Da har vinneren og mange andre fått med seg trekningen på video, så da kan jeg røpe at vinneren heter Lise Johannessen. Hun stod ikke i kommentarfeltet her på bloggen, men på innlegget mitt på Facebook. Så da er babyteppet snart på vei til Horten i posten. Gratulerer så masse, Lise 🙂
Det var koselig at så mange deltok, og jeg koste meg med å lage videoen, selv med en katt på julebesøk som svinset foran kamera.
Det frister til gjentakelse, så du skal ikke se bort fra at jeg “lodder ut” et nytt teppe eller en genser om ikke så altfor lenge. Jeg har alltid et eller annet håndarbeid jeg holder på med, men det er ganske sjelden jeg har klart for meg hvem jeg strikker eller hekler til, så hvorfor ikke sende det til noen som har bruk for? Det synes i hvert fall jeg er veldig hyggelig.
Vi har fått så takknemlige tilbakemeldinger fra alle familiene vi har kjøpt julemat til i Venezuela. At de både kunne lage siden tradisjonelle “hallacas” og ikke minst at de fikk et “pan de jamón” (skinkebrød) som hadde godt med skinke i seg, var virkelig prikken over i´en, for ikke å si “stjernen på toppen av juletreet”. De var umåtelig glade for på denne måten å kunne feire jul på en god måte.
Jeg lovde dere å fortelle litt mer om denne tradisjonelle julematen “hallacas”. Det er rart med det hvordan noe oppstår på ulike måter og blir tradisjoner, og “hallacas” historie er ganske spesiell. At denne retten skulle ende opp som venezuelanerne tradisjonelle julemat er kanskje litt merkelig når man ser bakgrunnen for hvordan denne retten oppsto.
Venezuela var under spansk herredømme i rundt 400 år, og spanjolene gikk for å være “de høye herrer”. Det var stort sett de spanske koloniherrene som hadde penger og som “var noe” i Venezuela i flere hundre år. De bodde i svære hus, hadde flotte klær og hadde innfødte tjenere, eller slaver, til å hjelpe seg med “alt”.
Når familiene til koloniherrene hadde spist middag, ble det rester igjen. Disse restene samlet tjenerne sammen og blandet det inn i en deigmasse med maismel og la kokte det inntullet i bananblader. Dette spiste de innfødte i tillegg til den maten de vanligvis spiste, og ble ansett å være veldig flott mat for dem.
I “hallacas” kan man putte det man måtte ønske av ulike typer kjøtt og grønnsaker. Det er ikke én eller to spesielle ingredienser som gjør “hallacas” til “hallacas”. Det er deigen av maismel og det at retten tilberedes i bananblader som er uforanderlig, og som gjør at det er veldig lett å kjenne igjen retten.
Her kan du se en film jeg har satt sammen av tilsendte videoer der familiene “våre” tilbereder “hallacas”.
Ulike grønnsaker hører med i “hallacas”.
Her er “stjernen” av julematen i Venezuela. Her ligger 42 skinkebrød (pan de jamón) klare til utsending.
For mange år siden, da jeg var lærer i en førsteklasse, var det en gang på høsten at vi satt i samling og pratet om hvem som var høyest hjemme. Det var nesten unisont fra alle barna: “Pappa, pappa, pappa” osv… Men plutselig var det en av guttene som hadde en annen opplysning om pappaen sin som han hadde lyst til å meddele og brøt inn uten å be om ordet:
– Vet du, pappa er 34 år, sa han med overbevisning i stemmen.
Medlæreren min som førte samtalen, syntes det var fint å få litt andre innspill, men ønsket samtidig at han skulle komme seg inn på sporet av hva som egentlig var temaet, så hun kom med et oppfølgingsspørsmål:
– Ja, med vet du hvor høy han er?
Gutten stusset litt og måtte tenke seg om før han svarte litt usikkert:
Jeg skrev for et par dager siden av vi hadde sendt av gårde mat til 32 familier i Maracaibo, Venezuela. Nå viser det seg at vi endte på 37 familier, samt at de som jobber i butikken vi handler hos, også fikk et skinkebrød (pan de jamón) av oss, så den foreløpige ferdige “julelistegn” ser slik ut:
37 pakker med julemat, inkludert ingredienser til å lage “hallacas”
4 skinkebrød (pan de jamón)
2 runde julekaker (roscón)
4 andre julekaker (panetones)
10 gaver til barn
1 mobiltelefon
Samt en ekstra gave til sjåføren vår
Hjertelig takk til alle både i Norge og i Spania som har vært med på å bidra til at mange familier har fått en god og fredelig jul, der de har kunnet kose seg med sin tradisjonell julemat. Dette betyr så utrolig mye for dem. Flere sa at det er årevis siden de har smakt skinkebrødet (pan de jamón) som de er veldig glade i særlig til jul.
I neste skal jeg fortelle litt mer om “hallacas” og beskrive hva den retten inneholder og hvordan den lages, samt se på hvor den kommer fra, altså det historiske opphavet til denne tradisjonelle venezuelanske julematretten.
Her er noen bilder fra takknemlige familier fra disse juledagene:
Nå har jeg akkurat lastet opp videoen med trekningen av vinneren av babyteppet. Det var skikkelig moro å gjøre litt ut av det, så om du ønsker å vite hvem som vant, så må du klikke her for å se videoen.
Hjertelig takk til alle som ble med på denne “konkurransen”. Lav terskel for å bli med, – det er jo JUL, så da må jeg bare ønske alle en RIKTIG GOD OG VELSIGNET JULEHØYTID.
Min “fadderfamilier”, Whitney med sønnen Benjamin.
Prosjektet vårt, “En dråpe i havet”, som hjelper trengende familier i Venezuela, har nå før jul fått enda flere bidrag enn vanlig, så det var en stor glede for oss å kunne kjøpe, ikke bare vanlig mat, men også typisk julemat til familiene. I går ble det levert ut pakker med mat til ikke mindre enn 32 familier.
Den typiske julematen i Venezuela er langt fra noe vi i Norge ville ropt hurra for, men så roper heller ikke spanjoler hurra for pinnekjøtt, og for “halvparten” av oss nordmenn, så er det jo ingenting som slår pinnekjøtt. I Venezuela er det noe som kalles “Hallaca” som er den tradisjonelle julematen. Det tilberedes inni bananblader, og består av en maismel-masse som fylles med kjøtt og grønnsaker. Det at disse familiene fikk ingredienser til å lage denne julematen var en stor glede og overraskelse for dem.
Men vi fikk også anledning til å kjøpe noe annet som gledet dem om mulig enn mer, nemlig et skinkebrød. Det er en luksusvare for dem i julen, og at de fikk dette også i pakken med mat var over all forventning for dem. Så nå kan de gå julen i møte med glede over å kunne kose seg med god og typisk julemat.
Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.
I dag da jeg lette etter noe, kom jeg over denne skriveboken der jeg hadde skrevet ned alle gullkornene, og jeg fikk lyst til å dele noen av dem med dere, så her er noen av dem:
Det er lenge siden jeg har vært så sjokkert over prisen på mat som det jeg ble i dag da jeg skulle hente pinnekjøttet jeg hadde bestilt i den danske lokalbutikken her i nærområdet. Det har vært litt frem og tilbake, og i starten bestilte jeg 2,5 kg med tanke på at vi var en 3-5 personer som skulle være samlet på julaften og det var godt å ha litt å gå på.
Så ble planene endret og vi skulle være minst 10 personer. Da så jeg for meg at det kun ville bli en liten smakebit på hver og at jeg måtte spe på med lammelår til disse sør-amerikanske folkene jeg skulle feire jul sammen med. Dog fikk jeg øket bestillingen på pinnekjøtt til 4 kg. Jeg ville i hvert fall sørge for at jeg fikk litt julestemning med den maten jeg forbinder aller best med jul.
Nok en gang ble planene endret og nå blir vi to eller fire personer på julaften. Da har jeg selvfølgelig altfor mye pinnekjøtt, men det skal nok få ben å gå på. Jeg kan spise pinnekjøtt flere dager uten problemer, – og gjerne til langt uti januar.
Men altså, – i dag skulle jeg hente pinnekjøttet i butikken. Jeg visste at det ville bli litt ekstra dyrt, siden de bestiller det fra Norge, så jeg regnet med at det ville koste en 700-800 kroner, men da butikksjefen sa at det ble 1600 kroner trodde jeg at jeg skulle gå i bakken. Jeg tror aldri jeg har spist så dyr mat før. Over 400 kroner kiloen, hjelp!!!
Nå som det er juleferie så har jeg jo bestemt meg for endelig å få skrevet ferdig førsteutkastet til boken min. Jeg tenkte som så at nå skal jeg virkelig gjøre sånn som de “ekte” forfatterne gjør. Jeg skal sette meg på en kafé og skrive.
Da kan jeg like godt slå to fluer i en smekk, tenkte jeg. Jeg går meg en tur ned til byen og stranden med sekken min, finner meg en kafé og setter meg for å skrive. Som tenkt, så gjort. Jeg fikk tilgang på wifi og satte meg godt til rette med en kald Cola Zero for å skrive.
Det var bare et problem. Jeg har tatt opp samtalen med venninnen min på mobilen og det er herfra jeg må lytte ut og skrive ned handlingen. Og jeg hadde glemt hodetelefoner hjemme. Med halvhøy 80-tallsmusikk fra høyttalerne i bakgrunnen og med en god del andre gjester rundt meg, synes jeg det var pinlig å skulle høre på samtalen på høyttaler.
Men pytt sann. Jeg kunne ikke la dette stoppe meg, så jeg fikk faktisk lyttet og skrevet litt der jeg satt. Dette frister jammen til gjentakelse. Jeg hadde ikke så god tid i dag før jeg ble hentet. Dette var bare en prøve, men jeg skulle gjerne dratt ned om formiddagen og sittet der til utpå ettermiddagen. Det får bli neste gang.
Det skulle selvsagt gjerne vært litt bedre vær, med sol og blå himmel over et blå-grønt hav, men man kan da ikke bli altfor kravstor. Det at man kan sitte ute midt på vinteren uten å fryse ihjel er ikke alle forunt, så jeg får være fornøyd med tingenes tilstand.
Jeg har de siste månedene heklet flere babytepper i ulike farger. Noen av dem skal gis bort i gaver til kjente, men nå tenkte jeg at siden det er jul, så ville jeg lodde ut ett av disse teppene. Teppet er i fine jordfarger og måler i underkant av 70 x 70 cm. Det passer veldig fint over dynen i barnevognen. Alt du trenger å gjøre om du ønsker å være med i trekningen på morgenen julaften, er å skrive navnet ditt i kommentarfeltet.
Jeg kommer til å filme trekningen og legge den ut på YouTube med lenke i et innlegg her på bloggen, slik at du kan se om du vinner.
Jeg kommer til å annonsere vinneren i kommentarfeltet på dette innlegget i tillegg til at du vil få se det i videoen. Når jeg så får adresse fra vinneren, så vil teppet være på vei til deg i løpet av starten på januar 2022.
Jeg håper mange vil delta. Selv om ikke du selv har baby, så kjenner du kanskje noen andre som har det og som ville satt pris på en slik hjemmelaget gave.
