Hjerneskadet av svinebakterie

I midten av november ble jeg kontaktet på Messenger av en ung dame fra Venezuela som virkelig var i stor nød for familien sin. Mannen hennes, som var den eneste som hadde arbeid, hadde blitt smittet av en “svine-bakterie”, og den hadde angrepet hjernen. I Venezuela har man ikke like god kontroll av kjøtt som det man er her i Europa, og man kan risikere å bli smittet av den farlige bakterien.

Heldigvis er det få som blir så hardt rammet, men mannen til denne kvinnen er altså en av de få som har vært uheldig og blitt veldig dårlig. Faktisk i den grad at han er både sengeliggende og hjerneskadet. I starten ønsket hun hjelp til medisiner og bleier til mannen. Om det var mulig trengte de også mat til familien ettersom mannen hennes nå ikke kunne jobbe, og dermed mistet de det lille inntektsgrunnlaget de hadde. Med 4-5 barn å brødfø, er det opplagt at det blir enda vanskeligere å få tak i det de trenger av mat for å overleve.

Det tok litt tid før vi klarte å hjelpe dem. Vi fant bleier som var altfor dyre, så vi måtte lete etter andre alternativer, samt at vi ikke hadde “nok” bidragsytere. Mannen var innlagt på sykehus en stund, men etter hvert ble han sendt hjem. Det er ikke mer de kan gjøre for han på sykehuset. Familien håper og tror at han kan bli frisk igjen, men situasjonen virker veldig håpløs, så jeg tror det eneste å gjøre er å be til Gud om hjelp i denne vanskelige situasjonen.

For å unngå liggesår, hadde de behov for en “anti-liggesår”-madrass til han. Etter litt leting fant vi en pent brukt madrass som vi fikk kjøpt for 50 euro. Takket være et par bidragsytere fikk vi endelig sendt av gårde noen pakninger med bleier til han og mat til familien. De var umåtelig takknemlige for hjelpen som plutselig kom på døren.

Da madrassen dukket opp, kom i tillegg naboene til og jublet på deres vegne. Alle vet om deres behov og de vanskelighetene de lever under, så det var tydelig stor omsorg og glede å oppleve fra naboene.

Bildene i innlegget er fra denne familien. Familien har også sendt oss bilder av den hjerneskadete mannen, men av hensyn til han og familien publiserer jeg ikke dem. Det er veldig sterke bilder, så av respekt for mennesket, lar jeg være å videreformidle dette.

Jeg har klippet bort mannen som ligger i sengen. Her er familien med madrass og bleier. For å prøve å unngå annen smitte som lett kan gjøre han enda dårligere, bruker de munnbind i hans nærvær.
Endelig fikk vi tak i en “anti-liggesår”-madrass til den unge mannen som er fullstendig sengeliggende.

Gullkorn og “lover” – 11

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

ASLAUG BRAATHENS FOTOLOV:

Folk ser alltid best ut på de bildene der de er minst lik seg.

SIGURD STOKKES LÆRELOV:

Det er aldri for sent å lære, – det er derfor de fleste utsetter det.

SVEENS ABSOLUTTE DEMENTI: 

Uansett hva dere la i det jeg sa, var det ikke det jeg mente.

GLORIA STEINEMS TALELOV:

Når du har mest å si, har du minst tid.

GOLDA MEINS LOV:

Det første en diplomat må lære, er å holde kjeft på mange språk.

FREDSLOV:

Vi skal ha fred, om vi så skal sloss for den.

PERSPEKTIVLOVEN:

For å sette ting i perspektiv: Det som gir oss panikkfølelse i dag, er det skolebarna vil gjespe til i historietimene om femti år.

BANKFUNKSJONÆRENS MOTTO:

Uttak er verdens lønn.

OSCAR WILDES LIVSLOV:

Jeg kan unnvære alt, unntatt luksus.

SJEFSLOVEN:

Det første en bør lære på en ny jobb, er å gjenkjenne sjefens stemme.

 

Uvanlig turistattraksjon

I Spania gjør de seg virkelig flid med de mange rundkjøringene som finnes overalt. Når du kjører gjennom hvilken som helst by, stor eller liten, så vil du uten tvil bli både fascinert og imponert over alt arbeidet som er lagt ned i å utsmykke rundkjøringene. Rundkjøringene i Benalmádena og Fuengirola er ingen unntak. På vei nedover gatene i Benalmádena passerer du rundkjøringer med svære sølvkuler, kobberkule, lotusblomst og små vindmøller.

I Fuengirola er det statuer blant annet av hester, en fargerik pyramide og en irrgrønn liten bil, er det en Mini-Morris, tro? Det rett og slett bugner av kunstneriske rundkjøringer overalt. Men den flotteste av dem alle befinner seg midt mellom Benalmádena og Fuengirola, langs kystveien. Når du kommer kjørende sørover mot denne rundkjøringen, så kan du lure på om du allerede har ankommet Afrika.

Midt i veien, altså i hele rundkjøringen, spaserer det et dusin små og store elefanter på vei mot savannene for å beite. Det er et mesterverk av et kunstverk, – elefantene er virkelig naturtro og de er laget i naturlig størrelse. Hvordan man har kommet på den idéen å plassere denne store familien av dette gedigne dyret i en rundkjøring, vet jeg ikke. Det er mulig jeg bør gjøre litt “research” for å finne bakgrunnshistorien for dem. Jeg har prøvd å slå opp på internett, men uten hell. Så jeg bør nok oppsøke hotellet “Holiday World Village Hotel” for å få den historien. Rundkjøringen er nemlig plassert ved innkjørselen til dette luksuriøse hotellet som blant annet har sitt eget “badeland”. Hvis jeg finner ut av dette, så skal jeg lage et egen innlegg om denne spektakulære rundkjøringen og dens “historie”.

Nå får du nøye deg med å nyte disse bildene så lenge…

Lotusblomst i Benalmádena, like nedenfor Den Norske Skolen Málaga.
Den store elefant-familien langs kysten. Ligger på Benalmádenas side, men ikke langt fra Fuengirola.
Svære sølvkuler, i tillegg til en julekule nå like etter jul. I Benalmádena, rett ved DNS Málaga.
“Los molinillos”, de små vindmøllene. Denne ligger langs kysten i Benalmádena, like nedenfor Palomaparken.
Ved hovedavkjørselen på motorveien til Fuengirola. Solsikke på spansk er GIRAsol, – og FuenGIROLA, solens by, er nok inspirasjon til å velge denne figuren.
Hester med fontene, omtrent i sentrum av Fuengirola.
Denne obelisken står midt i Fuengirola sentrum.
Denne fargerike pyramiden møter du på vei fra motorveien og ned mot Fuengirola sentrum.
Ved Feriaplassen i Fuengirola finner du denne statuen.
Denne morsomme lille bilen er plassert i starten av Fuengirola når du kommer kjørende kystveien inn mot sentrum.

Så var jeg veldig syk da…

Jeg skrev i forrige innlegg (i går kveld) at dersom jeg legger meg før midnatt, så må jeg være syk. I går la jeg meg faktisk i sengen før klokken 23. Det er lenge siden har skjedd… Jeg sovnet ikke med en gang. Måtte lese noen sider om “Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” først. Men det gikk ikke lang tid før øynene gikk i kryss, – og da var vi i gang igjen. Jeg “skulle bare” lese ferdig ned til neste gode avsnitt. Men jeg duppet av og måtte lese de siste linjene om og om igjen, akkurat som jeg måtte spole på TVen kvelden i forveien. Begynner jeg å ane et mønster? Hvorfor ikke bare legge seg til å sove med en gang, når jeg tilsynelatende er så trøtt at jeg vil slokne tvert likevel?

Til slutt fikk jeg lest ferdig og lagt meg til å sove. Fortsatt var klokken ikke engang halv tolv, så nå var jeg “virkelig syk”. Legge meg før midnatt? Det har ikke skjedd på aldri så lenge. Men når “Helene Harrysdatter” skrev i kommentarfeltet: “Håper du blir “syk” og kommer deg tidligere til sengs i kveld da”, så tenkte jeg at jeg skulle ta oppfordringen hennes. Takk for “dytten” 🙂

Men hva skjedde da i “andre enden”? Jo, jeg våknet av meg selv klokken 03.10, ganske lys våken. Jeg følte det som om det var i 6-7-tiden, men nei. Det var altfor tidlig å stå opp. Midt på natten. Det var galskap. Så jeg la meg til å sove igjen. Omtrent hver halvtime våknet jeg igjen og lurte på om det var en skapelig tid å stå opp på, hvilket det altså ikke var. Men da klokken ble 04.30 gadd jeg ikke mer av denne “tvangs-sovingen”. Da stod jeg like godt opp og tok meg en dusj. Jeg fikk heller starte dagen tidlig. Om ikke annet, så fikk jeg i hvert fall kommet tidlig i gang med dette innlegget.

 

Skal bare se ferdig først…

Jeg fatter ikke hvorfor jeg er så trøtt hele tiden. Eller… Ikke hele tiden. Men på uvante tidspunkt. Jeg har aldri vært blant dem som legger seg tidlig. Er jeg i seng før midnatt, så er jeg syk, har pleid å være en kommentar jeg tyr til. Vanligvis er klokken nærmere ett før jeg kryper til køys.

Slik er det også nå for tiden. Selv om jeg sitter oppe og halvsover i sofaen, så er det nesten som om jeg bare ikke kan gå og legge meg tidligere. Jeg er stuptrøtt og sliten etter jobb, og sitter i sofaen og strikker og ser på TV eller leser innlegg fra andre bloggere og så videre i løpet av kvelden. Jeg holder meg noen lunde våken, men kjenner at det hadde vært best og lagt seg i sengen for å sove ordentlig.

I går kveld nådde jeg toppen av dumskap… Jeg hadde ikke fått med meg Farmen-episoden, og det måtte jeg jo, så da spolte jeg tilbake for å se denne. Klokken var vel rundt 23 da jeg startet å se den, men ettersom jeg stadig duppet av og måtte spole tilbake for å få med meg det jeg hele tiden gikk glipp av, så varte det og rakk før jeg kom gjennom. Jeg kom rett og slett ikke ordentlig gjennom våken, fordi søvnen tok meg stadig vekk. Da klokken var ett satt jeg og sov og hadde gått glipp av hele den siste halvtimen. Da gav jeg opp. Det fikk være nok dumskap. Hvorfor kan jeg ikke bare gå og legge meg som andre normale mennesker og se dette ferdig i morgen? Det er helt sprøtt hvor firkantet jeg skal være i å se ferdig ting først…

Jeg sovnet som en stein da hodet datt ned på puten. Men fire og en halv time senere våknet jeg igjen, lys våken. Slik har jeg våknet hver morgen denne uken, både en og to timer før vekkerklokken er innstilt på å vekke meg. Det er mulig dette bare er et alderdomstegn, – at jeg trenger mindre søvn enn før. Selv om… Det stemmer vel ikke at jeg trenger mindre søvn, – bare at fordelingen på døgnet burde fordeles mer jevnt, virker det som.

La oss se om jeg kan være fornuftig i dag og legge meg før midnatt. Selv om jeg da etter eget utsagn er syk…

Gullkorn og “lover” – 10

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

ALDOUS HUXLEYS LOV:

Den medisinske forskningen har gjort så fantastiske fremskritt at det praktisk talt ikke finnes friske mennesker mer.

DIAGNOSELOVEN:

Et friskt menneske er et menneske som er dårlig undersøkt.

HILDE STUELAND BJØRKES SYKEHUSLOV

Du skal ha god helse til å overleve et sykehusopphold.

VESLEMØY KJENDSLIS NYHETSLOV:

En god nyhet blir bedre jo verre den er.

RONALD JENSENS KANTINELOV:

I det øyeblikket man tar i et rundstykke med fingrene, får man lyst på et med annet pålegg.

BJØRG TILLERS FORELDRELOV:

De som ikke har barn, vet ikke hvor godt det er når de har lagt seg om kvelden.

LYVELOVEN:

De som mener det er OK med hvite løgner, blir etter kort tid fargeblinde.

FRIESTADS LOV:

Problemet med å være beskjeden er at ingen tror deg når du skryter av det.

STEFFEN LIDAHLS LETELOV:

Når man leter etter noe, finner man alltid det man lette etter forrige gang.

NØKLELOVEN:

Nøklene ligger alltid nederst i vesken.

 

Tidligere innlegg med gullkorn:

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-9.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-8.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-7.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-6.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-5.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-4.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-3.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover-2.html

https://lindasakseide.blogg.no/gullkorn-og-lover.html

Hvor er Gryende? – del 2

Jeg kan ikke slå meg til ro. Det er fortsatt et mysterium hva som har skjedd med Gryende. Jeg har lest noen innlegg fra andre bloggere de siste dagene, men husker ikke om jeg har lest noen av Gry sine. Jeg pleier som regel å se på innleggene som legger seg på forsiden og velger ut ifra dem hvilke som tiltaler meg og som jeg ønsker å lese, og jeg husker som sagt ikke om jeg har sett innlegg fra Gryende her i det siste.

Når jeg nå ikke kan klikke verken på lenken til bloggen hennes eller jeg finner et innlegg av henne på forsiden, så må jeg aktivt skrive inn “adressen” hennes i søkefeltet, “gryende.blogg.no”. Der er jeg inne på siden hennes. Hm… Hun har ikke lagt ut noe innlegg siden 16. januar, altså på søndag. Det ligner ikke henne. Dette kan selvfølgelig være årsaken til at hun har ramlet ut av listen, men samtidig er det helt “ute av karakter” for Gryende ikke å poste et eneste innlegg på mer enn to hele dager.

Jeg håper det ikke har skjedd henne noe, – eller… Jeg håper at dersom det har skjedd noe, så er det med positive fortegn. At hun har vært på en reise et sted og ikke har hatt anledning til å skrive, kanskje på fjelltur eller hyttetur uten internettilgang? Jeg er sikker på at dette må ha sin naturlige forklaring, men likevel… Jeg savner å se navnet hennes på listen, og helt rolig blir jeg nok ikke før hun igjen hamrer løs på tastaturet med sine meningers mot, samt deler tips og råd med oss andre bloggere.

 

Hvor er Gryende???

Jeg våkner “Gry”-tidlig, slik jeg har gjort hver dag i flere uker. Jeg fisker frem mobilen og tar en titt. Klokken er fem og jeg føler meg lys våken. Som mange (om ikke alle) av de andre bloggerne, har jeg fått som vane å sjekke dagens listeplassering. Jeg har ikke noe annet mål enn å holde meg inne på listen over de 100, men det er klart det er gøy å se om man har havnet litt høyere opp enn vanlig. Ofte har jeg en viss peiling på hvordan det ligger an.

Jeg begynner bakerst på 81-100 som vanlig. Der står jeg ikke. Plass nummer 60, – helt greit. Hadde kanskje trodd jeg ville havne litt lenger opp, men det går bra. Jeg beveger meg fremover på listen. Jeg har lagt meg til vanen også å sjekke hvordan det ligger an med Gryende og Bunny Trash. De ønsker sterkt å holde seg inne på topp-20, og har klart det i lang, lang tid. De jobber iherdig med målet og det har gitt resultater. Men i går, hvis jeg ikke husker feil, hadde Gryende falt ut av den øverste listen og havnet på 21-40 for første gang på aldri så lenge.

Hvor er Gryende i dag da? Jeg finner ikke navnet hennes verken på den første eller den andre listen. Har hun ramlet helt ned til rundt plass 50? Nei, jeg finner henne ikke der heller. Hun har rett og slett falt helt ut av listen. Hun er ikke med på topp 100-listen. Det kan ikke stemme. Noe må være galt. Det må være en “bug” i systemet. Gry kan umulig ha lagt ned bloggen, – det ser jeg på som like sannsynlig som klisjeen om at det kan snø i Sahara.

Men hva har skjedd? Bunny Trash har fått sin forventede plassering som nummer 12, men om jeg leter aldri så lenge, så finner jeg ikke Gryende på listen. Jeg scroller opp og ned flere ganger, men ingen Gryende å se. Det må være en “bug”. Jeg kan ikke skjønne noe annet.

Her om dagen opplevde jeg en “bug” på navnet mitt. Jeg hadde på følelsen at jeg ville havne på sånn rundt 70-80, men da jeg så på listen på mobilen var jeg på 100. plass med over 150 lesere. Det var merkelig at et såpass antall lesere havnet så langt nede. Men da jeg “refreshet” listen, så ordnet det seg, – det ble omtrent plass 74, som forventet. Så nå skal jeg “refreshe” listen, og så får vi se, – kanskje Gryende er helt i toppen likevel?

Men nei, nå har jeg “refreshet” og fortsatt ingen Gryende… Har hun skiftet navn på bloggen sin? Lite sannsynlig. Men hva har egentlig skjedd? Hun som har vært så flink til å gi oss andre tips og råd til hvordan holde på lesere og jobbe for å holde seg inne på listen. Hun har ikke spart på sin kunnskap, men vært raus og hyggelig med sine med-bloggere. Hva har skjedd?

Det er fortsatt mørkt ute. Men jeg håper at, etter hvert som dagen “Gryr”, så vil dette mysteriet finne sin løsning. Hun kan ikke bare forsvinne sånn i løse luften…

Jeg er ingen hestejente

Jeg er ingen hestejente. Faktisk er jeg ikke et “dyre-menneske”. Men skal jeg velge hvilke dyr jeg liker best, så må det bli katt og hest. Da jeg var liten prøvde jeg å ri et par ganger og det var gøy, men det var ikke noe jeg oppsøkte på egenhånd. Jeg holdt meg til håndball og idrett generelt. Ikke at vi heller hadde hatt råd til at jeg skulle få ridetimer. Det var altfor dyrt. men det var ikke aktuelt for meg heller.

Søsteren min derimot var veldig glad i hester. Hun holdt Penny-bladet, mens jeg sverget til Boing, fotballbladet. Hun fikk også innpass i en stall og dro stadig dit for å være sammen med hestene. Ikke at vi hadde råd til ridetimer til henne heller, men hun ordnet seg slik at hun hjalp til i stallen med måking, strigling og alt som kreves, og dermed ble hun belønnet med å få seg en ridetur i ny og ne. Det kunne aldri jeg funnet på. Jeg har alltid vært altfor “fisefin” når det gjelder møkk og det å arbeide med å stelle dyr osv.

Men her i Spania fikk jeg en fin opplevelse for en del år siden. Noen “håndball-venner” av meg i Granada har hester. De driver blant annet med opplæring av dressurhester, kjøp og salg av hester, og en dag fikk jeg bli med og se på hestene. Jeg fikk prøve å ri en av hestene rundt og rundt i en innhegning, men det var ganske skummelt, synes jeg. Da vi senere tok oss en ridetur, ble jeg trygt plassert i en vogn bak en liten ponni med egen sjåfør, mens vennene mine satte seg på hesteryggen. Det var helt greit for meg. Jeg var altfor gammel til å ramle av hesteryggen, så det føltes helt riktig å holde følge med dem fra den lave vognen.

 

 

 

Gullkorn og “lover” – 9

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

Terje Johansens lov:

Den som ler sist, er som regel treg i oppfattelsen.

Rolf Thoresens flylov:

Du kommer alltid ned…

Oppfostringsloven:

Et barns underholdningsbehov koster nå mer enn farens utdanning.

Chestertons lov:

Taushet er en uslåelig replikk.

Ludwig Erhards lov:

Et kompromiss er kunsten å dele en kake slik at alle tror de får det største stykket.

Jan P. Syses lov:

Det er ikke nok å stå opp om morgenen, – man må våkne også.

Gro Harlem Brundtlands lov:

Jeg lover ingenting, – og det lover jeg å holde!

Ekspertiseloven:

En ekspert er en som vet mer og mer om mindre og mindre til han vet alt om intet.

J. Friestads lov for sopp-plukkere:

Alle sopper er spiselige, men enkelte kan spises bare én gang.

Jan Grunds lov:

Til tross for alle legevitenskapens fremskritt, er dødeligheten stadig 100%.