Jeg er ingen hestejente. Faktisk er jeg ikke et “dyre-menneske”. Men skal jeg velge hvilke dyr jeg liker best, så må det bli katt og hest. Da jeg var liten prøvde jeg å ri et par ganger og det var gøy, men det var ikke noe jeg oppsøkte på egenhånd. Jeg holdt meg til håndball og idrett generelt. Ikke at vi heller hadde hatt råd til at jeg skulle få ridetimer. Det var altfor dyrt. men det var ikke aktuelt for meg heller.

Søsteren min derimot var veldig glad i hester. Hun holdt Penny-bladet, mens jeg sverget til Boing, fotballbladet. Hun fikk også innpass i en stall og dro stadig dit for å være sammen med hestene. Ikke at vi hadde råd til ridetimer til henne heller, men hun ordnet seg slik at hun hjalp til i stallen med måking, strigling og alt som kreves, og dermed ble hun belønnet med å få seg en ridetur i ny og ne. Det kunne aldri jeg funnet på. Jeg har alltid vært altfor “fisefin” når det gjelder møkk og det å arbeide med å stelle dyr osv.

Men her i Spania fikk jeg en fin opplevelse for en del år siden. Noen “håndball-venner” av meg i Granada har hester. De driver blant annet med opplæring av dressurhester, kjøp og salg av hester, og en dag fikk jeg bli med og se på hestene. Jeg fikk prøve å ri en av hestene rundt og rundt i en innhegning, men det var ganske skummelt, synes jeg. Da vi senere tok oss en ridetur, ble jeg trygt plassert i en vogn bak en liten ponni med egen sjåfør, mens vennene mine satte seg på hesteryggen. Det var helt greit for meg. Jeg var altfor gammel til å ramle av hesteryggen, så det føltes helt riktig å holde følge med dem fra den lave vognen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers