Her i Spania har vi vannmangel og gleder oss over hver dråpe som kommer ovenfra. I morgen plaskregnet det og lynte og tordnet, men det varte ikke særlig lenge, så det ble nok ikke fylt opp mange centimeterne i magasinene rundt omkring.

Restriksjoner på vann når det gjelder å vanne blomster og vaske terrasser osv, dusjene langs strendene er stengt, elevene får ikke lov til å dusje på skolen etter gymtimene m.m.

Vi tar i grunnen VANN for gitt, ikke bare de som bor i Norge, men også vi som bor her i Spania. Fortsatt har vi vann i springen hjemme. Men hva skjer den dagen man vrir rundt krana og ikke en dråpe kommer ut? DA tenker vi nok at vi skulle vært enda flinkere til å spare på vannet.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

For en som har fått fortalt mange historier om humanitær kollaps i Venezuela, med blant annet mangel på vann i krana hjemme som resultat, tenker jeg litt ekstra på at vi er heldige her i Europa. Likevel kan dette skje oss. Tenk om det plutselig er jeg som er uten vann i tre uker, og når det endelig kommer tilbake, så er det skittent og fullt av rust og rusk.

Ikke det at jeg vil oppfordre til å ta “ukesbadet” og vaske håret til soloppgang i Middelhavet, – det gjør ikke at jeg føler meg veldig ren, akkurat, med salt som gjør håret seigt osv. Jeg prøver å være flink til å spare på vannet, – likevel må man unne seg noen dusjer i løpet av uka. Så får vi se hvor lenge det varer…