Nå har jeg i hvert fall sittet noen morgener på terrassen og gått gjennom kommentarer fra redaktør og kuttet og endret både her og der i manuset. Det er ikke snakk om en redaktør fra forlag altså, – så langt har jeg ikke kommet. Det er i forbindelse med årsstudiet til Forfatterskolen online som jeg meldte meg på i februar. I studiet inngår det mye tilbakemelding fra redaktør, og det er gull verdt, særlig for en så uerfaren “forfatter” som meg.
“Forfatter”… Det er skummelt å bruke dette ordet om meg selv. Jeg har ikke gitt ut en eneste bok, og hvem vet om det jeg skriver blir bra nok til utgivelse? Så hvordan våget jeg å bruke dette ordet om meg selv? Det å sette ordet i hermetegn hjelper litt på samvittigheten, men strengt tatt burde det ikke vært nødvendig, for forfatter er ingen beskyttet tittel. Men jeg kjenner meg likevel som en inntrenger i bøkenes verden når jeg velger å skrive om meg selv at jeg er “forfatter”. Skribent kan jeg gå med på. Jeg har tross alt skrevet mange artikler og noen reportasjer i noen magasiner og online. Selv om det ikke har vært en betalt jobb, så har jeg like fullt skrevet disse innleggene. Men det er stor forskjell på å skrive en to-siders reportasje og en bok på 300 sider.
Det er virkelig krevende å skrive en hel roman. Det er ikke bare å skrive ned hendelsene akkurat slik de foregikk. Nei, da blir det ikke dramaturgisk bra, det blir for mange personer, enkelte hendelser er uvesentlige, og kanskje rett og slett forvirrende, når det gjelder å skape god lesing for leseren osv. Synsvinkel, hvem er hovedperson, er det flere hovedpersoner, – husk å ikke hoppe fra hode til hode i samme kapittel, da blir det krevende for leseren å holde følge.
Jeg holder på å lære om alt dette samtidig som jeg endrer på manuset mitt, og det er interessant å se at når jeg nå leser min egen tekst, så skjønner jeg hva redaktøren mener. Ikke at jeg allerede mestrer dette til fulle, men jeg er mer observant, og noen ganger gremmes jeg over det jeg har skrevet. Jeg ser at det ikke er “bra nok”. Det blir for mye “tell” i stedet for “show”, og jeg hopper fra hode til hode som en frosk hopper fra liljeblad til liljeblad i en dam. Men med godt og konsentrert arbeid fremover, så skal jeg klare å fullføre dette arbeidet. Det er en stor jobb jeg har foran meg, men jeg skal stå i det. Om det så blir den eneste romanen jeg skriver, så skal jeg fullføre den.