Det er over to måneder siden sist innlegg fra meg. Hva skjedde? Jeg har til tider vært borte en ukes tid eller to, eller kanskje en måneds tid, men aldri over to måneder. Hvorfor det?
Svaret er vel sammensatt, men mest av alt var det nok en ganske demotiverende tilbakemelding på bok-manuset mitt som fikk meg til å “legge fra meg pennen”. Jeg har ikke produsert et ord til på manuset mitt siden da. Jeg la rett og slett fra meg pennen og tok opp heklenålen.
Med nålen i den ene hånden og garnet i den andre har jeg “tryllet” frem den ene genseren etter den andre. Det har ikke gått en dag uten at jeg har heklet siden da, mens “fyllepennen” har ligget i vinduskarmen og tørket inn. Nå kan det hende at jeg skal klare å fortsette også på manuset, med god hjelp fra tidligere med-studenter på Forfatterskolen. Vi skal samles, – eller det vil si… DE samles hver uke, men nå har jeg endelig blitt dratt med av en av dem som syntes det var for galt at jeg skulle gi opp manuset mitt (hjertelig takk til Irene), så på mandag får jeg bli med dem online. Jeg håper de klarer å sparke meg bak, – for det trenger jeg.
En av genserne jeg ble super-fornøyd med er denne grønne toppen. Det skulle vært en genser, men jeg hadde tatt med meg for få nøster til Norge, så da ble det en t-trøye i stedet. Det var en julegave, så det var jo ikke bare å ta den med seg hjem igjen til Spania for å gjøre ferdig heller.
Så får vi se da, om jeg klarer å kombinere bedre. Altså at jeg klarer å håndtere både tastaturet og heklenålen i tiden fremover. Jeg elsker jo også å skrive, så jeg burde fordele tiden litt bedre mellom de to. Men det er så utrolig mye å ta tak i når det gjelder akkurat det ene manuset mitt, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller hvilken retning jeg skal ta det. Jeg håper at den gjengen med med-studenter klarer å hjelpe meg til mer motivasjon, men også at jeg kan finne den retningen som boken bør ta.
