Hva er dine favoritter fra Eurovision?

De siste par ukene har jeg prøvd å lære meg utenat alle vinnere i Eurovision siden starten i 1956 og frem til 2022. Ja, jeg vet at det er en sær “hobby” å lære seg utenat ting når man ikke må, men jeg må si at det gir meg en god følelse fortsatt å klare å lære noe utenat selv om jeg har passert halvveis til 100 år med grei margin.

Jeg har stor tro på det norske bidraget i år, Alessandra Mele med sangen “Queen of Kings”. Jeg synes både låt, fremførelse og stemme er veldig bra og jeg har ikke hatt større tro på seier til Norge siden 2009 da Alexander Rybak vant med “Fairytale”.

Men siden dette skal være et innlegg om mine favoritt-vinnere, så må jeg utelukke “Queen og Kings”, for finalen i 2023 foregår ikke før i mai.

Det var ikke vanskelig å plukke ut de jeg mener er de 6 beste vinnerne. Det som var vanskelig var å skille de som er helt i toppen. Jeg har alltid sagt at “What´s another year” med Johnny Logan for Irland i 1980 er yndlingssangen min i Eurovision, men når jeg nå skal sette opp listen min, så MÅ Alexander Rybaks “Fairytale” i 2009 for Norge og Sveriges “Euphoria” med Loreen i 2012 sidestilles med den irske vinnerlåten.

Så her er listen min:

1. Irland 1980 – Johnny Logan “What’s another year”
1. Norge 2009 – Alexander Rybak “Fairytale”
1. Sverige 2012 – Loreen “Euphoria”
4. Sverige 1974 – ABBA “Waterloo”
5 Sverige 2015 – Måns Zelmerlöw “Heroes”
6. Irland 1996 – Eimear Quinn – “The Voice”

Som du ser er Sverige sterkt representert på listen. De er flinke i nabolandet vårt. Men enda skulle jeg gjerne hatt med en Carola-sang, nemlig “Främling”, men den vant dessverre ikke i 1983, så den får jeg ta med i en kåring senere med yndlingssanger fra Eurovision som ikke vant. Dessuten burde vel kanskje ABBA med “Waterloo” også vært helt i toppen, men siden de vant da jeg var 3 år gammel og jeg ikke ennå hadde oppdaget Eurovision og ikke fulgte med selv, så har den havnet hakket under. Men sangen er ikonisk og helt fantastisk, og ble starten på et fantastisk eventyr for gruppen med de mange ti-talls hitlåtene de lagde.

Hvordan ser din liste ut? Det hadde vært artig å lese. Kanskje listen din ikke er så lang, men du har 2-3 sanger. Fortell meg gjerne hvilke som er dine favoritter fra Eurovision 🙂

 

Tilbake på treningsstudio

Etter 6-7 års pause fra trening på treningsstudio, både fordi jeg først tok opp håndballen igjen, og deretter droppet all trening, så er jeg forsiktig tilbake på “Altafit” treningsstudio i Fuengirola sentrum, for å prøve å komme meg ut av denne late dvalen med post-Covid der jeg har kost meg verre med sjokolade, strikking, skriving, filmer og pod-cast.

Jeg har ikke jogget en meter på 3-4 år, og det er mange kilo siden. De siste ukene har jeg kommet meg ut på noen turer, men det har blitt med gåturer. De få gangene jeg har prøvd meg på å løpe fra klasserommet til arbeidsrommet på skolen for å hente noen i full fart, har jeg kjent at det langt i fra har vært noen lette steg, men heller sånne ordentlige dinosauriske “boom-boom”-steg som nesten har slått ut på Richters skala. De altfor mange kiloene som har krøpet på de siste 3-4 årene har gjort at jeg ikke engang har orket tanken på at jeg skal kunne klare å løpe noe særlig igjen. Men siden jeg nå er tilbake på treningsstudio så har jeg bestemt meg for at jeg sakte, men sikkert skal trene meg opp igjen til å både like og til å klare å løpe litt lenger fra gang til gang. Det blir ikke mange minuttene nå i starten, med 3 minutter på fredag og 4+2 minutter i går, men iblandet litt rask gange i “oppoverbakke” på tredemøllen så har det blitt fine økter. Jeg husker ikke helt hvilket tempo jeg pleide å løpe i tidligere, men jeg tror det lå på sånn omtrent 9,5-10,5. Nå ble løpeøktene tatt i 8,7 på fredag og 9,0 i går på de 4 minuttene og 10,0 på de 2 siste minuttene. Men da pustet jeg verre enn en hval på slutten.

Jeg har også tatt runden med en 10-13 apparater for bein, armer osv, med 2-3 ganger 10-15 repetisjoner, og i går kjente jeg særlig på armene at jeg var rimelig støl etter fredagens runde. Det er i grunnen deilig å kjenne at man har brukt kroppen. Det blir resultater, selv om det går smått i starten, og jeg er sikker på at jeg etter noen uker vil merke fremgang både på vektene jeg bruker på apparatene, men også antall minutter jeg orker å løpe.

Jeg brukte altså treningsstudioet “Altafit” for flere år siden, og var veldig fornøyd med det. Det er god service, og Ikke er det altfor fullt der heller. På fredag ettermiddag var det god plass på apparatene, både tredemøller, sirkeltrening med vekter osv, og i går, søndag, var jeg tidlig ute da de åpnet kl.10, og det var god plass helt til jeg dro en times tid senere. Prisen på 40 euro i måneden er også helt kurant, synes jeg.

Jeg har brukt litt tid på å “manne meg opp” til dette, faktisk hele januar og februar. Jeg tenkte at det var et godt tidspunkt å starte nå, ettersom jeg har vinterferie denne uken. Da er det enklere å komme seg av gårde sånn annenhver dag, i stedet for å starte når jeg er sliten etter jobb i en vanlig arbeidsuke. Nå blir det nok også enklere å fortsette når jeg er tilbake i jobb igjen.

 

 

Hyggelige folk bak skranken.
Nok av apparater å velge i.
Pene, rene garderober med skap osv.

Ay ay, captain!

Karneval på skolen vår er stor stas, og det er fantastisk å se så kreative mange er. Selv ante jeg ikke hva jeg skulle kle meg ut som før sent kvelden før, sånn kl. 23.30, tenker jeg. Frem til da tenkte jeg at jeg kunne være en vaskedame med skaut på hodet, men jeg synes jeg burde hatt gule gummihansker til, og det hadde jeg ikke, så det kom til å bli et ekstremt kjedelig kostyme.

Men da jeg stod foran speilet og tok på skautet fikk jeg heldigvis en bedre idé. Pirat, – det er ikke så vanskelig. Skautet var på plass allerede og da trengte jeg egentlig bare å sminke noen skjeggstubber og hekle en ørelapp. Så det gjorde jeg. Klokken var nærmere midnatt og heklenålen og det svarte bomullsgarnet ble funnet frem. Festet med strikk i alle hjørnene ble dette en utmerket sjørøver-øyelapp, og kostymet med komplett med svarte klær og en rødrutete skjorte.

Så ble det en ordning på kostymet i år også…

 

Makan til elevrådsleder på skolen vår

I går var det Valentinsdagen og elevrådet på skolen gjorde sitt til at det ble en koselig og fin dag for hele skolen. De delte ut røde hjerter som alle elevene fikk skrive på og henge opp på vinduet. Alle skrev hyggelige beskjeder til andre elever på skolen, enten de gikk i samme klasse eller ikke. Senere på dagen kom de rundt med noen fine beskjeder som “Stay positive”, “Live your dreams” og “Love yourself”. De som ønsket fikk også tusjet et rødt hjerte på hånden.

Men det som tok kaka, det var det elevrådslederen hadde ordnet med til alle oss voksne på skolen. Det var intet mindre enn ekstremt imponerende. Da jeg kom på skolen lå det en fin liten samling av små ting på arbeidspulten min. Det var et lite rosa hjerte med en fin setning på, en kunstig rose, en pose med et armbånd som hun selv hadde perlet og et større hjerte med en personlig hilsen med gode ord. Riktignok var noen av setningene felles for alle, men deler av teksten var personlig til hver enkelt lærer (voksen). Det var ekstremt rørende og totalt uventet.

En ting er i hvert fall sikkert, – hun har nok fått oppleve at “den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad”.

Hipp hurra for meg

I går hadde jeg bursdag. Ingenting å rope hurra for egentlig, for det var ingen rund dag, – bare en helt alminnelig 52 årsdag. Men det ble da litt feiring likevel. Ikke at jeg gjorde noe for det, men det bare ble sånn.

På arbeidsrommet stemte flere av mine kollegaer i “Hurra for deg” tidlig på morgenen, og i klasserommet da jeg hilste på elevene så ble det “Gratulerer med dagen” syv ganger på vei inn døren. På skolen vår har vi kantine som vi spiser i, og nå for tiden er det 1.-3. trinn som spiser sammen der. Jeg er den som pleier å opplyse om ulike regler og lede an når vi skal synge bursdagssangen for en av elevene som har bursdag. Dermed stilte jeg meg opp som vanlig og klappet i hendene og fortalte at “I dag har jeg bursdag, så nå må dere synge bursdagssangen for meg” hihi… Flott sang av herlige elever og kollegaer, – litt moro må man ha det, og jeg bryr meg ikke døyten om at det skulle være pinlig å stille seg opp slik å be om bursdagssang hihi… Men så var jeg altså ferdig med bursdagen min… tenkte jeg…

Men der tok jeg feil, for da jeg kom inn døren hjemme, så hadde de to venezuelanske damene som bor hos meg for tiden pyntet med ballonger og “Feliz cumpleaños” på veggen, og det ble både pizza, dessert og kake med lys på. Lysene ville forresten ikke bli blåst ut. Jeg blåste dem ut 6-7 ganger, men de tente seg selv igjen like etterpå. Virkelig skummelt, egentlig, selv om det ble en veldig morsom opplevelse. Men tenk om man hadde kastet dem i søppelet og de hadde antent seg selv, – det kunne fått et katastrofalt utfall. Vi måtte sørge for å væte dem før de gikk i søppelet, så det gikk bra.

Altså ble det en veldig koselig bursdag, og med noen hundre hilsener på Facebook i tillegg, som jeg brukte kvelden på å svare på, så ble det en fin dag, selv om jeg egentlig tenker at det holder å feire de runde dagene 😉