetene at de kunne spise seg mette.
Veien hjem var lang og solen stekte. Enda hadde de flere kilometer å gå. En motorsykkel nærmet seg dem. Ruth skulte mot den, men prøvde å late som om hun ikke brydde seg om den, selv om hun innvendig skalv og tenkte det verste. Det var ikke mer enn et par uker siden den gufne hendelsen der de ranet henne for mobiltelefonen.
Motorsykkelen stoppet. Ruth stivnet til. “Nei, nå skjer det igjen!” Det var to personer på motorsykkelen. En dame og en mann.
“Unnskyld”, hørte hun damen si, men Ruth gjorde tegn til guttene sine at de bare skulle fortsette å gå.
“Vi har noe til dere”, fortsatte damen. “Kan dere komme hit?”
Ruth stanset og så på dem, men beveget seg ikke mot dem. Tvert imot. De tok noen skritt til bakover. “Hva i all verden var det de ville?”
Damen på motorsykkelen var Mariangel fra “Tu Choza Online”. Hun var på utdelingsrunde med noen gavepakker med matvarer til ulike familier, og nå var det en familie de ikke hadde fått tak i. De hadde ikke skrevet navnet til familien på brevet, siden de var usikre på å finne familien, og siden de nå ikke fant dem, hadde Eilyn, venninnen min, gikk beskjed til dem å dele ut den siste pakken med matvarer til noen de så langs veien, dersom de så en mor med barn.
Det kunne ikke vært bedre timing for noen av partene. Ikke bare hadde Ruth barn, men hun ventet også baby om et par måneder. Og siden fosteret var underernært ble denne gaven med mat uvurderlig kjærkommen for henne og familien. En forunderlig opplevelse for dem, til stor hjelp i en vanskelig hverdag.
Les her om artikkelen fra 15. april:
