Linda Sakseide

Da jeg var liten var det vanlig å tjene seg noen kroner på å passe andres barn en times tid eller to. Vi trillet dem i vognen og tok dem med på lekeplassen. Som regel var barna til noen vi kjente i nabolaget, men for å utvide arbeidsmarken måtte vi stadig ringe på hos naboer vi aldri hadde snakket med for å spørre om vi kunne passe barna deres.

Dette høres kanskje totalt uansvarlig nå i 2021, og hadde dette skjedd i dag så hadde sikkert noen naboer anmeldt foreldrene til barnevernet, men dette var helt vanlig og gikk helt fint på 80-tallet. Mor fikk et lite pusterom, mens vi barna i 9-13 årsalderen fikk oss en liten jobb der vi tjente penger.

Stort sett fungerte dette strålende, men jeg har en opplevelse utenom det vanlige som jeg bare må fortelle om fra da jeg var 10 år. Jeg og to venninner som var et par år eldre enn meg stod og pratet sammen om det å passe barn, da plutselig de to andre kom på en opplevelse de hadde hatt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Husker du den gangen vi passet Raymond?
– Ja, det var så koselig og vi fikk godt betalt.
– Jeg skulle ønske vi kunne passe han igjen.
– Ja, men husker du ikke han derre faren. Jeg tør ikke å spørre igjen.
– Nei, ikke jeg heller.

Det var tydelig at dette var en lukrativ jobb som jentene hadde lyst på, men som ingen av dem turde å oppsøke igjen. Jeg har aldri vært særlig redd av meg på sånne ting som ikke er fysisk farlige, så det var ikke noen “big deal” for meg å tilby meg å spørre for dem om vi kunne passe Raymond. Venninnene mine var så takknemlige og fornøyde med at jeg ville hjelpe dem, og vi gikk ned til høyblokk 3 og tok heisen opp i 13. etasje. (Merkelig hvordan alt skjer i denne etasjen.)

Vi gikk bort til døren, men venninnene mine fortsatt forbi den og gjemte seg borte i trappehuset mens jeg ringte på. Det var en litt eldre mann som åpnet, og jeg vet ikke om det var fordi han var litt gammel eller fordi jeg var litt usikker på om venninnene mine kunne ha tatt feil dør, men i hvert fall så var den påfølgende samtalen slik:

– Bor det en som heter Raymond her?
– Ja.
Ok, puh, da er det riktig dør, tenkte jeg.
– Tror du jeg kan få passe han?
Den eldre mannen så på meg med smilende øyne og sa:
– Jeg tror nok at han klarer å passe på seg selv.

Akkurat idet han sa dette, kom jeg på hvilken Raymond dette måtte være, og han var tre år eldre enn meg!!! De to venninnene mine begynte å flire og le høyt i trappehuset og jeg gikk mot dem og sa: “Åh, dere lurte meg!!!”

Det var virkelig en pinlig opplevelse, men når jeg tenker meg om, så var det i grunnen en utrolig bra “prank” som venninnene mine hadde klart å lure meg med på, og ikke minst er det blitt en morsom historie å fortelle. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, så det å dele sånne flauser er bare moro…

Ingenting er koseligere i desember enn å sitte og legge et puslespill med huset pyntet og nydelig julemusikk i bakgrunnen. Jeg har alltid vært glad i julemusikk, og liker mange forskjellige sanger. Her presenterer jeg min liste over yndlingssanger. Legg merke til at Mariah Carey sin “All I want for Christmas” IKKE er med på min liste. Om det er fordi den er for voldsom eller rett og slett fordi jeg er for gammel for den, skal jeg ikke komme inn på, men det er uansett mange andre julesanger jeg foretrekker å høre på før denne.

1. “Himlen i min favn” – Carola
2. “Himmel på jord” – Maria Arredondo
3. “Ventetid” – Barnas superjul
4. “I en natt” – Bjørn Eidsvåg
5. “I wanna go home for Christmas” – Maria Mena
6. “En stjerne skinner i natt” – Oslo Gospel Choir
7. “Romjulsdrøm” – Alf Prøysen
8. “Vi tenner våre lykter” – Fra Skomakergata
9. “Do they know it´s Christmas” – Band Aid med Bob Geldof i spissen
10. “Alle” sangene fra Dolly Parton og Kenny Rogers jule-CD fra 80-tallet

Jeg kunne sikkert fylle listen med enda flere sanger, for det er mange flere jeg liker veldig godt, men dette er et godt representativt utvalg av den julemusikken jeg liker. Apropos nr. 10 på listen… Fra jeg var 13 til jeg var 17 år jobber jeg i platebutikken til faren min som ekstrahjelp i julen og i andre ferier. I julen gikk CD´en til Dolly Parton og Kenny Rogers på repeat stort sett hele desember. Jeg ble aldri lei, og det ble ikke faren min heller. Derimot gikk musikken på nervene til de som jobbet i klesbutikken i samme lokalet som musikk-butikken lå, og jeg husker godt at de mer enn én gang ba oss om å bytte musikken. Det gjorde vi som regel ikke, for det var rett og slett den beste julemusikken som kunne kjøpes på CD den gangen. En hel haug med nydelige julesanger. Så om du har gått glipp av den, anbefaler jeg at du søker den opp på Spotify eller youtube for å få en flott opplevelse med god julestemning. Særlig “The greatest gift of all” er helt nydelig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har kommet i den alderen der man stadig tenker tilbake til opplevelser fra barndommen, og noen av opplevelsene sitter ekstra godt i hjernebarken. Den historien jeg vil fortelle om nå skjedde da jeg var en 10-11 år, tenker jeg. Jeg vokste opp i en høyblokk i en drabantby vest i Bergen, og det manglet ikke på lekekamerater blant de 90 leilighetene som høyblokken vår bestod av. En av kompisene mine bodde i andre etasje, mens jeg selv bodde i fjerde.

Selv om vi var barn og spreke, så valgte vi selvfølgelig å ta heisen opp da vi skulle hjem, og en dag vi stod og ventet på heisen i kjelleren ble heisdøren slått opp og vi ble møtt av en sint damestemme i et strengt ansikt som utbrøt: “Dere må slutte å grise til i heisen på denne måten! Se til å få vasket dette svineriet!”

Kompisen min og jeg stivnet til og bare stirret på den sinte damen. Vi ante ikke hva hun pratet om. Damen marsjerte med faste skritt ut av heisen og høyblokka og forsvant. Vi ble stående å se på hverandre et par sekunder før vi gikk inn i heisen. Da så vi at det var noen som hadde grist til alle etasje-knappene med noe som lignet på hvit-maling, og vi skjønte hva den sinte damen hadde snakket om.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi turte ikke annet enn å gjøre hva damen hadde sagt, men av en eller annen grunn våget vi ikke å gå hjem for å spørre etter vaskeutstyr. Det er mulig vi så faren i ikke å bli trodd. Vi hadde tross alt gjort andre rampestreker tidligere, – i hvert fall kompisen min. Han var kjent for å finne på de rareste ting. Aldri noe virkelig slemt, det jeg vet, men likevel, – han var veldig oppfinnsom i rampestreker og testet ut sprø og farlige ting som å klatre opp til åttende etasje på utsiden av høyblokken på takrennen!!!

Vi ble enige om å ta heisen opp til øverste etasje og ringe på en tilfeldig dør og spørre etter vaskeutstyr. Damen som åpnet var en veldig hyggelig eldre dame. Vi forklarte situasjonen om at noen hadde tilgrist knappene i heisen og at den sinte damen hadde bedt oss om å vaske det. Den gamle damen syntes det var så flott av oss å ville ordne opp, og hun lånte oss det vi trengte for å rengjøre heisknappene.

Da vi var ferdige og skulle levere tilbake det vi hadde lånt, kom hun ut med en sjokolade til oss og fortalte at hun syntes det var så flott gjort av oss. Vi ble veldig glade og overrasket, takket henne og gikk.

Et par uker senere var vi igjen sammen utenfor høyblokken. Vi stod der og pratet, da plutselig en av oss sa: “Husker du den gangen da vi vasket knappene i heisen og vi fikk sjokolade av den gamle damen i 13. etasje?” Begge husket dette som en fantastisk opplevelse, og vi ville gjerne oppleve det igjen. Dermed var tankeprosessen i gang for å finne ut hvordan vi kunne få henne til å rose oss og gi oss sjokolade igjen. Ikke lenge etter var vi i full gang med å kaste inn mold og jord i heisen, og deretter bar det opp i toppen av høyblokken for å ringe på hos den snille, gamle damen.

“Vet du hva, – nå er det noen som har kastet mold inn i heisen. Kan vi låne kost og brett av deg for å rydde det?” Hun gav oss det vi trengte, vi ryddet opp og gikk tilbake til døren hennes og ringte på i spenning. Den snille, gamle damen takket oss enkelt for at vi hadde ryddet opp og så lukket hun døren… Kompisen min og jeg stod der lange i masken. Hva??? Ingen sjokolade???

Det spørs nok om ikke den snille, gamle damen hadde gjennomskuet rampestreken vår, så det var absolutt på sin plass at vi ikke fikk noen belønning for denne utspekulerte handlingen. Det som hadde startet som en god gjerning i “frykt” for et par uker siden hadde endt med en mislykket rampestrek. For min del tenkte jeg også at “puh, – så bortkastet tid å drive å grise til heisen for så å ordne opp uten å få noe igjen for det…” Men det var absolutt bare HELT på sin plass…

I dag er det duket for Norge mot Spania i damenes VM i håndball. Det kunne ikke blitt bedre… Eller, – det hadde vært enda bedre om vi møttes i finalen, men når ikke det gikk, så gleder jeg meg i hvert fall over å få sett begge landene “mine” i aksjon samtidig. Selv om jeg har bodd i Spania de siste åtte årene, så er det helt klart at jeg håper, ønsker og tror at Norge vinner og får spille finale på søndag mot Danmark eller Frankrike.

Selv spilte jeg håndball i ganske mange år. Først fra jeg var 9 til jeg var 21 år. Så hadde jeg en pause på omtrent 11 år før jeg gjorde “comeback”. Nesten samtidig begynte jeg å dømme håndball, og det likte jeg om mulig enda bedre enn å spille, men jeg fortsatte å spille til jeg var omtrent 40 år. Da ble det noen år med kun dømming, først i Norge, men så også her i Spania. Etter hvert kom lysten til å trene litt håndball igjen, og jeg fant et lag her i Fuengirola som jeg fikk trene med. Da de skulle opprette et ekstra damelag ble det behov for litt flere spillere, så i en alder av 46 gjorde jeg på nytt comeback som spiller. Jeg trente med jenter som var inntil 31 år yngre enn meg selv, og den som var nærmest meg i alder var nok minst 15 år yngre, så jada, – jeg var “gamla” på laget, til tross for at jeg sikkert var en av de mest “barnslige” 😉

I kveld blir det altså fullt fokus og stormende jubel i stua, forhåpentligvis… Med en ung håndballvenninne på besøk fra Norge skal vi klare å heie Norge frem via skjermen til finale. Om vi åpner vinduene så er det kanskje mulig de vil høre heiaropene der oppe i Granollers også. Det er en ti-timers kjøretur herfra, men jeg har UTESTEMME!!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg elsker sterke farger. Her om dagen kom jeg over noen nydelige garnnøster på den lokale “Kina-butikken”, – ja, de kalles så her. Det finnes mange halvstore og kjempestore “Kina-butikker” i Spania. De er en blanding av “Nille”, “Clas Ohlson” og “Biltema”, bare at det er enda billigere så klart. De har alt du trenger og alt du ikke trenger.

Jeg blir stadig spurt av noen venner av meg når jeg har kjøpt noe småtteri: “Har du vært på yndlingsbutikken din nå?” Da mener de den lokale “Kina-butikken” som heter “Merca China”. Og nesten alltid har de rett. Mangler jeg noe til et opplegg i kunst og håndverk på skolen, så svipper jeg innom. Trenger jeg noen terninger til matematikken, så svipper jeg innom. Trenger jeg garn til babyteppene, så svipper jeg innom… At jeg er innom gjennomsnittlig 1-2 ganger i uken, tror jeg ikke er å ta for hardt i.

Men altså, – jeg kom over dette fargerike garnet, og tenkte at jeg bare måtte strikke meg en genser av det. Dessverre hadde de bare seks nøster av 80 gram, så det ville enten blitt en kort, ermeløs topp eller en åletrang genser til meg, så da ble det å strikke den i en mye mindre størrelse. Jeg fikk nok garn til en lue også, og selv om denne type lue sikkert er “ukul” i Norge for tiden, så digger jeg slike luer med dusk i. Husker selv jeg hadde en nydelig blå lue med dusk som mamma hadde strikket til meg. Jeg elsket den luen “over alt på jord”. Dusken ble tynnere og tynnere, for jeg hadde en tendens til å dra ut trådene i dusken. Til slutt var den veldig pjusk, men jeg likte den sånn, til mammas store fortvilelse. Hun følte nok at jeg gikk rundt med “fillete klær” når den luen så slik ut, så hun gremmes over meg, men jeg nektet å bytte ut lua. Jeg ville absolutt gå med den.

Hm… Når jeg tenker over det, så husker jeg egentlig ikke hva som skjedde med luen??? Nei, vet du… Jeg tror jammen mamma må ha kastet luen om sommeren uten at jeg visste det, slik at jeg ikke kunne bruke den igjen neste vinter. Men dette har jeg helt glemt. Eller kanskje jeg har fortrengt det? Vel, uansett, – jeg elsker lue med dusk!

Overskriften her er lettere ironisk. Som om det er et reelt valg å velge mellom basseng og gåtur midt i desember.

Legen har jo bedt meg om å gjøre pilates, være i basseng og gå turer, og det er jo ikke tvil om hvilken av de tre aktivitetene som passer meg best. Jeg tar beina fatt. Men da jeg skulle ut på gåturen min ned til byen i formiddag, så gikk jeg forbi hekken som bassenget har skjult seg bak i alle år. For første gang kunne jeg se bassenget gjennom hekken. Hvordan i alle dager kan det ha seg? Jo, nå skal du høre… Vi har noen vaktmestere som også fungerer som “gartnere” her i borettslaget. Det er bare det at de ikke aner hva de driver med. Det er ikke første gangen de har “drept” planter og trær med å maltraktere dem i stedet for å trimme dem. Ikke at JEG har peiling på hvordan man skal trimme planter og busker, men jeg vet i hvert fall at det ikke skal se slik ut når jobben er gjort.

Så i dag fikk jeg altså se det nydelige blå vannet gjennom den ekstremt glisne hekken. Men til tross for det nydelige synet, så fristet det ikke å hoppe uti. Med rundt 15 grader i luften var det greit med en gåtur, så da ble det en halvannen times tur inkludert et stopp innom hos ei venninne i byen. Nå er jeg i gang, – jeg beveger meg. Jeg tror nok det hjelper på at jeg har kringkastet for enhver at jeg skal både bevege meg og spise fornuftig. Da er det liksom “out in the open”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg må si jeg blir takknemlig og varm om hjertet når flere av de som hjelper oss med å hjelpe familier i Venezuela med mat, nå før jul sier at de vil bidra litt ekstra. Det er helt fantastisk og gjør det mulig for oss å sette sammen en pakke med matvarer som i tillegg til det vanlige også inneholder typisk julemat for dem. Vi prøver også å få kjøpt en liten gave til en del av barna, slik at de kan få oppleve litt ekstra glede første juledag, slik de gjorde for noen år siden.

Hjertelig takk for alle bidrag, – og er det flere som ønsker å hjelpe til, så kan dere sende meg en mail her og så sender jeg dere informasjon:

[email protected]

I går var jeg innstilt på at det var tre skoledager igjen før juleferien. Vi skulle øve til juleforestilling, ha generalprøve, jobbe med litt fag og ha en julekonkurranse, vi skulle rydde og vaske litt, samt at vi skulle ønske hverandre en riktig god jul. Slik ble det ikke…

Nærmere klokken elleve i går kveld ble jeg oppmerksom på at jeg hadde fått mail om at skolen skulle ta juleferie med umiddelbar virkning på grunn av usikkerhet rundt noe smitte av Covid-19. Med tanke på at en del skal reise til Norge i jula eller får besøk fra Norge, så var nok det en fornuftig avgjørelse. Så får vi heller ta igjen disse dagene til våren.

Det var veldig trist ikke å få sagt ordentlig god jul til elevene og ønsket de som skal slutte lykke til i Norge. Men sånn er det noen ganger. Hjertene i julekalenderen til klassen kom bare til nummer 14. Heldigvis er det 14 elever i klassen, så alle hadde akkurat rukket å bli trukket, – så i så måte er vi ajour.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er dog ikke helt ferie for oss ansatte ennå. Dagen i dag ble brukt til rydding og litt vasking, og jeg må gjennomføre en del oppdateringer av årsplaner og temaplaner, samt føre inn resultater fra kartleggingsprøver før jeg tar ordentlig ferie, men dette kan jeg gjøre hjemmefra, så det føles som om ferien allerede har startet.

Så nå er det tid for jul og puslespill 😀

Jeg prøvde å forklare til en som kommenterte babyteppene jeg har heklet om hvordan jeg hekler dette. Det var lettere tenkt enn sagt, så jeg tror ikke hun ble så veldig klok av mine manglende terminologi-ord fra heklingens verden. Jeg er nemlig ingen “ordentlig” hekler. Har aldri lest eller sett et heklemønster. Dette teppet oppdaget jeg bare at en venninne holdt på med, og jeg ville gjøre det samme, så hun viste meg.

Men siden det er vanskelig å forklare med mangelfulle ord, så vil jeg gjøre et forsøk først med tekst, så med bilder og til slutt med en video. So here we go…

Legg opp 31 masker (jeg liker å legge opp 33, så blir det litt å gå på på hver side). Så hekler du fem rader vanlig, og så på sjette raden begynner du med en sånn klump i midten.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne klumpen består av 5 ganger å ta dobbelt-kast på pinnen før du hekler i samme hull 5 ganger. For hver gang sitter du igjen med én maske mer på pinnen enn forrige dobbelt-kast, helt til du har 5 masker på pinnen. Da drar du tråden gjennom alle de 5 maskene før du hekler ned i neste hull. (Dette skal jeg prøve å forklare med bilder og video.) 

Endelig er det lys, et lite juletre, julekrybbe, nisser og andre rødkledde figurer hjemme hos meg også. Man blir ekstra glad når stuen lyser opp på denne måten. Det er nok ikke det mest julepyntede huset som finnes, men litt er bedre enn ingenting. Det blir litt vinterstemning selv på disse breddegrader. Nå kan julen bare komme…

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår