Her er bilder fra flere av familiene i Venezuela som vi har hjulpet slik at de kan feire en tilnærmet normal jul med både “Pan de jamón” (skinkebrød) og “Hayacas”, som jeg forklarte i DETTE innlegget hva er for noe.

Ønsker du å bidra?
Send meg en mail på [email protected]
for informasjon.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si at Norge er billig, for det er det jo ikke. Men i går opplevde jeg virkelig et billig Norge. Jeg snakker om offentlige transportmidler i Bergen.

Jeg skulle dra på besøk til min gamle far som bor på Tysnes, og det er en lang reisevei fra Vadmyra i Bergen Vest. Jeg tok buss til Bergen sentrum (omtrent 15 minutter), bybanen to stopp til Bystasjonen, buss til Halhjem fergekai (omtrent 40 minutter) og ferge til Tysnes (omtrent 30 minutter). Og hva betalte jeg for hele reisen tur-retur? 80 kroner.

Med ordningen om at man kan reise så langt man vil med buss og bybane innen halvannen time for 40 kroner, så ble dette en positiv overraskelse over hvordan det står til med den offentlige transporten i gamlelandet. På toppen av det hele var det gratis å ta fergen. Kun biler som må betale. Det er virkelig bemerkelsesverdig.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ikke måtte jeg vente lenge heller. Bare på én av de åtte transportetappene måtte jeg vente i 20 minutter på bussen, – ellers var det bare 0-5 minutter å vente på de ulike stedene, så det var også fantastisk.

Så jeg har altså avlagt en avstand på rundt 100 kilometer i dag med rundt 5 timer i reisetid inkludert venting, og har betalt skarve 80 kroner. Og dette attpåtil på 1. juledag, – den vanskeligste reisedagen i året. Det synes jeg er imponerende!

Takket være en god del bidragsytere i Norge og noen i Spania, så har flere familier i Maracaibo, Venezuela, kunnet feire jul med tradisjonell julemat. Vi har kjøpt inn “pan de jamón”, som er et brød med skinke og oliven inni, og ingredienser til å laga “hayacas”. Begge deler er typisk mat for julen, men veldig kostbart for familier i Venezuela å kjøpe, ettersom den humanitære situasjonen og økonomien ikke ser ut til å bedre seg med det første.

“Hayacas” er en rett som oppstod for flere hundre år siden da de innfødte i Venezuela arbeidet for de spanske “koloniherrene” og familiene deres. Restene som var til overs fra “de rikes bord” ble samlet sammen og brukt til å fylle deigmassen som ble laget av maismel. Denne massen ble så pakket inn i bananblader som surres inn med hyssing og kokes.

Det som en gang oppstod som en fattigmannsrett er nå altså den viktigste retten til jul for venezuelanerne. På bildene ser du Yarisol, som en av de vi har hjulpet med ingredienser, tilberede julematen til familien sin.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hjertelig takk til alle dere som har støttet prosjektet vårt som snart nærmer seg to år. Det er til uvurderlig hjelp for mange i Maracaibo, Venezuela. Dersom noen flere ønsker å støtte prosjektet vårt “En dråpe i havet”, så setter vi umåtelig pris på det. Da kan du enten kontakte meg (Linda Sakseide) via Messenger eller på e-post: [email protected], eller du kan selvfølgelig skrive her i kommentarfeltet, – så sender jeg mer informasjon om hvordan det hele foregår.

Ha en fortsatt riktig god jul, alle sammen 🙂

Nå er ikke jeg den som titt og ofte tenner i peisen. Faktisk har jeg kun tent i peisen én gang på de ni årene jeg har bodd i rekkehuset mitt i Spania. Like fullt er det virkelig en egen stemning med knitringen, lyset og varmen som strømmer fra ildstedet på vinterstid, og da særlig i julen.

Men selv om jeg ikke tenner i peisen selv, så forhindrer det meg ikke fra å tegne på et skikkelig koselig julebilde der man formelig lukter ilden fra peisen og kjenner forventningen til barna for hva både julestrømper og gaver vil inneholde.

God jul, alle sammen 🙂

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det blir litt julestemning i Spania også, til tross for at snøen glimrer med sitt fravær. De strålende belyste gatene, trærne og alt annet gjør at man kjenner at det blir jul i år også. Nå skal jeg selv ta turen til Norge i julen for en gangs skyld, så jeg får nok se snø i løpet av dagene jeg skal være i gamlelandet, men det er heller tvilsomt om det blir på julaften. Jeg har nemlig nettopp fått rapport om at den nydelige snøen som hadde kommet i Bergen, regnet bort i dag. Men, men…

Jeg håper på en jul med rolig stemning, og med god tid til å strikke, hekle, tegne og skrive. Jeg ønsker alle andre også en strålende fin julefeiring.

I går tok jeg turen til Mijas Pueblo. Det er ikke første gangen, heller ikke syttende gangen, og langt ifra siste gangen. Den hvite landsbyen ligger 4-5 kilometer oppi fjellsiden her jeg bor, og er den mest fantastiske, koselige og rolige landsbyen jeg vet om. Og at den ligger noen få minutters kjøretur fra huset mitt passer meg midt i blinken. Jeg blir aldri lei av å ta med meg nye gjester dit.

Denne gangen var det en dame fra Chile som skulle bli vist mitt nabolags stolthet, og været kunne ikke blitt bedre etter en hel måned med stort sett et ganske uvanlig plaskregn.

Etter en enkel frokost på en kul og populær “bodega”-kafé og litt sightseeing og shopping, tok vi turen innom verdens største miniatyrmuseum. Jeg har vært der en gang før, for flere år siden, så det var på tide å stikke nesen innom igjen. Med en inngangsbillett på bare 3 euro, er det absolutt verdt det for alle å legge turen innom museet om du skulle være i Mijas pueblo litt sydvest for Málaga.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

“Verdens syv underverker” malt på en tannpirker, en kopi av maleriet “Nattverden” på et riskorn, en bibel på 3-4 centimeter i høyde og et “visdomsord” skrevet på hodet av en spiker er noen av de fantastiske tingene som er utstilt i museet. Mange av tingene kan man studere nøye gjennom lupe, og heldigvis for det, – for ellers hadde man ikke klart å se det som er malt. Hvordan i all verden man har klart å lage alt dette er over min fatteevne, men at det har tatt en god dose med tålmodighet er helt sikkert.

Hvert år i desember er det duket for at alle i personalet på skolen får sin egen nissevenn. I år er intet unntak. Tidligere år har jeg virkelig hatt fantasien på plass og laget morsomme ablegøyer, eller nissestreker, mot den jeg har trukket. I år har jeg ikke hatt helt den samme piffen til å finne på ting. Men det har likevel vært gøy å se hvilke nissestreker jeg og andre “har blitt utsatt for”.

Som for eksempel at assisterende rektor ble “frastjålet” kontorstolen sin helt i starten av måneden. Han har fortsatt ikke funnet den, men i går på fellestid ble vi presentert for en video av stolen mens den var på vandring rundt på skolen. Det var så utrolig morsomt laget, og jeg lo høyt. Makulert papir som snø er tydelig veldig populært, og flere har fått pultene sine dekorert med dette, i tillegg er ting limt fast til kontorpulten og bilder av ansatte hengt opp som julepynt på juletreet, så fantasien til kollegaene mine har blomstret.

Selv har jeg hatt en nissevenn som ikke har gjort de aller verste ablegøyene. Egentlig bare ganske koselig, og litt morsomt. Første desemberdagen var det hengt opp A4-ark med bilde av meg med nisselue osv rundt om på hele skolen. Vedkommende trodde kanskje jeg skulle bli flau, men det skal nok mer til for å sjenere meg 😉 Videre fikk jeg en stor, koselig julenisse festet på frontruten på bilen. Jeg flyttet den over til sidevinduet for at ikke sikten skulle forstyrres, men da jeg kjørte av gårde, flagret den sånn på sidevinduet at jeg måtte stoppe og feste den på bakruten før jeg kjørte ut på motorveien. Siden har jeg ikke sett snurten av julenissen. Det er godt mulig han hoppet av i fart da vi kom opp i fartsgrensen 120km/t.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Noen sjokolader, en liten julestjerne-blomst og et duftlys har det også blitt, men den største nissestreken oppdaget jeg nok i morges. Da hadde nissevennen min lagt mose med snø på kateteret mitt i klasserommet, – oppå alt rotet mitt selvfølgelig. Jeg er jo ikke så flink til å holde arbeidsplassen min ryddig og tom. På mosen var det en søt liten julekrybbe, så det var skikkelig koselig. Elevene ble så klart nysgjerrige på hva dette var, og jeg måtte forklare hva vi voksne holder på med nå i julemåneden.

Da vi etterpå skulle fortsette med å lære oss klokka og jeg trengte tavlen til å skrive på, dro jeg opp lerretet som henger foran tavla. Elevene begynte straks å peke, rope og le.
“Linda, du er på tavla”, sa de.
Og jammen var jeg det. En hel haug med de samme bildene som tidligere hang på arbeidsrommet vårt osv hadde nå blitt festet på tavlen. Da vi senere skulle ha litt tegnetid, spurte elevene om de kunne få tegne på meg, og selvfølgelig kunne de det. Det ble mange Lindaer med både bart og skjegg.

Det er ikke mange dagene igjen. Tirsdag skal det avsløres hvem nissevennen vår er. Jeg har foreløpig ingen peiling, men skal nok klare å gjette på et par navn likevel.

Jeg gjennomførte som planlagt live-sending på Facebook klokken 17.00 i dag i forbindelse med loddtrekning av det heklede hjerteteppet jeg har laget. Det kom inn 5550 kroner på loddsalget fordelt på 39 unike personer som har kjøpt lodd, så det var spennende å finne ut av hvem som ville stikke av med premien til slutt.

Jeg trakk først ut syv lapper for å gjøre det ekstra spennende, og det var gøy at et par av de som hadde kjøpt lodd og som fulgte trekningen live, ble trukket ut blant de syv. Dessverre nådde de ikke helt opp. Vinneren hadde kjøpt flere lodd, og to av loddene hennes ble trukket ut blant de syv, så sjansen hennes var større enn de andre til å vinne, og til slutt ble det altså Maria Espegard Holst som vant.

Hvis du ønsker å se trekningen jeg hadde hjemme i stuen min, så kan du klikke her.

Det er koselig med jul. Med huset pyntet i rødt, gull og glitter, og med både levende lys og LED-lys, blir det “stemning i heimen”. Et lite juletre laget på juleverksted, Betlehemsstjernen i vinduet og røde julekuler som glinser sprer glede og ro rundt seg. Stresset forsvinner og freden senker seg når alt er på plass. Julekrybben laget av en 11-åring som jeg fikk til jul for omtrent 25 år siden er selvskreven, – den må frem hvert eneste år. Det samme må jule-løperen jeg broderte da jeg hadde sommerjobb i en suvenir-/strikke-/brodeributikk som ung i Bergen.

Også den broderte julepost-holderen får sin plass på veggen, selv om det blir begrenset med julekort i disse digitale tider. Noen kort blir det faktisk hvert år likevel. Det er fantastisk at venner og familie i Norge tenker på meg i juletiden, til tross for den lange avstanden og så lite kontakt man har med hverandre til vanlig. Selv har jeg ikke skrevet julekort på mange år, og i hvert fall ikke siden jeg flyttet til Spania. Men det var en periode jeg skrev minst 30 julekort hvert år. Det var virkelig koselig. Så det er helt klart at jeg absolutt setter pris på de kortene jeg får. Jeg burde kanskje ta opp igjen den tradisjonen? Vi får se om jeg husker på det til neste år. Nå er det nok litt for sent å starte, – særlig siden det er så mye som skjer.

Ja, jul blir det hvert år. Men julefreden senker seg ikke her hos meg når jeg bare sitter og stirrer på julen som venter i boksen. Til aksjon!

Hjertelig takk til de som har kjøpt lodd av meg til inntekt for trengende venezuelanere. Dessverre har jeg ikke fått solgt nok lodd ennå til at det blir trekning på mandag (5. desember) direkte på Facebook kl. 17.00, men jeg håper at denne lille påminnelsen hjelper på.

Se påminnelses-videoen som ligger på Facebook ved å klikke her.

50 kroner per lodd (eller 5 euro).
Vipps til Eldrid: 90120115 eller
Bizum til meg (i Spania): 655558743

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers