Jeg er ikke typen til å kjede meg, og nå har jeg fått meg enda en ny “hobby”. Jeg har begynt å tegne digitalt på iPaden. “Procreate” heter programmet, eller appen om du vil, og det er utrolig hvor mye kult man kan gjøre med noen ekstra hjelpemidler.
Jeg har allerede tegnet en hel masse. Med utgangspunkt i ekte digitale bilder kan man gjenskape innholdet med tegning på en enkel måte, og jeg har allerede tegnet alle årets elever jeg har i klassen. Ikke alle tegningene er like gode, men det er mulig å se hvem de aller fleste er.
Tegningen jeg velger å dele i dette innlegget er ikke en av elevene mine, men en tegning jeg er ekstra fornøyd med. Jeg satt og skulle drodle litt med tanke på å tegne hovedkarakteren i en barnebok jeg holder på å skrive. Jeg ser for meg at hun ser slik ut, men dersom jeg går for at boken skal ha mange tegninger, så må jeg forenkle tegningen veldig. Det har jeg også gjort, men det hele er på planleggingsstadiet ennå, så jeg deler ikke dette ennå.
Flere av dere har sikkert fått med dere at jeg for noen dager siden var på besøk hos Kari, vår felles bloggvenninne. Hun skrev et innlegg om besøket, og det finner dere her.
Først om fremst vil jeg takke henne for å hjelpe meg tilbake til litt inspirasjon og skriveglede. Hun hørte og kom med konstruktive tilbakemeldinger på en kort barnebok jeg har skrevet. Ja, for selv om skrivesperren har herjet de siste månedene, så har jeg heldigvis klart å få skriblet ned et par fortellinger for barn.
De som kjenner meg godt vet at jeg ikke har veldig mye til overs for blomster og planter. Ja, blomster kan være fine å se på, men det er ikke noe jeg selv ønsker å ha i hus, for jeg klarer ikke å ta vare på dem. Likevel ble det flere bilder av både blomster og busker da Kari og jeg tok en liten vandring på området der hun bor. Særlig en type rose ble vi litt satt ut av. Den var nesten svart og vokste direkte opp av en gren. Jeg tror aldri jeg har sett noe så fascinerende før når det gjelder blomster.
Det var tydelig at Kari har mye erfaring i å få gode blinkskudd. Hun ofret nærmest liv og lemmer for å få de beste bildene 😉 Hun klatret på murene, og et lite øyeblikk ble jeg litt engstelig for at hun skulle forvandle seg til Spiderman og forsvinne opp murveggen for å redde noen pjuskete blomster som hang med hodet utenfor den øverste terrassen. Hun holdt seg heldigvis i skinnet og med beina på landjorda.
Det er koselig å kunne samtale om felles interesser, og der har vi skrivingen, både av blogg og av bok. Samtidig tror jeg kanskje jeg har klart å påvirke Kari bitte litt i retning av å finne frem heklenålen og strikkepinnene. Gleder meg til neste gang, Kari.
Hva skjer med at jeg stadig tar meg lange pauser fra bloggen? Hvorfor har jeg skikkelig skrivesperre i ukesvis? Svaret er nok sammensatt, men først om fremst tror jeg det handler om at det er vanskelig å bruke tid på bloggen når jeg heller ikke får til å skrive på boken jeg holder på med. Det er liksom ikke “fair” å bruke tid på noe så “trivielt” som blogg når jeg skulle ha brukt tid på “Lysets barn”, boken om venninnen min fra Venezuela.
Samtidig er det vel også sånn at når man først har skrivesperre, så nytter det ikke å presse frem ordene, selv om en del forfattere sverger til “morgenskriving”. Det handler om å rable den 3-4 sider med tekst tidlig om morgenen uten å tenke på innholdet. Man kan kalle det for oppvarming til selve skriveøkten senere som betyr noe. Det høres veldig smart ut, lik en håndballspiller som må løpe i gang kroppen og sveive på armene for å være klar til kamp. Men jeg har fortsatt til gode å ta opp pennen og bare la ordene løpe fritt over arket tidlig om morgenen.
Men jeg har da gjort andre ting når jeg ikke har skrevet. Jeg har strikket flere barnegensere i Marius-mønster, jeg har fullført et “hjerte-teppe” som jeg har loddet ut til inntekt for Venezuela og jeg har begynt på et nytt av disse teppene. Så det er ikke det at jeg har vært lite produktiv. Det har bare vært på andre områder. Faktisk kom det inn over 11 000 kroner til prosjektet vårt.
Men la oss håpe at jeg nå kan komme inn i en litt ok rytme igjen, der jeg i hvert fall får skrevet et innlegg eller tre i uken. Det burde være overkommelig, til tross for at det er nærmere to måneder siden forrige innlegg.
