Det er koselig med jul. Med huset pyntet i rødt, gull og glitter, og med både levende lys og LED-lys, blir det “stemning i heimen”. Et lite juletre laget på juleverksted, Betlehemsstjernen i vinduet og røde julekuler som glinser sprer glede og ro rundt seg. Stresset forsvinner og freden senker seg når alt er på plass. Julekrybben laget av en 11-åring som jeg fikk til jul for omtrent 25 år siden er selvskreven, – den må frem hvert eneste år. Det samme må jule-løperen jeg broderte da jeg hadde sommerjobb i en suvenir-/strikke-/brodeributikk som ung i Bergen.

Også den broderte julepost-holderen får sin plass på veggen, selv om det blir begrenset med julekort i disse digitale tider. Noen kort blir det faktisk hvert år likevel. Det er fantastisk at venner og familie i Norge tenker på meg i juletiden, til tross for den lange avstanden og så lite kontakt man har med hverandre til vanlig. Selv har jeg ikke skrevet julekort på mange år, og i hvert fall ikke siden jeg flyttet til Spania. Men det var en periode jeg skrev minst 30 julekort hvert år. Det var virkelig koselig. Så det er helt klart at jeg absolutt setter pris på de kortene jeg får. Jeg burde kanskje ta opp igjen den tradisjonen? Vi får se om jeg husker på det til neste år. Nå er det nok litt for sent å starte, – særlig siden det er så mye som skjer.

Ja, jul blir det hvert år. Men julefreden senker seg ikke her hos meg når jeg bare sitter og stirrer på julen som venter i boksen. Til aksjon!