Jeg skulle aller helst bare ligget en liten stund til. Bare ti minutter til… Eller i hvert fall fem… Alarmen ringer for tredje gang. Nå er det på tide, ikke bare å våkne, men å stå opp. Tenk om jeg bare kunne sovet bittelite grann lenger. Slik jeg kunne i sommer. Da var det ingen som ventet på meg, ingen som var avhengige av min innsats, – jeg hadde kun meg selv å tenke på. De fem ekstra minuttene ble ofte til flere timer. So what?!

Selv om det er aldri så deilig å bli liggende til både ti og elleve om morgenen, og noen ganger så lenge som til klokken ett eller kanskje to, så er det en ting som er sikkert. Man blir sløv av for mye fritid. Man får ikke gjort det man har tenkt uansett. Jeg hadde store planer om å skrive ferdig førsteutkastet av boken min. Det ble med noen få sider, så dermed er jeg fortsatt bare litt over halvveis. Bloggen skulle jeg også oppdatere hver dag, og det startet i grunnen veldig godt, men så kom tåkehavet inn og la seg som et skittent dekke mellom Mac og meg. Det var umulig å finne frem til tastaturet i denne tjukke tåken, og jeg klarte ikke å holde meg på de “gamle” høydene når det gjaldt bloggingen.

Et hav av tid… En hel sommerferie uten noen spesifikke planer… Fem sider skrevet på boken. Det er alt. Men nå… Nå er jeg tilbake i jobb… Har mindre tid… Men man blir så mye mer effektiv når man har mye å gjøre. Nå er i hvert fall bloggingen på vei inn i vanlige spor igjen. Skal bare se at når det har gått et par måneder så har jeg skrevet ferdig førsteutkastet samtidig som jeg har jobbet fullt på skolen. Dette er bare så typisk. Det er ikke for ingenting det heter at “ledighet er roten til alt ondt”.

Nei, skal man ha hjelp til noe raskt, så spør en som har mye å gjøre, for da blir det gjort i en fei. De som har god tid utsetter det til siste liten, og så glemmer de det!