Trodde aldri jeg skulle bli lei av pinnekjøtt

Pinnekjøtt er bare det beste som finnes, og det blir ikke ordentlig jul uten pinnekjøtt på julaften. Men nå har jeg oppdaget at det er begrenset hvor mange dager på rad man kan spise det før man blir lei eller uvel…

Som noen av dere har fått med dere så kjøpte jeg altså fire kilo med pinnekjøtt, og til slutt ble vi bare to personer på julaften, så det var helt klart at det ble altfor mye. Halvparten puttet jeg i frysen, men to kilo ble kokt på julaften. Jeg visste at det ville bli litt til overs, men jeg er veldig lite bevandret på kjøkkenet, så jeg har ikke peiling hvor mye som går med til et måltid.

Det endte opp med at det var mer enn halvparten igjen etter julaften, så da ble det også pinnekjøtt på oss 1. juledag, oppvarmet i mikroen. Men fortsatt var det ganske mye kjøtt igjen, så jeg spiste det også til middag i går, 2. juledag, mens venninnen min stod over. Det fikk holde med to dager på rad. Det gjorde hun lurt i…

Jeg kjente meg helt stinn i mellomgulvet hele kvelden etter middagen, så jeg angret i grunnen på at jeg hadde valgt pinnekjøtt for tredje dag på rad. I dag var det også tomt for kålrabistappe, så da var det heller ikke like godt, selv om pinnekjøtt i seg selv alltid er godt oppi hodet mitt.

Men nå er det stopp for min del. Det ligger to-tre små biter igjen i en boks i kjøleskapet, så jeg kommer sikkert til å forbarme meg over dem i morgen, bare fordi jeg føler at jeg må. Jeg kan ikke la slik flott mat bli kastet, – særlig ikke når det var så kostbart som det var. Men jeg orker ikke å føle meg uvel slik jeg gjorde helt til rundt midnatt i går, så heldigvis er det bare tre små biter jeg må fordøye. Rundt midnatt i går kveld slapp smerten i mellomgulvet heldigvis taket, og jeg kunne fungere greit igjen.

Takk og lov og pris at Kari (MEning) skal komme og hente posen som ligger i frysen, for nå orker jeg ikke mer pinnekjøtt…

Gullkorn og “lover” – 2

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

NATALIE RAMSEYS LOV;
Ethvert skrivebord, uansett størrelse, fylles med papir til det er for lite.

FRAVÆRSLOVEN:

Den som ikke er tilstede, blir valgt.

FORSKNINGENS LOV:

Forskning består i å lese to bøker som aldri har vært lest, for å skrive en tredje som aldri vil bli lest.

ARTHUR CHARLES CLARKES LOV:

Den enste måte å oppdage det muliges grenser på, er ved å overskride dem.

BILLINGS LOV:

Lev innen inntektsrammen din, – selv om du må låne for å gjøre det.

JOHNS LOV:

For å få et lån, må du først bevise at du ikke trenger det.

FINN GUSTAVSENS POLITIKERLOV:

En politiker er en person som er så tykkhudet at vedkommende kan holde seg oppreist selv om han mangler ryggrad.

BRINGSVÆRDS LOV:

Den som har begge beina på jorden, står stille.

KNUD KNUDSENS LIKESTILLINGSLOV:

Kvinners problem er at de, i motsetning til menn, ikke har nok overdreven selvtillit.

FANNIE HURSTS LOV:

En kvinne må være dobbelt så god som en mann for å ån halvparten så langt.

Lise er vinneren av babyteppet

Da har vinneren og mange andre fått med seg trekningen på video, så da kan jeg røpe at vinneren heter Lise Johannessen. Hun stod ikke i kommentarfeltet her på bloggen, men på innlegget mitt på Facebook. Så da er babyteppet snart på vei til Horten i posten. Gratulerer så masse, Lise 🙂

Det var koselig at så mange deltok, og jeg koste meg med å lage videoen, selv med en katt på julebesøk som svinset foran kamera.

Det frister til gjentakelse, så du skal ikke se bort fra at jeg “lodder ut” et nytt teppe eller en genser om ikke så altfor lenge. Jeg har alltid et eller annet håndarbeid jeg holder på med, men det er ganske sjelden jeg har klart for meg hvem jeg strikker eller hekler til, så hvorfor ikke sende det til noen som har bruk for? Det synes i hvert fall jeg er veldig hyggelig.

 

Tradisjonell venezuelansk julemat

Vi har fått så takknemlige tilbakemeldinger fra alle familiene vi har kjøpt julemat til i Venezuela. At de både kunne lage siden tradisjonelle “hallacas” og ikke minst at de fikk et “pan de jamón” (skinkebrød) som hadde godt med skinke i seg, var virkelig prikken over i´en, for ikke å si “stjernen på toppen av juletreet”. De var umåtelig glade for på denne måten å kunne feire jul på en god måte.

Jeg lovde dere å fortelle litt mer om denne tradisjonelle julematen “hallacas”. Det er rart med det hvordan noe oppstår på ulike måter og blir tradisjoner, og “hallacas” historie er ganske spesiell. At denne retten skulle ende opp som venezuelanerne tradisjonelle julemat er kanskje litt merkelig når man ser bakgrunnen for hvordan denne retten oppsto.

Venezuela var under spansk herredømme i rundt 400 år, og spanjolene gikk for å være “de høye herrer”. Det var stort sett de spanske koloniherrene som hadde penger og som “var noe” i Venezuela i flere hundre år. De bodde i svære hus, hadde flotte klær og hadde innfødte tjenere, eller slaver, til å hjelpe seg med “alt”.

Når familiene til koloniherrene hadde spist middag, ble det rester igjen. Disse restene samlet tjenerne sammen og blandet det  inn i en deigmasse med maismel og la kokte det inntullet i bananblader. Dette spiste de innfødte i tillegg til den maten de vanligvis spiste, og ble ansett å være veldig flott mat for dem.

I “hallacas” kan man putte det man måtte ønske av ulike typer kjøtt og grønnsaker. Det er ikke én eller to spesielle ingredienser som gjør “hallacas” til “hallacas”. Det er deigen av maismel og det at retten tilberedes i bananblader som er uforanderlig, og som gjør at det er veldig lett å kjenne igjen retten.

Her kan du se en film jeg har satt sammen av tilsendte videoer der familiene “våre” tilbereder “hallacas”.

 

Ulike grønnsaker hører med i “hallacas”.

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er “stjernen” av julematen i Venezuela. Her ligger 42 skinkebrød (pan de jamón) klare til utsending.

Fra barnemunn – 2

For mange år siden, da jeg var lærer i en førsteklasse, var det en gang på høsten at vi satt i samling og pratet om hvem som var høyest hjemme. Det var nesten unisont fra alle barna: “Pappa, pappa, pappa” osv… Men plutselig var det en av guttene som hadde en annen opplysning om pappaen sin som han hadde lyst til å meddele og brøt inn uten å be om ordet:

– Vet du, pappa er 34 år, sa han med overbevisning i stemmen.

Medlæreren min som førte samtalen, syntes det var fint å få litt andre innspill, men ønsket samtidig at han skulle komme seg inn på sporet av hva som egentlig var temaet, så hun kom med et oppfølgingsspørsmål:

– Ja, med vet du hvor høy han er?

Gutten stusset litt og måtte tenke seg om før han svarte litt usikkert:

– Nei, kanskje 84 meter?

Så ble det jul i Venezuela også

Jeg skrev for et par dager siden av vi hadde sendt av gårde mat til 32 familier i Maracaibo, Venezuela. Nå viser det seg at vi endte på 37 familier, samt at de som jobber i butikken vi handler hos, også fikk et skinkebrød (pan de jamón) av oss, så den foreløpige ferdige “julelistegn” ser slik ut:

37 pakker med julemat, inkludert ingredienser til å lage “hallacas”
4 skinkebrød (pan de jamón)
2 runde julekaker (roscón)
4 andre julekaker (panetones)
10 gaver til barn
1 mobiltelefon
Samt en ekstra gave til sjåføren vår

Hjertelig takk til alle både i Norge og i Spania som har vært med på å bidra til at mange familier har fått en god og fredelig jul, der de har kunnet kose seg med sin tradisjonell julemat. Dette betyr så utrolig mye for dem. Flere sa at det er årevis siden de har smakt skinkebrødet (pan de jamón) som de er veldig glade i særlig til jul.

I neste skal jeg fortelle litt mer om “hallacas” og beskrive hva den retten inneholder og hvordan den lages, samt se på hvor den kommer fra, altså det historiske opphavet til denne tradisjonelle venezuelanske julematretten.

Her er noen bilder fra takknemlige familier fra disse juledagene:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvem vant babyteppet?

Nå har jeg akkurat lastet opp videoen med trekningen av vinneren av babyteppet. Det var skikkelig moro å gjøre litt ut av det, så om du ønsker å vite hvem som vant, så må du klikke her for å se videoen.

Hjertelig takk til alle som ble med på denne “konkurransen”. Lav terskel for å bli med, – det er jo JUL, så da må jeg bare ønske alle en RIKTIG GOD OG VELSIGNET JULEHØYTID.

 

 

 

Det julen egentlig dreier seg om – å gi

Min “fadderfamilier”, Whitney med sønnen Benjamin.

Prosjektet vårt, “En dråpe i havet”, som hjelper trengende familier i Venezuela, har nå før jul fått enda flere bidrag enn vanlig, så det var en stor glede for oss å kunne kjøpe, ikke bare vanlig mat, men også typisk julemat til familiene. I går ble det levert ut pakker med mat til ikke mindre enn 32 familier.

Den typiske julematen i Venezuela er langt fra noe vi i Norge ville ropt hurra for, men så roper heller ikke spanjoler hurra for pinnekjøtt, og for “halvparten” av oss nordmenn, så er det jo ingenting som slår pinnekjøtt. I Venezuela er det noe som kalles “Hallaca” som er den tradisjonelle julematen. Det tilberedes inni bananblader, og består av en maismel-masse som fylles med kjøtt og grønnsaker. Det at disse familiene fikk ingredienser til å lage denne julematen var en stor glede og overraskelse for dem.

Men vi fikk også anledning til å kjøpe noe annet som gledet dem om mulig enn mer, nemlig et skinkebrød. Det er en luksusvare for dem i julen, og at de fikk dette også i pakken med mat var over all forventning for dem. Så nå kan de gå julen i møte med glede over å kunne kose seg med god og typisk julemat.

Vi har også kjøpt gaver til noen av barna, slik at de forhåpentligvis vil kunne oppleve en jul slik “juler bør oppleves”.

Jeg har satt sammen noen av videoene jeg har fått, men mangler en god del ennå, så de kommer senere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gullkorn og “lover” – 1

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

I dag da jeg lette etter noe, kom jeg over denne skriveboken der jeg hadde skrevet ned alle gullkornene, og jeg fikk lyst til å dele noen av dem med dere, så her er noen av dem:

ANGRELOVEN:

Du får aldri bruk for det du samler på før dagen etter at du har kastet det. (Been there, done that!)

NØKKELLOVEN:

keys / cartoon vector and illustration, hand drawn style, isolated on white background.

Nøkkelen som passer er den siste du prøver. (Tips: Fest en rød tråd i den nøkkelen du bruker mest.)

ETORRES OBSERVASJON:

Den andre køen beveger seg raskere. Skifter du kø, beveger den første køen seg raskere.

PÅLEGGSLOVEN:

Brødskiven faller alltid med syltetøyet ned. (Gir meg assosiasjoner til Knutsen og Ludvigsens sang: “Matpakkevise”)

FØRSTE EKSPERTLOV:

Spør aldri en frisør om du trenger hårklipp.

PAUL ANDERSONS LOV:

Intet problem er så komplisert at det ikke kan kompliseres ytterligere.

SJEFSLOV:

Den beste sjef er den som har underordnete som er dyktigere enn han selv. (Bare se på Petter Stordalen. Han omfavner denne loven.)

AKSJONSLOVEN:

Hvis du vil ha noe gjort, spør en som har det travelt. (Oh yes!)

MURPHYS PRIORITETSLOV:

Uansett hva som må gjøres, er det noe annet som må gjøres først.

ANSVARSLOVEN:

Når mer enn én er ansvarlig, har ingen ansvaret. (Så sant, så sant…)

HJELP!!! Pinnekjøtt til 1600 kroner

Det er lenge siden jeg har vært så sjokkert over prisen på mat som det jeg ble i dag da jeg skulle hente pinnekjøttet jeg hadde bestilt i den danske lokalbutikken her i nærområdet. Det har vært litt frem og tilbake, og i starten bestilte jeg 2,5 kg med tanke på at vi var en 3-5 personer som skulle være samlet på julaften og det var godt å ha litt å gå på.

Så ble planene endret og vi skulle være minst 10 personer. Da så jeg for meg at det kun ville bli en liten smakebit på hver og at jeg måtte spe på med lammelår til disse sør-amerikanske folkene jeg skulle feire jul sammen med. Dog fikk jeg øket bestillingen på pinnekjøtt til 4 kg. Jeg ville i hvert fall sørge for at jeg fikk litt julestemning med den maten jeg forbinder aller best med jul.

Nok en gang ble planene endret og nå blir vi to eller fire personer på julaften. Da har jeg selvfølgelig altfor mye pinnekjøtt, men det skal nok få ben å gå på. Jeg kan spise pinnekjøtt flere dager uten problemer, – og gjerne til langt uti januar.

Men altså, – i dag skulle jeg hente pinnekjøttet i butikken. Jeg visste at det ville bli litt ekstra dyrt, siden de bestiller det fra Norge, så jeg regnet med at det ville koste en 700-800 kroner, men da butikksjefen sa at det ble 1600 kroner trodde jeg at jeg skulle gå i bakken. Jeg tror aldri jeg har spist så dyr mat før. Over 400 kroner kiloen, hjelp!!!