Jeg har lest den før, for mange år siden, men i går fant jeg frem igjen boken “Idas dans”, skrevet av Gunnhild Corwin fra Oslo om datterens kamp mot leukemi. Det er virkelig en sterk beretning som inneholder alt av følelsesregistre fra bunnløs fortvilelse og frykt til latter, kjærlighet og ro. Jeg har ikke klart å legge boken fra meg siden i går. Historien er så sterk, samtidig som den er lett og godt fortalt.

Det er kanskje ikke en slik bok man skal anbefale nå like oppunder jul da alt skal være så positivt og fullt av glede, men samtidig synes jeg det er så viktig å ta vare på minnene man har, og ikke minst er juletiden en tid da man har tid til å minnes det man har glemt eller kanskje fortrengt. Det var også i førjulstiden for 19 år siden Ida sovnet stille inn, og den fine og verdige tiden familien laget for seg og vennene rundt kan man lære mye av.

Boken får frem mye av kjærligheten og omsorgen mennesker kan vise hverandre, og julen er absolutt høytid for dette. Så om du ønsker å lese en bok som både får deg til å gråte og le, samt kjenne deg varm om hjertet til tross for at du føler det skal briste, så vil jeg anbefale denne boken.