~ As I walked out the door toward the gate that would lead to my freedom, I knew if I didn’t leave my bitterness and hatred behind, I’d still be in prison. (Nelson Mandela)

Dette sitatet fra Nelson Mandela er virkelig noe å tenke over. Mandela hadde sittet i fengsel i nesten tretti år for sabotasje mot myndighetene i et forsøk på å få like rettigheter blant alle mennesker i Sør-Afrika. Han var et offer for et apartheidregime som ikke hadde like rettigheter for alle mennesker. Svarte mennesker var ikke like mye verdt som hvite, og særlig siden de hvite i Sør-Afrika var i mindretall, så var det viktig å holde de fleste menneskerettighetsforkjemperne nede og rolig ved å utsette de ivrigste av dem fengsling.

Nelson Mandela satt 27 år i fengsel, men etter press fra verdenssamfunnet på ulike måter, så ikke myndighetene i landet noe annet valg enn å frigi han i 1990. Ikke lenge etter ble han valgt som Sør-Afrikas president og de fleste hvite fryktet at nå ville rollene bli ombyttet og det var det hvites tur til å bli forfulgt og nedverdiget.

Staben til Sør-Afrikas tidligere president var i gang med å pakke sekkene sine, for nå ville nok Mandela ha med seg sin egen svarte “armé”. Men Nelson Mandela var en fredens mann og en uhyre klok og vis mann. En forening av en stab bestående av både hvite og svarte medarbeidere viste at Mandela mente alvor med fredstankene han hadde for landet sitt. Han hadde hatt nok av tid på Robben Island til å tenke og utarbeide sine idealer for hvordan fremtidens Sør-Afrika skulle se ut om han fikk bestemme.

Nelson Mandela er et av de største menneskene som har levd med tanke på det å forene mennesker og arbeide for fred og fellesskap mellom ulike folkegrupper. Hvis det var noen som hadde hatt “grunn til” å hevne hat og bitterhet etter 27 år i fengsel så var det han. Men han valgte å forlate…, ikke bare fengselet på Robben Island, men også det fengselet han ville hatt inni seg dersom han hadde latt bitterheten og hatet få herske i hans indre.

For et eksempel han er for hele menneskeheten til å tilgi andre og se fremover. Hvorfor skal jeg la andres handlinger få bestemme hvordan jeg skal ha det i mitt indre? Den eneste jeg kan kontrollere og bestemme over er meg selv…