Så har jeg tatt steget…

Så var jeg i gang med studier igjen… Denne gangen helt på eget initiativ og for egen glede og nytte. Tenk at man kan lære seg håndverket “å skrive”. Jeg som alltid har trodd at det bare er å skrive i vei og så blir det en god eller middels god fortelling ut av det. Jammen, det er jo sånn. Man kan sette seg ved tastaturet og hamre ned den geniale historien man har i hodet sitt, og det kan bli en god fortelling på papiret. Men likevel kan den bli enda bedre dersom man lærer seg håndverket.

Bare ta det med synsvinkel for eksempel. Det synes jeg er skikkelig vanskelig. Å holde seg til én persons synsvinkel for hver scene, har jeg aldri klart og jeg har heller ikke forstått hva dette innebærer. Men nå begynner det å demre og jeg klarer å se dersom jeg har “brutt” denne regelen om ikke å se verden fra flere synsvinkler samtidig. Så har vi også dette med å vise i stedet for å fortelle (“show, don´t tell”). Også dette er et utfordrende område som jeg ikke helt har fått under huden ennå. Men jeg håper og regner med at jeg i løpet av årskurset på Forfatterskolen vil mestre også dette.

I det hele tatt må jeg si at jeg er imponert over hvor gjennomarbeidet dette studiet ser ut. Det er moduler online som handler om hvordan skrive en roman, der man får innblikk i romanens ulike sjangre, samt blanding av videoer og tekst om ulike kompetanser i håndverket som vil føre til en “god” roman. De har knyttet til seg en haug med forfattere og jeg er i gang med å se mentormøter som har vært tidligere, der ulike forfattere forteller om sin vei i forfatterskapet eller de forteller om hvordan mestre deler av håndverket osv.

Alt i studiet åpnes ikke med en gang, men man kan se repriser av tidligere “kurs” med forfattere når man måtte ønske. Det ser virkelig ut som at Forfatterskolen har en plan med hele studiet som er på et profesjonelt nivå. Det hadde jeg ikke forventet. Det minner meg veldig om det studiet jeg tok i matematikk på UiA for noen få år siden. Da studerte jeg også online, og modulene var lagt opp klart på forhånd og det var bare å sette i gang med videoer, tekst og oppgaver. Hjelpe meg så “proffe” de virker på Forfatterskolen.

Jeg er helt i startgropen av studiet, så det er kanskje litt tidlig å prise dem helt opp i skyene, men foreløpig lover det veldig bra, og dersom det er noen andre som sitter på en drøm om å gi ut en bok, så kan dette være veien for deg også. Men som sagt, – jeg er bare i soloppgangen av årsstudiet hos Forfatterskolen, så det er litt tidlig å rope hurra. Jeg blir bare så begeistret at jeg får lyst til å fortelle alle om dette jeg, i hvert fall foreløpig, opplever som fantastisk. Jeg får heller komme tilbake til dette senere når jeg har studert en stund. Så får vi se om jeg er like begeistret da.

 

Gullkorn og “lover” – 22

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

TH. SCHJELDERUP-EBBE:

– Livet er et lån, som bør tilbakebetales med renter.

ODIN MILLER:

– Det finnes ikke to mennesker som er like – og begge er glade for det.

CICERO:

– Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette med det.

KINESISK ORDSPRÅK:

– Den som først griper til vold, viser at han ikke har flere argumenter.

ÆSOP:

– Den som forsømmer sine gamle venner for nye, risikerer å miste begge.

ARNULF ØVERLAND:

– Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

G. LICHTENBERG:

– De mennesker som aldri har tid, får minst utrettet.

ARNE GARBORG:

– Synden er ikke noe vi skal studere, synder er det vi skal holde oss fra.

G. LICHTENBERG:

– Mange mennesker setter snarere sin ære i å angre sine synder enn å unngå dem.

ORDSPRÅK: 

– Når du begraver stridsøksen, bør du ikke avmerke stedet.

President Maduro har arrestordre hengende over seg

President Nicolas Maduro og flere av hans regjeringsmedlemmer har vært under etterforskning for narkotikakriminalitet i lang tid, og i mars 2020 ble det offisielt utstedt arrestordre på presidenten og 14 av hans medsammensvorne fra amerikanske myndigheter, med anklager om samarbeid med FARC (Colombias fryktede geriljahær som har drevet med narkotrafikk i årtier) og for narkotikaterrorisme, siden 1999.

Dermed ble det ganske stor ståhei da Maduro i september 2021 landet i Mexico for å delta på den årlige konferansen “The Latin American and Caribbean Competition Forum” mellom de latinamerikanske landene. Blant annet uttrykt Paraguays representant sin sterke misnøye med Maduro og stadfestet at han overhodet ikke anerkjente den venezuelanske presidentens regjering.

Mexico fikk kritikk for ikke å pågripe Nicolas Maduro i og med at han har en arrestordre fra USA på seg, men myndighetene i Mexico forsvarte seg med at det ikke foreligger en utleveringsavtale mellom de to landene Mexico og USA når det gjelder Nicolas Maduro. For å få gjennomført dette, måtte myndighetene i USA ha sendt en formell forespørsel til Mexico om å pågripe Maduro, i god tid før konferansen. Etter sigende var det ingen som visste at den venezuelanske presidenten skulle ankomme den årlige konferansen før denne startet, selv om det er mistanker om at den meksikanske presidenten kjente til dette og holdt kortene tett til brystet. Dermed ble tiden for knapp til å gjennomføre de formelle prosedyrene for USA å søke om å få Maduro utlevert, og han kunne delta på konferansen sammen med de andre statslederne i Latin-Amerika.

https://www.youtube.com/watch?v=VYXcRFukIHU

Nicolas Maduro i blå dress, med ryggen til, taler til forsamlingen i Mexico i september 2021.

Gullkorn og “lover” – 21

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

SOKRATES:

– Vise ord er bedre enn stor rikdom, for rikdom kan du miste, men visdom står fast til evig tid.

EINAR EDWIN:

– Det er ingen liten synd å stjele gleden fra et menneske.

CAMILLA COLLETT:

– Den som er lykkelig, kan aldri stå for tidlig opp.

VICTOR HUGO:

– De tårer man svelger, er bitrere enn de man feller.

MARK TWAIN:

– Gjør alltid det rette! Det gleder endel mennesker og forbauser resten.

N. BONNEVIE:

– Det store er ikke alltid godt, men det gode er alltid stort.

E. V. FEUCHTERSLEBEN:

– Intet her i verden gjør en så gammel som den stadige frykt for å bli det.

ORDTAK:

– Den som ikke etterlater seg annet enn penger, dør fattig.

THEODORE ROOSEVELT:

– La oss ikke be om en lett byrde, men om en sterk rygg.

SIGURD CHRISTIANSEN:

– Vi kan ikke slette et sekund av livet vårt ut igjen selv om vi ønsker det.

 

For et pes…

Puh… Det er blitt mye mer pes å skrive kommentarer til andre bloggere, samt å svare på kommentarer på min egen blogg. Det må jeg si er en liten nedtur. Jeg tar meg i ikke å orke å skrive så mange kommentarer nå som til vanlig. Det å hele tiden måtte skrive inn navn, e-postadresse og nettside (ja, jeg vet at nettsiden ikke er obligatorisk, men før kom den automatisk), gjør det mye mer kronglete og rett og slett pes å skulle kommentere.

Jeg forstår at det er viktig å unngå netthets, men jeg trodde uansett at siden jeg er logget inn, så kommer det uansett opp hvem jeg er? Er det noe jeg ikke har skjønt, kanskje? Uansett… Jeg tror nok det blir færre kommentarer fra denne kanten om ikke dette opplegget reverseres.

Ha en flott uke, folkens… 😀

PS! Oppdatering… Jeg får visste kommentert kommentarene som ligger på min blogg uten alt det peset, – det er i hvert fall noe… Håper resten fikses av seg selv også 😉

Koser meg hos tannlegen

Ja, du leste rett. Jeg er nok en av de få som synes det er helt greit å gå til tannlegen. Det ser kanskje ikke sånn ut på bildet, og akkurat denne gangen tenkte jeg faktisk at det ikke ville gå så bra. Men vanligvis er jeg såpass avslappet i tannlegestolen at jeg nesten sovner. I hvert fall om jeg er virkelig trøtt fra før av OG jeg har fått bedøvelse. Jeg vil heller ha en sprøyte for mye og gurgle og “slafse-snakke” i noen timer, enn å kjenne når boret treffer nervene i tanna.

Heldigvis ble det ikke så ille denne gangen heller. Jeg fryktet at nå måtte tannlegen bare gyve løs på tanna som var rett ved det betente tannkjøttet. Betennelsen har vært kronisk i snart tre år, og det virker ikke som om den har tenkt å gi seg, verken med eller uten antibiotika. Men siden juletider hadde jeg kjent ekstra på at nå måtte tannlegen bare se å få fikset denne tanna til tross for at det ville bli en lidelse uten like. Heldigvis viste det seg at det var tanna ved siden av som hadde hull, og det var den som gjorde at det var vondt og ubehagelig, så da slapp jeg nok en gang unna å fikse tanna som ligger ved betennelsen. Han må nemlig ned i røttene på denne tanna, og det vil han ikke gjøre så lenge betennelsen er virksom.

Det er mulig at jeg har skrevet det før, men i hvert fall er det økonomisk en helt annen verden å gå til tannlegen her i Spania enn i Norge. Jeg betaler 50 euro (500 kroner) per gang, men flere ganger det siste året, da jeg har kommet inn for å sjekke om han kan gjøre noe med denne utfordrende tanna, så har jeg sluppet jeg å betale, siden han ikke vil foreta seg noe. En dag tok han til og med røntgenbilde uten at jeg trengte å betale for det. Er det litt større jobber, så må jeg nok betale mer enn 50 euro, men det er uansett langt fra blodprisene man må betale hos tannlegen i Norge.

I tillegg er det en veldig hyggelig tannlege i 60-årene, og han har to sekretærer/tannpleiere som veksler på å hjelpe han. Alle tre er veldig hyggelige, og vi slår alltid av en prat der vi enten løser noen verdensproblemer, gjerne de vi finner i Venezuela, eller pandemien, eller vi prater skole og ferie. Men når tannlegen har puttet bomull og “sikkel-sugeren” i gapet mitt, må han be meg tie stille. Som bergenser har jeg veldig problemer med å begrense praten. Også da jeg bodde i Tønsberg hadde jeg det utrolig artig med tannlegen og assistenten hans de mange gangene jeg også der måtte til behandling. Vi pratet, spøkte og lo, og hadde det altså så gøy. Tannlegen var en ung “spirrevipp”, som nok så yngre ut enn alderen sin, så han fikk selvfølgelig gjennomgå. Det så ut som om han kom rett fra videregående.

Tenk at det kan være sååå festlig å gå til tannlegen 😉

Kriminalitet på regjeringsnivå

Nicolas Maduro og kona Celia Flores under teksten. Pågripelsen av nevøene over.

Det er ingen hemmelighet at myndighetene i Venezuela er korrupte. Regjeringsmedlemmer har karret til seg mye av Venezuelas gullreserver, de øverste stillingene i de nasjonalt eksproprierte selskapene har blitt delt ut til trofaste støttespillere i det militære, særlig generaler som ikke har peiling på å drive selskapene, og mye annet snusk…

I dag vil jeg ta for meg noen av familiemedlemmene til lederne av landet. Først og fremst de to nevøene til president Nicolas Maduros kone Cilia Flores, Efrain Campo Flores og Franqui Flores de Freitas, som i 2015 ble tatt for å smugle 800 kilo kokain til USA via Haiti. En av nevøene vokste opp med Celia som omsorgsperson, da moren hans døde tidlig.

Allerede i 2005 utviste president Hugo Chavez den amerikanske organisasjonen DEA (Drug Enforcement Administration), som jobber mot narkotikakriminalitet, fra Venezuela. Etter at Colombia har vært “storebror” hva gjelder produksjon og smugling av narkotika, har Venezuela seilt opp på siden som en solid “partner in crime”. I 2013 er det estimert at omtrent halvparten av Colombias narkotika ble sendt ut av landet via Venezuela før den ankom sine destinasjoner i USA og Europa.

DEA mistenker myndighetene i Venezuela for å ha drevet med organisert narkotrafikk helt siden starten av Hugo Chavez´ presidentskap i 1999, men på grunn av utvisningen fra landet i 2005, har arbeidet til DEA vært vanskelig. Likevel ble nevøene til presidentparet holdt under oppsikt over lang tid før amerikanske myndigheter slo til mot dem på flyplassen i Port-au-Prince i et privatfly tilknyttet presidenten.

Narko-nevøene var utstyrt med venezuelanske diplomatpass og mente at ingen hadde myndighet til å anholde dem, men ingen av dem kvalifiserte til å inneha et slikt diplomatpass, så de ble arrestert og fraktet til New York, hvor de senere ble dømt til 18 års fengsel.

President Nicolas Maduro og flere av hans regjeringsmedlemmer har vært under etterforskning for narkotikakriminalitet i lang tid, og i mars 2020 ble det offisielt utstedt arrestordre på presidenten og 14 av hans medsammensvorne fra amerikanske myndigheter, med anklager om samarbeid med FARC (Colombias fryktede geriljahær som har drevet med narkotrafikk i årtier) og for narkotikaterrorisme siden 1999.

https://www.youtube.com/watch?v=VYXcRFukIHU

https://www.theguardian.com/world/2016/jan/13/venezuelas-first-lady-cilia-flores-us-kidnapped-my-nephews-over-drug-charges

http://www.cnn.com/2015/11/11/americas/venezuela-president-family-members-arrested/index.html

https://www.lavanguardia.com/internacional/20171214/433632771354/sobrinos-maduro-condenados.html

Gullkorn og “lover” – 20

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Denne gangen har jeg ingen “forfattere” eller titler, bare gullkornet i seg selv:

  • Omtanke for andre gir en følelse av velvære.
  • Det er med gode idéer som med sopp – der man finner dem, er det ofte flere.
  • Lykke ligger ikke i å eie, men i det å gjøre noe godt.
  • Det viktigste er ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det.
  • Erfaring er det ordet man ofte setter på sine feiltrinn.
  • Å ta imot gode råd er vanskeligst for den som trenger dem mest.
  • De virkelig store menneskene er de som får andre til å føle seg store.
  • Snakk ikke så meget at du glemmer å lytte.
  • Den som har god samvittighet har ofte dårlig hukommelse.
  • Gavmildhet har ikke noe med rikdom å gjøre.
  • For å kunne improvisere – må man være godt forberedt.
  • En fremmed er en venn som man ennå ikke har lært å kjenne.

 

Koselig liten “book store” i Fuengirola

I en av Fuengirolas trange sidegater som går forbi postkontoret nedover mot stranden, finner man en koselig liten butikk for lesehester. “Julian´s libros books” har holdt til i lokalene siden 1966 og her kan du finne nye og gamle bokskatter på flere ulike språk. Vel, apropos nye og gamle… Det er en bruktbutikk, men her fins bøker av eldre og nyere dato.

Det er flest bøker på engelsk, men både svensk, dansk og norsk har fått sin egen hylle stappfull med bøker. I den norske hyllen legger man raskt merke til forfattere som Jo Nesbø og Jon Michelet, men også norske utgaver av Victoria Hislop, Wilbur Smith og Lucinda Riley stikker seg frem i hyllen.

I 1991 overtok Javier butikken fra Julian, og siden den gang har altså Javier solgt bøker til mang en turist på jakt etter god ferie-lektyre, eller til sånne som meg, utlendinger bosatt i Spania.

Butikken holdt helt stengt i halvannet år på grunn av pandemien, men i oktober 2021 åpnet den igjen dørene. Jeg har virkelig savnet å se butikken åpen. Tannlegen min har utsikt til butikken, og jeg har de siste tre årene nærmest “bodd hos” tannlegen, så det har vært trist å se at butikken har vært helt stengt. Men heldigvis har den altså nå åpnet igjen, så om noen av dere skulle være i Fuengirola og trenger noe lesestoff, – ikke nøl med å legg turen innom. Javier holder åpent hver dag fra mandag til lørdag klokken 10-14.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fant meg noen bøker jeg fikk lyst til å lese.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gullkorn og “lover” – 19

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

WILLIAM A. WARD:

Den middelmådige læreren forteller.
Den gode læreren forklarer.
Den meget gode læreren demonstrerer.
Den store læreren inspirerer.

CLAY P. BEDFORD:

Du kan lære en elev en lekse for en dag, men hvis du kan lære ham å lære ved å skape nysgjerrighet, vil han fortsette læreprosessen så lenge han lever.

BERGEN EVANS:

Lærer – en som snakker når andre sover.

SYDNEY HARRIS:

Ingen kan være så morsomt arrogant som en ung mann som nettopp har oppdaget en gammel idé og tror det er hans egen.

ELBERT HUBBARD:

En skole skulle ikke være forberedelser til livet. En skole skulle være livet.

GEORGE SELDES:

For hvert menneske som ønsker å undervise, er det 30 som ikke ønsker å bli undervist.

GALILEO GALILEI:

Jeg har aldri møtt et menneske så uvitende at jeg ikke har kunnet lære noe av det.

PHILIP CHESTERFIELD:

Vær klokere enn andre mennesker hvis du kan, men snakk ikke om det.

SENECA:

Den som er slave av sitt legeme, kan ikke i sannhet kalles fri.

MONTESQUIEU:

Hva talerne mangler i dybde, tar de igjen i lengde.