Linda Sakseide

“Ve te Bergen, ve te Bergen
med det samme.
Der har eg det som fisken i vannet.
Vått og kaldt, og breiflabb overalt.”

Det var helt tydelig at det hadde vært et ordentlig væromslag i løpet av høstferien her i Málaga. Da jeg kom på jobb mandag morgen, var arbeidsrommet til lærerne preget av lange jeans med passende moteriktige små hull her og der (brrr som de må ha frosset gjennom hullene), gensere med høy hals og sågar både allværsjakker og boblevester. Ute ble vi våte av de spredte regnbygene som kom i løpet av dagen, og det var forholdsvis kjølig i luften, – særlig når vinden tok tak.

I dag, tirsdag,… er det sommer igjen. Til tross for bare 14 grader i morges, så er det nå i 14-tiden sikkert over 25 grader og strålende sol. Jeg satt ute og hadde observasjonssamtale med studentene mine, men måtte trekke innendørs for å unngå annengradsforbrenning av Mac´en. Den var så varm at man kunne speilet egg på den.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

På søndag plasket det ned og regnet pisket meg både i ansiktet og på resten av kroppen da jeg beveget meg utenfor døren en kort stund. Det er i grunnen bra at det kommer litt regn her nå, for det er rimelig tørt i “hele” Spania. Håper det blir noen dager med regn sånn innimellom fremover nå. WOW, – det hadde jeg i grunnen aldri trodd jeg skulle si!?! Men det trengs her, så det gjelder ikke å være helt egoistisk med tanke på sol og varme.

Men… det er langt fra å ønske regn for tomme vannmagasiner her i landet, til å ønske seg til Bergens våte og kalde vær, – så åpningsverset i dette innlegget var sterkt overdrevet fra min side 😉

Nå har jeg hatt en ukes høstferie, og i tillegg til å flikke og ordne på manuset til boken min, så har jeg heklet på meg vondter i håndleddene. Ikke noe farlig, – det går helt fint. Jeg bare rister hendene litt innimellom, og så går det bra.

Jeg har plundret skikkelig med heklingen denne gangen, for jeg har laget noe jeg ikke har gjort før, og det på bestilling. En topp! Nå har jeg ikke ferdigstilt den helt, for jeg må måle litt og finne ut om den skal festes permanent eller med trykknapper i nakken. Jeg måtte prøve både to og tre ganger før jeg fikk det til, men nå synes jeg den har blitt veldig fin.

Kunden bestilte også en veske, så da holdt jeg meg til samme fargekombinasjon, men med to ulike flater, slik at man kan velge hvilken side som skal være ut, en lys eller en mørk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har også blitt tid til noen grytekluter. Tenke seg til, – dette er mine første grytekluter!!! Det er vel det som er det letteste å hekle, og så har jeg aldri gjort det?! Jeg måtte ty til YouTube for å finne mønster, og da ble det noe vaffel-mønster. Også disse gryteklutene er heklet på bestilling. Hun ville ha duse farger og gjerne litt sånn fargerike ruter, så da ble det disse fargene. De er ganske tjukke, så her tror jeg IKKE noen kommer til å brenne seg hehe 😉

I går da jeg var og handlet fikk jeg til min “store overraskelse” se at julen er like rundt hjørnet igjen. Det kan vel diskuteres om jeg virkelig ble overrasket, eller om det kanskje var en aldri så liten oppgitthet. Vi har ikke engang kommet til Halloween, og så skal disse julenisse-sjokoladene konkurrere om plassen i butikkhyllene allerede, – er ikke det litt unødvendig?

Jeg så at Solliv hadde kommet til “samme konklusjon”. I hvert fall hadde hun møtt “juleveggen” med alt det julestasjet av pepperkaker, julebrus osv som allerede er i butikkene i Norge. Jeg kan “trøste” alle med at det ikke bare er i Norge jula begynner i oktober.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

“Send!” For en befrielse å trykke på knappen og vite at nå har jeg fått avlastning for manuset mitt. Det må være slik det føles for de som har barna sine på avlastning for en helg eller en uke. Det føles rett og slett som om jeg har sendt bort barnet mitt, og jeg kjenner at jeg kan slappe av og gjøre andre ting for en stund.

Jeg har flikket og endret, kastet og “addet”, lest og skrevet, åpnet og lukket i flere uker. I dag, endelig, følte jeg meg altså såpass klar med manuset til “Lysets barn” at jeg kunne sende den inn til Forfatterskolen redaktør for en gjennomlesning og tilbakemelding igjen. Dette blir andre gang jeg får tilbakemelding på teksten, og jeg har endret mye på det opprinnelige manuset.

Jeg håper redaktøren min er enig i at det nå nærmer seg at jeg kan sende det inn til forlag. Selv mener jeg at det er klart for det, men hvem er jeg til å vite det? Jeg er ingen forfatterekspert. Ikke er jeg mor heller, så jeg kan vel egentlig ikke tenke meg hvordan det føles å sende barnet på avlastning heller, og på samme måte er dette første gang jeg skriver en bok, så det er kanskje helt feil at manuset er klart for forlaget?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Uansett… Kanskje med unntak av slutten, så synes jeg at jeg har fått frem det jeg ønsker. Når det gjelder avslutningen, så har jeg et par retninger jeg tenker den kan ta, men jeg tror selv at den retningen jeg foreløpig har valgt, er det riktige veien å gå. Jeg ønsker bare å få tilbakemelding på om tanken er god og forståelig.

Nå kan jeg endelig sette meg i godstolen for å lese en god bok, i stedet for hele tiden å skulle skrive på min egen. Det er deilig å ha “barnet” sitt på avlastning gitt. Det blir nok værende der i noen uker. Jeg kommer ikke til å ta kontakt med “avlasteren” for å høre hvordan det går, selv om jeg nok skulle ønske å vite… Jeg får tidsnok tilbakemelding fra henne. Da blir det å kaste seg over tilbakemeldingene og flikke videre på manuset. Men jeg håper å sende det til forlag før jul, og jeg ser virkelig frem til den dagen…

PS! Når jeg leser gjennom teksten merker jeg at jeg er skikkelig sliten, så det spørs om det er noen som klarer å dra noe vettugt ut av det…

Forrige innlegg om boken

Tidligere innlegg om skriveprosessen

Tidligere innlegg om skriveprosessen2

Tidligere innlegg om skriveprosessen3

Tidligere innlegg om skriveprosessen4

Tidligere innlegg om skriveprosessen5

Tidligere innlegg om skriveprosessen6

Tidligere innlegg om skriveprosessen7

Tidligere innlegg om skriveprosessen8

Tidligere innlegg om skriveprosessen9

Hendelse fra boken

Forrige søndag tok jeg mitt siste bad i soloppgang for i år… – trodde jeg. Men neida! Det gikk ikke mer enn en uke før løftet var brutt…

Jeg klarte jaggu meg å komme meg ned til stranden i dag morges også, og jeg hadde med meg besøket mitt. De hadde ikke badet i soloppgang før, så for dem var det helt nytt. Jeg derimot blir vel snart regnet for veteran å være. Jeg som ikke er glad i å bade, og som i hvert fall ikke liker å bade i kaldt vann.

I dag tok jeg med meg temperaturmåleren for å finne ut hvor mange grader det var i vannet, og selv om jeg syntes det virket som om det var ganske grei temperatur, – bare ørlite kaldere enn sist, så viste det seg at det kun var 20 grader i vannet. Det er jo egentlig altfor kaldt for meg. Det kan vel ikke bety annet enn at kroppen begynner å venne seg til det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det er rett og slett helt utrolig at jeg har blitt en badeand. Et par uker til nå, så har jeg nok, i tillegg til svømmehud mellom fingrene, fått sølvskimrende fiskeskjell på underkroppen, og du kan se havfruen Linda duppe og svømme langs hele Solkysten her i Spania.

Bilder av soloppgangen blir det aldri nok av. Det ene bildet blir mer spektakulært enn det andre, men hver er de unike på sin egen måte, så jeg synes det er vanskelig å skulle velge ut bare ett bilde å dekorere bloggen med. Derfor har jeg denne gangen tillatt meg å dele hele 4 av de 33 bildene jeg tok av soloppgangen. Enjoy!

Fridag på en torsdag er ikke å forakte. Deilig å plutselig ha fri 12. oktober fordi det var den datoen Kristoffer Colombus trodde han var kommet til India. Dagen som i Spania blir markert som starten på “La Hispanidad”, – altså spanjolenes inntog i den nye verden – Amerika, og da i hovedsak Sør- og Mellom-Amerika.

Hva passet vel ikke bedre da enn å ta med seg to andre bloggere som for anledningen befant seg i området, nemlig Kari og hennes besøk Monica, til Castillo de Colomares ved Benalmádena Pueblo. Dette er et område med slott og andre byggverk som er reist til minne om nettopp Colombus. Dette kan du lese mer om her.

Dessverre hadde nok flere hundre spanjoler tenkt det samme, for da vi kom dit var det ikke noen parkeringsplass å oppdrive. Bilene stod langs veikanten og det var tjukt av folk på innsiden av portene. Det ble litt for strevsomt å skulle gå lange veier, samt presse seg rundt mellom alle de andre besøkende, så vi droppet å prøve å komme oss inn. I stedet nøt vi heller slottet på avstand.

Dermed ble det en koselig vandring i Benalmádena Pueblo i stedet, med påfølgende kald brus og svart te som ble inntatt på en av stedets kaféer. Personalet på kaféen var mega-stresset, og de klagde på hverandre både på engelsk og spansk, men vi fikk i hvert fall slukket tørsten og slått av en god prat. Monica var interessert i å høre om boken jeg skriver, så jeg fortalte i vei om den.  Det var trivelig å bli kjent med kvikke og koselige Monica, og hun og Kari knipset i vei og foreviget både dører, strømkabler (bare fordi de var i veien), god utsikt osv. Jeg husket heldigvis selv å ta noen bilder også, så her er en liten smakebit.

Dette silhuettbildet synes jeg ble så fint. Her er det både palmer med en liten papegøye som sitter på en av grenene, en familie som har slått seg ned for å beundre soloppgangen og bade, samt en mann som går på tur med hunden sin i vannkanten. Et skikkelig stemningsbilde.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

En magisk morgen i soloppgang.

Det er viktig å gi seg mens leken er god, og som vi vet, så er alle gode ting tre. Nå har jeg badet i soloppgang for tredje gang i høst, og i dag var det faktisk enda litt varmere i vannet enn sist, men likevel tenker jeg å gi meg på topp. DETTE var siste morgenbadet mitt for høsten. Noen av kollegaene mine kommer nok til fortsatt å bade fremover mot jul, og kanskje resten av vinteren, om jeg kjenner dem rett.

Men for min del, så er det vel bedre å avslutte med en god opplevelse der vannet var deilig etter et par minutters hutring og brøling, og med 22 grader i luften, enn å streve med å komme meg uti i det hele tatt når vannet er iskaldt (les: under 20 grader). Når jeg gir meg på topp, så kan jeg huske disse flotte opplevelsene til neste års høstbading, og så blir jeg kanskje med igjen.

Hadde jeg kavet meg med når badetemperaturene synker til godt under 20 grader, så tror jeg det ville gjort sitt til at jeg aldri ville orket å stille opp igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne gangen ble Kari med også. Det var veldig trivelig. Hun hadde aldri stått så tidlig opp før, så det var en ny opplevelse for henne bare å se soloppgangen, og enda bedre, – å bade i den. Vi spaserte langs strandpromenaden både frem og tilbake og knipset i vei bilder av både himmelen, grotte-lignende terreng, papegøyer og palmer i silhuett bak solen.

Etterpå dro vi hjem til Kari og pratet om litt løst og fast, men mest om bokprosjektene våre. Jeg har kommet et godt stykke på vei, med bare litt justeringer og tilbakemeldinger før jeg skal sende den til forlag, mens Kari fortsatt er på tenkestadiet. Jeg tror nok at hun kommer i gang ganske snart, men det er utrolig hvordan den derre dørstokkmila virker inn på alle mulige områder. Jeg kjenner på det selv. Jeg kunne sikkert vært ferdig om jeg hadde prioritert bedre de siste to årene, for det har gått så lang tid siden jeg var ferdig med førsteutkastet og skulle endre og skrive om. Nå må jeg bare hoppe i gang og skrive på torsdag og uken deretter når jeg har høstferie. Vi har høstferie senere enn skolene i Norge, så jeg kan heldigvis se frem mot noen dager med skriving mer eller mindre i ro og fred.

Neida… Så ille er det ikke, men det er veldig bratt i fjellene rundt her hvor jeg bor. Nå tror du kanskje at jeg har fått ånden over meg og tatt meg i selen, hoppet bukk over dørstokkmilen og jumpet som en fjellgeit oppover bakkene her. Da må du tro om igjen. Eller… Det er vel ikke mange som tror det hehe…

Neida, i dag var det den obligatoriske Ørnemarsjen på skolen. Hele Den Norske Skolen Málaga flyr til fjells. Eller, – de fleste går i mer eller mindre behagelig tempo, men noen formelig flyr av gårde. Tre av guttene er helt råe, én 10. klassing, én 7. klassing og én 4. klassing. De er “alltid” i tetgruppen, og kommer til toppen lenge før de fleste andre.

Selv holdt det med rundt halvannen kilometer i dette bratte området. Da fikk jeg sitte på et stykke. Vi har da følgebil, må skjønne. Jeg gikk siste rest inn til hytten vi skulle ha som base, så det ble litt mer gange, selv om det kunne vært mer. Jeg kunne heldigvis “gjemme meg” bak unnskyldningen om at jeg skulle ha ansvar for aktiviteter på toppen og derfor burde være tidlig oppe, for sprek nok til å komme opp raskt er jeg ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Været var perfekt til å gå på tur i. Rundt 20 grader da vi startet, litt overskyet og vindstille. På toppen var det i grunnen det samme fine været, men ikke altfor varmt. Vi spiste og hadde aktiviteter for de minste som å kaste ertepose i bøtte, tegne halen på grisen, potetløp og lage bilde av naturmaterialer. På veien ned blåste det litt, men det var i grunnen bare deilig, siden det begynte å nærme seg 30 grader.

Rundt 50 minutter brukte jeg nedover, og det er i grunnen ikke enklere å gå ned enn å gå opp. Der det er pusten det skorter på på vei opp, så er det knærne som sliter på turen ned igjen. Men ned kom jeg, og nå gleder jeg meg over at det er leeenge til neste gang, – selv om det absolutt var en helt super tur 🙂

Vi var altså 27 personer tilknyttet Den Norske Skolen Málaga, enten som lærere, elever, foreldre eller venner av oss, som stilte opp i håndballhallen i Málaga da Larvik skulle prøve å kvalifisere seg til European League. I tillegg var det en 15-20 andre nordmenn der, så det ble en flott delegasjon med norske flagg både på veggen, i hendene og på kinnene.

Vi prøvde å rope som best vi kunne, men med over 1000 tilskuere, som jeg tror det må ha vært (noen snakket om 1500), så var det vanskelig å bli hørt. Jeg tror nok at det mest var flaggene våre som hjalp fra tribunen, – for de var godt synlige fra den seksjonen vi hadde fått utdelt.

Larvik kom best i gang i kampen, selv om det i grunnen var en ganske jevn start i første omgang. Larvik klarte å pådra seg et par raske 2 minuttere, – den ene kanskje litt vel strengt dømt. I det hele tatt ble det fire 2 minuttere til Larvik i første omgang og ingen til Málaga, og ingen gule kort til noen av lagene. Hm, – her er det noen som kanskje ikke fikk lagt en god linje fra start? Og når da dommerne presterer å blåse frikast til Málaga fordi Heidi Løke tar avkastet løpende, når spilleren til Málaga helt klart står en knapp meter unna ballen og i ballbanen, da føles det som om dette skal bli en kamp med dømming 70-30 i favør hjemmelaget. Det gule kortet til lagleder for protester er greit, men Malaga-spilleren skulle hatt bestrafning og avkastet vært tatt på nytt. Like etter presterte de også å blåse skritt på en Larvik-spiller, antakelig fordi det ble urytmisk da hun hoppet opp på feil bein, – det var ikke mer enn to skritt på henne. Men, men… Larvik klarte faktisk å vinne første undertall-periode 2-0, og den neste også, så det gjorde i grunnen ikke at de fikk utvisninger.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Siste halvdel av første omgang dominerte Larvik stort, og anført av mor selv, Heidi Løke, som scorte 5 mål omtrent på rappen, så stod det 11-16 til pause og den 5-målsledelsen Larvik trengte var nådd. Da skulle vi egentlig bare ha stoppet kampen og reist hjem, – for da var Larvik i European League. Men… Så vel ble det ikke…

I andre omgang tok Málaga igjen forspranget, og en periode spilte hjemmelaget vanvittig bra håndball og hadde flere lekre scoringer med både flyvere og backhand-innspill til strek, så jeg måtte applaudere dem. Til slutt ble det et ganske stort tap, 33-27, så da ble det ingen European League, men vi får ønske Larvik lykke til videre i den norske serien. Og jeg kan slå fast at, til tross for noen feile dommeravgjørelser i starten, så var det absolutt ikke deres feil at Larvik tapte, og dommerne gjorde en bra figur i andre omgang.

Alle vi norske på tribunen hadde det i hvert fall moro, til tross for tap, og etter kampen ble det tid for barna å få seg autografer av Larvik-spillerne, samt bilder sammen med håndballprofil Heidi Løke, Guro Ramberg og andre. Det gjalt selvfølgelig også de store “barna” 😉 Så en flott opplevelse med masse god stemning for oss på tribunen var det, selv om resultatet av selve kampen kunne vært bedre.