Linda Sakseide

Nå har jeg lest den mest perfekte barneboken i hele verden. Av alle bøker jeg har lest, så har jeg aldri opplevd å lese en så gjennomført perfekt skrevet bok med gode frampek, glimrende karakterbeskrivelser, unik miljøbeskrivelse (helt fra første setning i boka) og fengende sammenflettede historier, som “Tonje Glimmerdal” av Maria Parr.

Boken er helt aldeles vidunderlig. I tillegg får man en unik opplevelse dersom man hører den som lydbok på Storytel. Maria leser selv, og er glimrende som oppleser. Den breie sunnmørsdialekten passer ypperlig, og det gjør meg ingenting at det er på nynorsk, for jeg blir så fascinert av det fengende innholdet. Dessuten lever hun seg utrolig godt inn i rollene.

Så altså, hvis jeg skal anbefale bare én barnebok, så MÅ det bli “Tonje Glimmerdal”. Jeg har alltid hatt “Matilda” og “Prinsen og fattiggutten” som favoritter, og jeg elsker fortsatt disse historiene, men i Maria Parrs bok sitter bare ALT som det skal.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Maria har flere bøker, og mange har sikkert lest “Vaffelhjarte”. Den er også veldig flott, med sterke karakterer og glimrende innhold. Her om dagen hørte jeg på “Keeperen og havet”. Det er en oppfølger, – altså videre historien om Trille og Lena fra “Vaffelhjarte”, og jeg synes også denne er glimrende. Her har hovedpersonene blitt et par år eldre, de er nesten ungdommer, men likevel absolutt barn. Den tar blant annet opp temaet om jenter som “ikke er flinke til å spille fotball”, og frampekene er inspirerende og gir oss forventninger i hopetall.

Nå skal jeg i gang med boken “Oskar og eg”, og forventningene mine er høye, men jeg er ikke i tvil om at de blir innfridd, for det har de blitt hver eneste gang av bøkene til Maria Parr.

Vil du høre en bokanbefaling av “Vaffelhjarte”, så kan du se og høre det her. Merete Bratsberg Aae fra Averøy bibliotek anbefaler.

I går var det Halloween. Dagen da små og halv-store barn kler seg i svart. Med blod rennende fra øyne og sår i ansiktet og på kroppen, ringer de på døren og sier “Truco o trato?” her i Spania. I flere år har jeg sittet klar med godteri-skålen og ventet på disse skumle vampyrene og gjenferdene, men ingen har ringt på.

Derfor bestemte jeg meg for ikke å kjøpe inn godteri denne gangen, – eller… Jeg glemte det litt bort, og da jeg var innom butikken i går for å kjøpe epler og mais, sveipet øynene over hyllene, uten å finne noe Halloween-relatert godteri. Dermed bestemte jeg meg for å droppe hele godteri-kjøpet, det kommer jo uansett ingen på døren.

“Ding-dong”… Typisk!!! I år kom de altså. Jeg satt i stolen min i kjelleren og hørte barnestemmene gjennom det åpne kjøkkenvinduet. Av vane spratt jeg opp av stolen siden det ringte på, men jeg landet fort i stolen igjen. Jeg kunne da ikke åpne døren og avvise dem med to epler på deling!

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Etter et par minutter forsvant barnestemmene og det ble helt stille. Hm… Neste år blir det Halloween-godteri…

Det finnes så utrolig mange flotte og gode bøker. Det siste året har jeg “lest” veldig mange, særlig via appen Storytel, som jeg har opplevd er helt genial. Det å lytte til en bok når man går tur, gjør husarbeid eller sitter og hekler er helt gull. Lesingen går unna og man får hørt mange bøker på kort tid.

Jeg har presentert en tilsvarende liste med bøker tidligere, men det var vel bare med bøker fra Storytel, tror jeg. Nå tenkte jeg å presentere bøker som har gjort inntrykk på meg gjennom hele livet. Hva er “historien” bak at jeg er så knyttet til akkurat “den” boken?

1. Bibelen – Ingen over, ingen ved siden. Siden jeg ble kristen tidlig på 90-tallet, så har dette vært den viktigste boken i livet mitt. En lærebok i hvordan bli lykkelig, liker jeg å si, og for meg er det en bok full av historiske opplevelser fra det Gamle Testamentet, mens det Nye Testamentet er en “instruksjonsbok” der jeg finner løsning for hvordan jeg bør leve livet mitt, og det ønsker jeg å følge.
2. Tim til sjøs – Den første skjønnlitterære boken jeg husker at jeg leste som barn. Jeg var vel 7 år, tenker jeg, og jeg leste boken om og om igjen. Ikke det at jeg var så interessert i sjøen og båter, men bokens vanskelighetsgrad passet meg ypperlig, og jeg mestret teksten godt, så det ble gøyere og gøyere å lese den, fordi jeg vel ble flinkere og flinkere fra gang til gang.
3. Tante Ulrikkes vei – En helt fantastisk bok av Zeshan Shakar som omhandler to gutter med innvandrerbakgrunn som er fra samme sted, men som har ulik bakgrunn familiemessig. Vekslingen mellom de to historiene er glimrende løst, og særlig historien til den “svakere” stilte gutten er hjerteskjærende. Opplesningen på Storytel er helt fantastisk, så jeg vil anbefale å høre den som lydbok.
4. Åsne Seierstad – Det er jo ikke en bok, men jeg må si at uansett hva den dama skriver, så bør det leses. Jeg oppdaget henne for under et år siden. Har jo alltid hørt om henne og særlig om “Bokhandleren i  Kabul”, men hadde ikke lest noen av bøkene hennes før mars i år. “To Søstre” handler om de to jentene som frivillig dro til Syria for å slutte seg til IS, og “En av oss” handler om 22. juli og tar oss inn i det som antakelig var tankene til Anders Bering Breivik på en måte som uhyggelig nok fikk meg til å føle en slags… ikke sympati, men jeg ble mot eget ønske “revet med” av planleggingen hans. Jeg vegret meg en god stund før jeg leste denne boken, med tanke på den groteske og barbariske handlingen ABB utførte denne dagen, og jeg føler en slags skam over hvor “revet med” jeg ble av boken, men jeg ville likevel ikke vært foruten nå i ettertid. Åsne Seierstad har en egen evne til å få leseren med, og jeg er dypt imponert over skrivekunsten hennes.
5. Prinsen og fattiggutten – Dette var yndlingsboken min fra da jeg gikk på mellomtrinnet på barneskolen og helt til jeg ble voksen. Den fascinerende historien til Mark Twain om to gutter som er så like at man kan ta feil av dem, og som bytter liv. Tenk at prinsen plutselig går rundt i Londons gater og må gjøre alt han kan for å holde seg unna farer og skaffe seg mat, mens fattiggutten lever tilsynelatende et bekymringsløst liv på slottet, selv om han innvendig bare venter på at den ekte prinsen skal komme tilbake.
6. Derfor må du vite at jeg er same – Ella Marie Hætta Isaksen har skrevet denne viktige boken om hvordan det er og har vært å vokse opp som same. Hun trekker inn mange historiske hendelsen, som Kautokeino-opprøret, og jeg synes rett og slett at dette er en viktig bok å lese for alle nordmenn for å få litt mer forståelse for hvordan samene har blitt (og blir) oppfattet og hvordan de selv opplever det norske samfunnet og holdningen til nordmenn generelt.
7. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen – Jeg synes det er genialt hvordan Thorbjørn Egner i sin tid klarte å skape et helt univers av snakkende dyr som levde sammen i skogen i mer eller mindre “skjønn” harmoni. Samspill mellom ulike dyr, moral (og manglende sådan) og farer er godt presentert og framstilt. Her er det menneskene som er de ekte skurkene, mens reven klarer å omstille seg og bli snill. Hovedpersonen Klatremus, er lystig og glad, men har i grunnen negative tendenser der han både stjeler og lyver fordi han er lat og ikke orker å finne nøtter selv. En fantastisk bok for de minste på barneskolen og super å bruke til rollespill. Det har jeg selv gjort med 1.-2. trinn på Den Norske Skolen Málaga, og resultatet kan du se her på YouTube.
8. Matilda – Denne fantastiske boken av Roald Dahl er virkelig en av mine favoritter, og elevene elsker å høre denne boken. Jeg har tidligere prøvd å lese den på 2. trinn et par ganger, men har funnet ut at det er ett år for tidlig, – 3. trinn er helt perfekt. Jeg har akkurat avsluttet å lese den for mine 3. klassinger, og det har resultert i at “hele” klassen har lekt “Matilda” i friminuttene både mens vi leste boken og nå i etterkant. Helst ønsker de å spille skuespill om det også, så det spørs om ikke jeg må lage et lite manus fra noen av scenene, så vi kan få spilt det inn som en film med dem. Vi får se.
9. Vaffelhjarte – Denne boken på nynorsk av Maria Parr er skikkelig fin. Jeg hadde hørt om den i flere år før jeg selv tenkte at jeg fikk prøve å lese den høyt for elevene. Jeg simultan-oversatte til bokmål mens jeg leste den for 2. trinnselevene mine i fjor. Jeg må si at jeg ble veldig fascinert over de språkelige vendingene, og jeg fikk inspirasjon til skriving av mine egne tekster til barn fra denne boken.
10. Ikke uten min datter – Opplevelsen til Betty Mahmoody som var gift med en iraner og hadde en datter gikk sterkt inn på meg. Da sjahen i Iran ble styrtet i 1979 og Ayatollah Khomeini overtok makten og ble landets politiske OG religiøse leder, forandret ektemannen til Betty seg, og på en “ferie-reise” til Iran ble Betty og datteren stengt inne og holdt igjen. Dette ble ingen ferie, men et permanent opphold. Bettys kamp for å få både henne selv om datteren ut av Iran er hjerteskjærende og spennende. Jeg tror jeg kan takke denne boken for at min interesse for bøker fra virkeligheten er blitt min yndlingssjanger av bøker.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

“Ve te Bergen, ve te Bergen
med det samme.
Der har eg det som fisken i vannet.
Vått og kaldt, og breiflabb overalt.”

Det var helt tydelig at det hadde vært et ordentlig væromslag i løpet av høstferien her i Málaga. Da jeg kom på jobb mandag morgen, var arbeidsrommet til lærerne preget av lange jeans med passende moteriktige små hull her og der (brrr som de må ha frosset gjennom hullene), gensere med høy hals og sågar både allværsjakker og boblevester. Ute ble vi våte av de spredte regnbygene som kom i løpet av dagen, og det var forholdsvis kjølig i luften, – særlig når vinden tok tak.

I dag, tirsdag,… er det sommer igjen. Til tross for bare 14 grader i morges, så er det nå i 14-tiden sikkert over 25 grader og strålende sol. Jeg satt ute og hadde observasjonssamtale med studentene mine, men måtte trekke innendørs for å unngå annengradsforbrenning av Mac´en. Den var så varm at man kunne speilet egg på den.

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

På søndag plasket det ned og regnet pisket meg både i ansiktet og på resten av kroppen da jeg beveget meg utenfor døren en kort stund. Det er i grunnen bra at det kommer litt regn her nå, for det er rimelig tørt i “hele” Spania. Håper det blir noen dager med regn sånn innimellom fremover nå. WOW, – det hadde jeg i grunnen aldri trodd jeg skulle si!?! Men det trengs her, så det gjelder ikke å være helt egoistisk med tanke på sol og varme.

Men… det er langt fra å ønske regn for tomme vannmagasiner her i landet, til å ønske seg til Bergens våte og kalde vær, – så åpningsverset i dette innlegget var sterkt overdrevet fra min side 😉

Nå har jeg hatt en ukes høstferie, og i tillegg til å flikke og ordne på manuset til boken min, så har jeg heklet på meg vondter i håndleddene. Ikke noe farlig, – det går helt fint. Jeg bare rister hendene litt innimellom, og så går det bra.

Jeg har plundret skikkelig med heklingen denne gangen, for jeg har laget noe jeg ikke har gjort før, og det på bestilling. En topp! Nå har jeg ikke ferdigstilt den helt, for jeg må måle litt og finne ut om den skal festes permanent eller med trykknapper i nakken. Jeg måtte prøve både to og tre ganger før jeg fikk det til, men nå synes jeg den har blitt veldig fin.

Kunden bestilte også en veske, så da holdt jeg meg til samme fargekombinasjon, men med to ulike flater, slik at man kan velge hvilken side som skal være ut, en lys eller en mørk.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

Det har også blitt tid til noen grytekluter. Tenke seg til, – dette er mine første grytekluter!!! Det er vel det som er det letteste å hekle, og så har jeg aldri gjort det?! Jeg måtte ty til YouTube for å finne mønster, og da ble det noe vaffel-mønster. Også disse gryteklutene er heklet på bestilling. Hun ville ha duse farger og gjerne litt sånn fargerike ruter, så da ble det disse fargene. De er ganske tjukke, så her tror jeg IKKE noen kommer til å brenne seg hehe 😉

I går da jeg var og handlet fikk jeg til min “store overraskelse” se at julen er like rundt hjørnet igjen. Det kan vel diskuteres om jeg virkelig ble overrasket, eller om det kanskje var en aldri så liten oppgitthet. Vi har ikke engang kommet til Halloween, og så skal disse julenisse-sjokoladene konkurrere om plassen i butikkhyllene allerede, – er ikke det litt unødvendig?

Jeg så at Solliv hadde kommet til “samme konklusjon”. I hvert fall hadde hun møtt “juleveggen” med alt det julestasjet av pepperkaker, julebrus osv som allerede er i butikkene i Norge. Jeg kan “trøste” alle med at det ikke bare er i Norge jula begynner i oktober.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

“Send!” For en befrielse å trykke på knappen og vite at nå har jeg fått avlastning for manuset mitt. Det må være slik det føles for de som har barna sine på avlastning for en helg eller en uke. Det føles rett og slett som om jeg har sendt bort barnet mitt, og jeg kjenner at jeg kan slappe av og gjøre andre ting for en stund.

Jeg har flikket og endret, kastet og “addet”, lest og skrevet, åpnet og lukket i flere uker. I dag, endelig, følte jeg meg altså såpass klar med manuset til “Lysets barn” at jeg kunne sende den inn til Forfatterskolen redaktør for en gjennomlesning og tilbakemelding igjen. Dette blir andre gang jeg får tilbakemelding på teksten, og jeg har endret mye på det opprinnelige manuset.

Jeg håper redaktøren min er enig i at det nå nærmer seg at jeg kan sende det inn til forlag. Selv mener jeg at det er klart for det, men hvem er jeg til å vite det? Jeg er ingen forfatterekspert. Ikke er jeg mor heller, så jeg kan vel egentlig ikke tenke meg hvordan det føles å sende barnet på avlastning heller, og på samme måte er dette første gang jeg skriver en bok, så det er kanskje helt feil at manuset er klart for forlaget?

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Uansett… Kanskje med unntak av slutten, så synes jeg at jeg har fått frem det jeg ønsker. Når det gjelder avslutningen, så har jeg et par retninger jeg tenker den kan ta, men jeg tror selv at den retningen jeg foreløpig har valgt, er det riktige veien å gå. Jeg ønsker bare å få tilbakemelding på om tanken er god og forståelig.

Nå kan jeg endelig sette meg i godstolen for å lese en god bok, i stedet for hele tiden å skulle skrive på min egen. Det er deilig å ha “barnet” sitt på avlastning gitt. Det blir nok værende der i noen uker. Jeg kommer ikke til å ta kontakt med “avlasteren” for å høre hvordan det går, selv om jeg nok skulle ønske å vite… Jeg får tidsnok tilbakemelding fra henne. Da blir det å kaste seg over tilbakemeldingene og flikke videre på manuset. Men jeg håper å sende det til forlag før jul, og jeg ser virkelig frem til den dagen…

PS! Når jeg leser gjennom teksten merker jeg at jeg er skikkelig sliten, så det spørs om det er noen som klarer å dra noe vettugt ut av det…

Forrige innlegg om boken

Tidligere innlegg om skriveprosessen

Tidligere innlegg om skriveprosessen2

Tidligere innlegg om skriveprosessen3

Tidligere innlegg om skriveprosessen4

Tidligere innlegg om skriveprosessen5

Tidligere innlegg om skriveprosessen6

Tidligere innlegg om skriveprosessen7

Tidligere innlegg om skriveprosessen8

Tidligere innlegg om skriveprosessen9

Hendelse fra boken

Forrige søndag tok jeg mitt siste bad i soloppgang for i år… – trodde jeg. Men neida! Det gikk ikke mer enn en uke før løftet var brutt…

Jeg klarte jaggu meg å komme meg ned til stranden i dag morges også, og jeg hadde med meg besøket mitt. De hadde ikke badet i soloppgang før, så for dem var det helt nytt. Jeg derimot blir vel snart regnet for veteran å være. Jeg som ikke er glad i å bade, og som i hvert fall ikke liker å bade i kaldt vann.

I dag tok jeg med meg temperaturmåleren for å finne ut hvor mange grader det var i vannet, og selv om jeg syntes det virket som om det var ganske grei temperatur, – bare ørlite kaldere enn sist, så viste det seg at det kun var 20 grader i vannet. Det er jo egentlig altfor kaldt for meg. Det kan vel ikke bety annet enn at kroppen begynner å venne seg til det.

Annonsørinnhold

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

Det er rett og slett helt utrolig at jeg har blitt en badeand. Et par uker til nå, så har jeg nok, i tillegg til svømmehud mellom fingrene, fått sølvskimrende fiskeskjell på underkroppen, og du kan se havfruen Linda duppe og svømme langs hele Solkysten her i Spania.

Bilder av soloppgangen blir det aldri nok av. Det ene bildet blir mer spektakulært enn det andre, men hver er de unike på sin egen måte, så jeg synes det er vanskelig å skulle velge ut bare ett bilde å dekorere bloggen med. Derfor har jeg denne gangen tillatt meg å dele hele 4 av de 33 bildene jeg tok av soloppgangen. Enjoy!

Fridag på en torsdag er ikke å forakte. Deilig å plutselig ha fri 12. oktober fordi det var den datoen Kristoffer Colombus trodde han var kommet til India. Dagen som i Spania blir markert som starten på “La Hispanidad”, – altså spanjolenes inntog i den nye verden – Amerika, og da i hovedsak Sør- og Mellom-Amerika.

Hva passet vel ikke bedre da enn å ta med seg to andre bloggere som for anledningen befant seg i området, nemlig Kari og hennes besøk Monica, til Castillo de Colomares ved Benalmádena Pueblo. Dette er et område med slott og andre byggverk som er reist til minne om nettopp Colombus. Dette kan du lese mer om her.

Dessverre hadde nok flere hundre spanjoler tenkt det samme, for da vi kom dit var det ikke noen parkeringsplass å oppdrive. Bilene stod langs veikanten og det var tjukt av folk på innsiden av portene. Det ble litt for strevsomt å skulle gå lange veier, samt presse seg rundt mellom alle de andre besøkende, så vi droppet å prøve å komme oss inn. I stedet nøt vi heller slottet på avstand.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Dermed ble det en koselig vandring i Benalmádena Pueblo i stedet, med påfølgende kald brus og svart te som ble inntatt på en av stedets kaféer. Personalet på kaféen var mega-stresset, og de klagde på hverandre både på engelsk og spansk, men vi fikk i hvert fall slukket tørsten og slått av en god prat. Monica var interessert i å høre om boken jeg skriver, så jeg fortalte i vei om den.  Det var trivelig å bli kjent med kvikke og koselige Monica, og hun og Kari knipset i vei og foreviget både dører, strømkabler (bare fordi de var i veien), god utsikt osv. Jeg husket heldigvis selv å ta noen bilder også, så her er en liten smakebit.

Dette silhuettbildet synes jeg ble så fint. Her er det både palmer med en liten papegøye som sitter på en av grenene, en familie som har slått seg ned for å beundre soloppgangen og bade, samt en mann som går på tur med hunden sin i vannkanten. Et skikkelig stemningsbilde.

En magisk morgen i soloppgang.