Linda Sakseide

Jeg våkner “Gry”-tidlig, slik jeg har gjort hver dag i flere uker. Jeg fisker frem mobilen og tar en titt. Klokken er fem og jeg føler meg lys våken. Som mange (om ikke alle) av de andre bloggerne, har jeg fått som vane å sjekke dagens listeplassering. Jeg har ikke noe annet mål enn å holde meg inne på listen over de 100, men det er klart det er gøy å se om man har havnet litt høyere opp enn vanlig. Ofte har jeg en viss peiling på hvordan det ligger an.

Jeg begynner bakerst på 81-100 som vanlig. Der står jeg ikke. Plass nummer 60, – helt greit. Hadde kanskje trodd jeg ville havne litt lenger opp, men det går bra. Jeg beveger meg fremover på listen. Jeg har lagt meg til vanen også å sjekke hvordan det ligger an med Gryende og Bunny Trash. De ønsker sterkt å holde seg inne på topp-20, og har klart det i lang, lang tid. De jobber iherdig med målet og det har gitt resultater. Men i går, hvis jeg ikke husker feil, hadde Gryende falt ut av den øverste listen og havnet på 21-40 for første gang på aldri så lenge.

Hvor er Gryende i dag da? Jeg finner ikke navnet hennes verken på den første eller den andre listen. Har hun ramlet helt ned til rundt plass 50? Nei, jeg finner henne ikke der heller. Hun har rett og slett falt helt ut av listen. Hun er ikke med på topp 100-listen. Det kan ikke stemme. Noe må være galt. Det må være en “bug” i systemet. Gry kan umulig ha lagt ned bloggen, – det ser jeg på som like sannsynlig som klisjeen om at det kan snø i Sahara.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men hva har skjedd? Bunny Trash har fått sin forventede plassering som nummer 12, men om jeg leter aldri så lenge, så finner jeg ikke Gryende på listen. Jeg scroller opp og ned flere ganger, men ingen Gryende å se. Det må være en “bug”. Jeg kan ikke skjønne noe annet.

Her om dagen opplevde jeg en “bug” på navnet mitt. Jeg hadde på følelsen at jeg ville havne på sånn rundt 70-80, men da jeg så på listen på mobilen var jeg på 100. plass med over 150 lesere. Det var merkelig at et såpass antall lesere havnet så langt nede. Men da jeg “refreshet” listen, så ordnet det seg, – det ble omtrent plass 74, som forventet. Så nå skal jeg “refreshe” listen, og så får vi se, – kanskje Gryende er helt i toppen likevel?

Men nei, nå har jeg “refreshet” og fortsatt ingen Gryende… Har hun skiftet navn på bloggen sin? Lite sannsynlig. Men hva har egentlig skjedd? Hun som har vært så flink til å gi oss andre tips og råd til hvordan holde på lesere og jobbe for å holde seg inne på listen. Hun har ikke spart på sin kunnskap, men vært raus og hyggelig med sine med-bloggere. Hva har skjedd?

Det er fortsatt mørkt ute. Men jeg håper at, etter hvert som dagen “Gryr”, så vil dette mysteriet finne sin løsning. Hun kan ikke bare forsvinne sånn i løse luften…

Jeg er ingen hestejente. Faktisk er jeg ikke et “dyre-menneske”. Men skal jeg velge hvilke dyr jeg liker best, så må det bli katt og hest. Da jeg var liten prøvde jeg å ri et par ganger og det var gøy, men det var ikke noe jeg oppsøkte på egenhånd. Jeg holdt meg til håndball og idrett generelt. Ikke at vi heller hadde hatt råd til at jeg skulle få ridetimer. Det var altfor dyrt. men det var ikke aktuelt for meg heller.

Søsteren min derimot var veldig glad i hester. Hun holdt Penny-bladet, mens jeg sverget til Boing, fotballbladet. Hun fikk også innpass i en stall og dro stadig dit for å være sammen med hestene. Ikke at vi hadde råd til ridetimer til henne heller, men hun ordnet seg slik at hun hjalp til i stallen med måking, strigling og alt som kreves, og dermed ble hun belønnet med å få seg en ridetur i ny og ne. Det kunne aldri jeg funnet på. Jeg har alltid vært altfor “fisefin” når det gjelder møkk og det å arbeide med å stelle dyr osv.

Men her i Spania fikk jeg en fin opplevelse for en del år siden. Noen “håndball-venner” av meg i Granada har hester. De driver blant annet med opplæring av dressurhester, kjøp og salg av hester, og en dag fikk jeg bli med og se på hestene. Jeg fikk prøve å ri en av hestene rundt og rundt i en innhegning, men det var ganske skummelt, synes jeg. Da vi senere tok oss en ridetur, ble jeg trygt plassert i en vogn bak en liten ponni med egen sjåfør, mens vennene mine satte seg på hesteryggen. Det var helt greit for meg. Jeg var altfor gammel til å ramle av hesteryggen, så det føltes helt riktig å holde følge med dem fra den lave vognen.

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

Terje Johansens lov:

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den som ler sist, er som regel treg i oppfattelsen.

Rolf Thoresens flylov:

Du kommer alltid ned…

Oppfostringsloven:

Et barns underholdningsbehov koster nå mer enn farens utdanning.

Chestertons lov:

Taushet er en uslåelig replikk.

Ludwig Erhards lov:

Et kompromiss er kunsten å dele en kake slik at alle tror de får det største stykket.

Jan P. Syses lov:

Det er ikke nok å stå opp om morgenen, – man må våkne også.

Gro Harlem Brundtlands lov:

Jeg lover ingenting, – og det lover jeg å holde!

Ekspertiseloven:

En ekspert er en som vet mer og mer om mindre og mindre til han vet alt om intet.

J. Friestads lov for sopp-plukkere:

Alle sopper er spiselige, men enkelte kan spises bare én gang.

Jan Grunds lov:

Til tross for alle legevitenskapens fremskritt, er dødeligheten stadig 100%.

Det finnes mange flotte steder å dra til i Spania, og Granada og områdene rundt har mange skjulte perler, og flere av dem har vann i en eller annen form som element.

Sommerstid kan man finne både varme kilder på slettene og kløfter med elver av vann fra fjellene med hengebruer og huler å forsere for å følge elven innover kløften. Dette siste stedet kalles for “Los Cahorros” og liker man å ta seg en frisk dukkert, anbefaler jeg å bade i en av de mange kulpene eller dusje i fossen.

Langs kløften er fjellsidene ofte loddrette, og de er et yndet sted for fjellklatrere. Man passerer ganske mange på veien innover den smale stien.

Vinterstid kan man besøke fjellandsbyen Monachil og leie seg slalåmutstyr og kjøpe dagskort til heisen, for i Sierra Nevada (betyr snødekte fjell) finner du et eldorado av skiheiser og skitrekk med rundt 115 ulike løyper og 21 skiheiser. Du kan ganske greit komme deg opp på fastland-Spanias nest høyeste punkt, Veleta, mens Mulhacen som er det høyeste punktet beundres på avstand. Du kan da også se helt til Middelhavet og kanskje du kan få øye på Atlasfjellene langs Afrikas kyst?

Har du tenkt deg til Madrid og områdene midt i Spania, vil jeg virkelig anbefale deg å oppsøke den lille byen Segovia, en times tid nord-vest for hovedstaden. Her finner du verdens best bevarte akvedukter, og de er imponerende. Det sies at akveduktene er bygget minst like mye (og langt) under bakken som de er over bakken. Jeg synes dette virker overdrevet, men om det skulle stemme, så er det mer enn ekstremt imponerende.

Akveduktene ble bygget av romerne den gang Romerriket strakte seg rundt omtrent hele Middelhavet. Man vet ikke akkurat når de ble bygget, men man mener det må ha vært omtrent i det første århundre etter Kristi fødsel. Akvedukter var en romersk oppfinnelse som ble brukt for å frakte vann fra høyereliggende områder og ned til byene der folket bodde.

Segovia er mest kjent for disse akveduktene, men de har også to andre flotte turistattraksjoner. Den ene er den flotte katedralen og den andre er et middelalderslott som var ett av flere slott Walt Disney brukte som inspirasjon da han tegnet slottet til Askepott.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med sine litt over 50 000 innbyggere, er Segovia en forholdsvis liten by, og den er absolutt verdt et besøk om du skulle være midt i landet. Bildene er fra 2012 da jeg besøkte Segovia.

På oppfordring fra Lene Elisabeth har jeg “stjålet” en av liste-idéene hennes og presenterer her 10 matvarer jeg ikke spiser, enten det er at jeg ikke liker dem eller jeg ikke tør å spise dem…

1. Oliven – Oliven smaker rett og slett ikke godt. En stram og sur/besk smak som byr meg imot.
2. Snegler – Jeg har aldri smakt snegler, men bare tanken på å spise noe som ser så slimete og ekkelt ut byr meg imot. Om jeg hadde hatt valget mellom å prøve snegler eller froskelår, så hadde det helt klart blir froskelår, selv om det ikke hadde vært et frivillig valg.
3. Blåskjell – Jeg er ikke begeistret for sjømat generelt, bortsett fra fisk, men blåskjell er utelukket.
4. Østers – Sammen med blåskjell er østers den maten fra havet jeg absolutt ikke vil spise.
5. Blåmuggost – Jeg er generelt lite glad i ost. Bortsett fra noen milde smøreoster, så holder jeg meg til brunost og gulost i blant.

   

6. Smalahove – Kunne aldri prøvd å spise det. Jeg kan tenke meg at det kanskje ikke smaker så verst, men bare tanken på at det er et hode… Nei takk…
7. Rømmegrøt – Jeg har smakt rømmegrøt, og selv om jeg er veldig glad i både risengrynsgrøt, semulegrynsgrøt og havregrøt, så er rømmegrøt for stramt for min smak.
8. Lutefisk – Et år fikk jeg lutefisk på julaften. Da var hele julaften ødelagt. En gjennomsiktig geleklump til julemiddag i stedet for pinnekjøtt, ikke bra… Heldigvis ble det pinnekjøtt dagen etter, men likevel… Det var ikke det samme.
9. Avocado – Med “eget” avokadotre rett utenfor døra er det i grunnen en skam at jeg ikke spiser avokado. Det er ikke vondt på smak, men… Det er smakløst. Og siden det inneholder så mange kalorier, så gidder jeg ikke å spise det, selv om det er snakk om “de sunne kaloriene”. Da vil jeg heller kaste bort kalorier på melkesjokolade 😉
10. Svisker – Jeg liker ikke verken konsistensen eller den søt-syrlige smaken, om man kan si det sånn.

Jeg tror dette er et godt representativt utvalg av de matvarene jeg klarer meg godt uten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

Smigreloven:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sier man til to mennesker at de likner hverandre, blir de begge fornærmet.

Carl Harmanns julegave-lover:

1. Den du ikke har kjøpt julegave til, dukker opp på julaften etter butikkenes stengetid med presang til deg.
2. Den du har gitt presang til, oppdager ikke lov nr. 1 før det er for sent.
3. Neste jul blir rollene byttet om.

Clarence Days mortalitetslov:

Hvor du ikke går i andre folks begravelser, kommer ingen av dem i din.

Josef Stalins lov:

En enkeltpersons død er en tragedie, en millions død er statistikk.

Piet Heins lov:

Ingen bekymring er så stor at man ikke kan finne en mindre som er større.

Suksessloven:

Suksess er et spørsmål om flaks. Spør hvilken som helst taper.

Svein Hauges ulykkeslov:

Når ulykken er ute, er det best å være inne.

Sandy Lunøes julegavelov:

Den som gir deg presangen du ikke liker, kjenner alltid den du gir den videre til.

Troverdighetsloven:

Hvis du forteller noen at universet har 500 billioner stjerner, vil han tro deg. Sier du at en benk er nymalt, må han selv kjenne etter. Ingen stoler på at de som har kommet før dem til heisen virkelig har trykket på knappen “HIT”.

Sandy Lunøes synklov:

Tro aldri du har nådd bunnen, – det er sikkert hull i den.

Sommeren 2020 er sist gang jeg var i Norge. Heldigvis at jeg fikk kommet meg til Norge i et av disse “smutthullene” da det ble åpnet for å reise igjen, for da fikk jeg med meg bryllupet til lillesøsteren min. Med stadig tilbakegang med denne pandemien er det blitt mye mer komplisert å reise. Det er ikke bare å sette seg på et fly. Det er apper med “vaksinepass”, negative tester og alt mulig man må styre med. Jeg synes alt sånn er litt styrete, så jeg håper det snart blir litt enklere. Ikke for det, jeg har tatt vaksinen, men det er så mye greier jeg ikke orker å forholde meg til…

Uansett… Jeg fikk meg i hvert fall en aldeles nydelig tur til Vestlandet den sommeren. Jeg hadde aldri vært på kjøretur til Måløy og områdene rundt der, så det ble en nydelig opplevelse i vakker natur.

Her er noen av bildene jeg tok på turen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En ti minutters kjøretur sørover fra flyplassen i Málaga ligger den relativt ukjente byen Benalmádena. Byen er delt inn i to store hoveddeler, Benalmádena Pueblo, som er landsbyen oppi fjellsiden, og Arroyo de la Miel, som er de lavereliggende områdene som når ned til havet.

Kjører man gjennom puebloen og tar til venstre rett etter den lysregulerte enveiskjørte gaten, kommer man til et monument som jeg synes er aldeles praktfullt og fantastisk.

Etter noen få hundre meter åpenbarer det seg noe som mest minner om et gedigent sandslott. Men ved nærmere observasjon, ser man at det er laget i stein og er heller et slags gotisk mini-slott. Dette stedet heter Castillo de Colomares og ble bygget som en hyllest til Kristoffer Colombus som “oppdaget” Amerika 12. oktober 1492.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den spanske arkitekten, Esteban Martín y Martín, som hadde bodd mange år i USA og tjent seg opp penger, flyttet tilbake til hjemlandet på 80-tallet. Her ble han “sjokkert” over at historien om Kristoffer Colombus ikke fikk den plassen i Spanias historie som han syntes den fortjente. Han  bestemte seg for å bygge et monument til ære for Colombus. Han fikk hjelp av to murere fra Málaga og brukte alle sparepengene sine på verket. Til slutt var han blakk. Han var ennå ikke helt ferdig med alt han ønsket å bygge da han manglet penger, men likevel var det et praktverk som ble innviet til 500 års-jubileet for Colombus´ ankomst til de Karibiske Øyene. I 1992 ble altså dette enestående slottet åpnet for almuen.

Byggverket er godt besøkt, men det er sjelden trengsel og køer for å komme inn, til tross for meget økonomisk inngangsbillett til 2-3 euro. Det er absolutt verdt å besøke stedet. Du får en flyer på engelsk, dansk eller et annet ønsket språk, som forklarer hva de ulike detaljene viser. Her er to av de tre båtene han hadde med seg, det er et monument til minne om de 39 spanjolene som ble drept av de innfødte da skipet deres forliste ved øya Hispañola og man finner kart og andre spennende detaljer for den som er interessert i denne delen av verdenshistorien.

Faktisk finner vi verdens minste kirke i byggverket. Ifølge Guinness rekordbok måler kirken bare 1,96m2. Det har blitt gjennomført en vielse der en gang, men ellers er kirken mer en kuriositet enn en aktiv kirke.

Esteban Martín y Martín lagde også et mausoleum som er tomt integrert i byggverket. Han hadde et ønske om at levningene etter Kristoffer Colombus på et tidspunkt skulle overflyttes fra katedralen i Sevilla til dette flotte mesterverket som ble bygget til Colombus´ ære. Men det kommer nok aldri til å skje…

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

Skittentyøvaskloven:

Man blir ikke hvit selv ved å sverte en annen. (Så sant, så sant…)

Kjendisloven:

En kjendis jobber først livet av seg for å bli berømt, og ifører seg så solbriller for ikke å bli gjenkjent.

Obduksjonsloven:

Ingen blir en god lege før han har fylt en kirkegård. (Huff, – denne er grusom…)

Arbeidsloven:

Den som fant på arbeidet, kan ikke ha hatt noe å gjøre.

Arvid Johnsens innsatslov:

De som frivillig påtar seg et arbeid vil alltid bli kritisert fordi de ikke gjør mer eller gjør noe annet, og kritikken kommer fra dem som ingenting gjør.

Samarbeidsloven:

Det er viktig å samarbeide, – jo flere man samarbeider med, desto flere har man å skylde på når noe går galt.

Stressloven:

Slapp av, – det er stress nok til alle.

Inger Bakkes gourmetlov:

De fleste ulykker skjer i hjemme, – og mannen må spise dem.

Livserfaringsloven:

Akkurat da jeg hadde lært alle livets svar, forandret de alle spørsmålene.

Kernans lov:

Takt er evnen til å fortelle en person at han har et åpent sinn når han har hull i hodet.