I det siste har jeg blitt helt hekta på hekling. Når jeg først blir hektet på noe, så blir jeg det til gagns. Jeg så en venninne av meg holdt på å hekle et babyteppe med noen utrolig søte hjerter på, og dermed var det gjort. Nå, nesten tre måneder senere, er jeg nesten helt i mål med fem babytepper og ett stort sengeteppe til enkeltseng.

Etter en stadig utsatt skolestart, kom de tolv barna vi har hjulpet med skoleutstyr og uniform endelig i gang med årets skolestart rundt den 18. oktober. Men skolegangen deres er kraftig begrenset både på grunn av Covid-19, men like mye på grunn av manglende lærere i landet. Veldig mange høyt utdannede mennesker har forlatt Venezuela de siste årene, mange av disse lærere for både store og små barn.

Mitt lille “fadderbarn”, Benjamin, går på skolen kun én dag i uken. Jeg synes det virket ekstremt, men siden han bare er 3 år gammel, så går det vel greit, tenkte jeg. Det er ikke så mye man går glipp av, og strengt talt synes jeg vel at man kan vente til barna er både 5 og 6 år før de starter med skolegangen. Det er flott at de kan få utfolde seg i lek hjemme med søsken, venner og andre familiemedlemmer. Men da jeg hørte at samme gjelder for de andre, blant annet de tre guttene Javier, Jesús og Isaac på 13, 12 og 7 år, så må jeg si at jeg ble rimelig rystet.

De går på skolen, får undervisning av en lærer i noen timer, og så får de med seg oppgaver hjem som de må gjennomføre og ta med seg tilbake på skolen uken etter. Det er helt klart at kvaliteten på skolegangen deres er ekstremt mangelfull. Likevel er det uansett viktig å gjøre det beste ut av situasjonen. De har noe å gå til, de får møte andre barn, og de får forhåpentlig litt kunnskap og ferdigheter med seg på ferden gjennom barndoms- og ungdomstiden til tross for en meget begrenset skolegang dette året.