Som noen av dere har fått med dere så kjøpte jeg altså fire kilo med pinnekjøtt, og til slutt ble vi bare to personer på julaften, så det var helt klart at det ble altfor mye. Halvparten puttet jeg i frysen, men to kilo ble kokt på julaften. Jeg visste at det ville bli litt til overs, men jeg er veldig lite bevandret på kjøkkenet, så jeg har ikke peiling hvor mye som går med til et måltid.
Det endte opp med at det var mer enn halvparten igjen etter julaften, så da ble det også pinnekjøtt på oss 1. juledag, oppvarmet i mikroen. Men fortsatt var det ganske mye kjøtt igjen, så jeg spiste det også til middag i går, 2. juledag, mens venninnen min stod over. Det fikk holde med to dager på rad. Det gjorde hun lurt i…
Jeg kjente meg helt stinn i mellomgulvet hele kvelden etter middagen, så jeg angret i grunnen på at jeg hadde valgt pinnekjøtt for tredje dag på rad. I dag var det også tomt for kålrabistappe, så da var det heller ikke like godt, selv om pinnekjøtt i seg selv alltid er godt oppi hodet mitt.
Men nå er det stopp for min del. Det ligger to-tre små biter igjen i en boks i kjøleskapet, så jeg kommer sikkert til å forbarme meg over dem i morgen, bare fordi jeg føler at jeg må. Jeg kan ikke la slik flott mat bli kastet, – særlig ikke når det var så kostbart som det var. Men jeg orker ikke å føle meg uvel slik jeg gjorde helt til rundt midnatt i går, så heldigvis er det bare tre små biter jeg må fordøye. Rundt midnatt i går kveld slapp smerten i mellomgulvet heldigvis taket, og jeg kunne fungere greit igjen.
Takk og lov og pris at Kari (MEning) skal komme og hente posen som ligger i frysen, for nå orker jeg ikke mer pinnekjøtt…
😀 Da passer det jo perfekt at jeg kommer og henter pinnekjøtt i morgen, avlaster magen din og gjør plass til annen mat i fryseren hos dere! 😂
Ja, det er heeeelt perfekt 😀