Hvert år i desember er det duket for at alle i personalet på skolen får sin egen nissevenn. I år er intet unntak. Tidligere år har jeg virkelig hatt fantasien på plass og laget morsomme ablegøyer, eller nissestreker, mot den jeg har trukket. I år har jeg ikke hatt helt den samme piffen til å finne på ting. Men det har likevel vært gøy å se hvilke nissestreker jeg og andre “har blitt utsatt for”.

Som for eksempel at assisterende rektor ble “frastjålet” kontorstolen sin helt i starten av måneden. Han har fortsatt ikke funnet den, men i går på fellestid ble vi presentert for en video av stolen mens den var på vandring rundt på skolen. Det var så utrolig morsomt laget, og jeg lo høyt. Makulert papir som snø er tydelig veldig populært, og flere har fått pultene sine dekorert med dette, i tillegg er ting limt fast til kontorpulten og bilder av ansatte hengt opp som julepynt på juletreet, så fantasien til kollegaene mine har blomstret.

Selv har jeg hatt en nissevenn som ikke har gjort de aller verste ablegøyene. Egentlig bare ganske koselig, og litt morsomt. Første desemberdagen var det hengt opp A4-ark med bilde av meg med nisselue osv rundt om på hele skolen. Vedkommende trodde kanskje jeg skulle bli flau, men det skal nok mer til for å sjenere meg 😉 Videre fikk jeg en stor, koselig julenisse festet på frontruten på bilen. Jeg flyttet den over til sidevinduet for at ikke sikten skulle forstyrres, men da jeg kjørte av gårde, flagret den sånn på sidevinduet at jeg måtte stoppe og feste den på bakruten før jeg kjørte ut på motorveien. Siden har jeg ikke sett snurten av julenissen. Det er godt mulig han hoppet av i fart da vi kom opp i fartsgrensen 120km/t.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Noen sjokolader, en liten julestjerne-blomst og et duftlys har det også blitt, men den største nissestreken oppdaget jeg nok i morges. Da hadde nissevennen min lagt mose med snø på kateteret mitt i klasserommet, – oppå alt rotet mitt selvfølgelig. Jeg er jo ikke så flink til å holde arbeidsplassen min ryddig og tom. På mosen var det en søt liten julekrybbe, så det var skikkelig koselig. Elevene ble så klart nysgjerrige på hva dette var, og jeg måtte forklare hva vi voksne holder på med nå i julemåneden.

Da vi etterpå skulle fortsette med å lære oss klokka og jeg trengte tavlen til å skrive på, dro jeg opp lerretet som henger foran tavla. Elevene begynte straks å peke, rope og le.
“Linda, du er på tavla”, sa de.
Og jammen var jeg det. En hel haug med de samme bildene som tidligere hang på arbeidsrommet vårt osv hadde nå blitt festet på tavlen. Da vi senere skulle ha litt tegnetid, spurte elevene om de kunne få tegne på meg, og selvfølgelig kunne de det. Det ble mange Lindaer med både bart og skjegg.

Det er ikke mange dagene igjen. Tirsdag skal det avsløres hvem nissevennen vår er. Jeg har foreløpig ingen peiling, men skal nok klare å gjette på et par navn likevel.