Endelig egen konto til “Una Gota en el Océano”

Etter at vi for over to år siden startet prosjektet “En dråpe i havet er mer enn ingenting” har vi endelig fått konto til stiftelsen som ble offisielt stiftet høsten 2022 med det spanske navnet “Una Gota en el Océano”.

Nå kan endelig bidragsgiverne våre sende penger direkte til stiftelsen i stedet for til min private konto. Da blir det mer orden i sakene.

Vi hadde avtale i BBVA, en spansk bank, fredag klokka 12, og en times tid senere var alt i orden. Nå gjenstår bare å vente på bankkortet, men kontoen er klar til å ta imot bidrag.

For de som ikke har fått det med seg, så er “Una Gota en el Océano” en stiftelse der vi hjelper trengende familier i byen Maracaibo i Venezuela hovedsaklig med mat. De humanitære forholdene i landet er kritiske, og middelklassen finnes ikke lenger. Nå er det bare ekstremt rike og fattige.

Når en lærer kanskje tjener 10 dollar i måneden og en kilo ris koster 1-2 dollar og en kylling koster 3-4 dollar, så er det helt klart umulig for de fleste å ha et godt kosthold. Mange leter i søppelet etter mat, og ellers lever de så vidt på pasta og ris, mens proteiner kan de se langt etter.

Hvis det er noen som ønsker å støtte prosjektet, så kan dere sende en e-post til: [email protected]

Da vil jeg kontakte deg og gi deg mer informasjon, blant annet om at du får bilde/video av familien som får glede av maten du betaler for.

Eller om du bare ønsker å støtte uten noe videre informasjon og tilbakemelding, så er kontonummeret med IBAN:

ES90 0182 7115 5102 0165 4745

Bic/Swift:

BBVAESMMXXX

Navn på kontoen:

ASOCIACION UNA GOTA EN EL OCEANO

 

 

 

“Solbrillegate” – Hva hadde jeg gjort?

Det har vært mye snakk om Bjørnar Moxnes og “solbrillegate” i nyhetene og på sosiale medier det siste døgnet. Jeg ønsker ikke å uttale meg noe særlig om det som skjedde, men velger heller å dele min egen tilsvarende erfaring fra et par uker tilbake…

Jeg var altså på matvarebutikken Mercadona her i Fuengirola for noen uker siden. Jeg hadde lagt to svære handlenett oppi handlekurven og jeg plasserte alle varene oppå disse nettene mens jeg gikk rundt i butikken og plukket varer fra hyllene. Da jeg kom frem til kassen og la varene på båndet, overså jeg en liten Cola Zero-flaske som hadde rullet seg seg innunder handlenettene.

Jeg oppdaget det ikke før jeg skulle ta ut de fulle posene av handlevognen ved vognens “parkeringsplass” like utenfor butikken. Jeg skvatt skikkelig, men det var ikke tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg trillet vognen rett inn i butikken igjen, smilte, og fortalte spøkefullt til kassadamen at jeg hadde “prøvd å stjele” fra henne. Hun lo hjertelig og virket forbauset, men også glad, over ærligheten. Jeg betalte for flasken og gikk med hevet hode ut av butikken.

Rett skal være rett. Jeg vil ikke gjøre meg til tyv, om det så er for en liten tyggispakke eller for en iPhone. Så kan noen kanskje tenke at; “jammen, ingen hadde visst om det, – ingen hadde oppdaget det om du bare hadde puttet flasken i nettet og dratt hjem”.

Jo, JEG hadde visst om det.