Linda Sakseide

Jeg har en venninne på besøk fra Norge. Hun ligger på naborommet. I natt sov hun litt dårlig, så hun våknet ekstremt tidlig. “Er ikke den maskinvasken ferdig ennå”, tenkte hun. “Sentrifugen bråker noe forferdelig.” Hun gikk ut i gangen for å gå på badet. Da hørte hun det… Det var ikke vaskemaskinen som bråkte. Det var jeg som snorket 😀

Jada, – da vet vi det, – en vanvittig during fra meg om nettene altså, – jippi hahaha…

Hvor ble vinterferien av egentlig? I skrivende stund er det sent søndag kveld og bare noen timer til alarmene står i kø for å vekke meg til en ny arbeidsuke. Men hvor ble det egentlig av ferien?

Joda, – det begynte med en fantastisk koselig tur til en “Finca” (gård/villa…) med gode venner forrige helg. Det var helt vidunderlig og så hyggelig å være sammen med både “gamle” venner og noen nye. Deretter kom det besøk fra Norge, og det har i grunnen gått i ett med turer til IKEA for å fikse litt opp i alt “rotet” mitt. Jeg hadde et “øyesår” på den store, flotte terrassen min. En svær grå plasthylle med alt mulig av stæsj og rot. Blant annet en hel haug med utstyr fra mine glansdager som “scrapper”, eller nærmere bestemt kort-lager. Stempler, stansere og alt mulig som hører med til den hobbyen.

Ikke at jeg har sluttet helt med å lage kort, men det året jeg fikk en familie fra Venezuela “på besøk”, så måtte det ryddes i boden for å få sengeplasser. Det var der jeg hadde alt av utstyr og materiell til kort-lagingen. Dermed ble det pakket bort i alle mulige provisoriske esker og handlenett. Da jeg skulle ta ned disse nettene fra hyllen som har stått over halvannet år i solen, så var disse “Mercadona-” og “Lidl-nettene” råtnet så mye at de smuldret opp. Det snødde fra øverste hylle, – ja, fra alle hyllene faktisk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Uansett ble det nydelig å få bort det monsteret av en hylle, og nå er det meste samlet i store plastbokser med lokk som er stablet oppå hverandre bak en skillevegg på terrassen. Det blir mye lysere og bedre plass til flere koselige sitteområder på terrassen på den måten. Nå gjenstår det bare å få ordnet med noen stoler og puter osv…

Boken min skulle jeg skrive mye på i ferien. Jeg har i grunnen jobbet greit med den, men ikke slik jeg hadde tenkt. Jeg har lest gjennom, flyttet litt rundt på ulike scener i boken og lagt til litt tekst her og der. Men jeg mangler fortsatt en stor del som handler om bakgrunnen til historien, – altså oppbyggelsen til det hele og informasjon om hvilket land Venezuela faktisk er og har utviklet seg til å bli fra rundt årtusenskiftet og frem til 2018 som slutten er lagt til. Dessuten er slutten ikke skrevet ut slik den bør. Den består av en del refleksjon som ikke kan stå slik jeg foreløpig har skrevet det, så en god del jobb gjenstår.

Men altså, – nå er det altså slutt på vinterferien. Skolen og 16 skjønne 6-8 åringer venter. Så selv om det er litt kjipt at ferien er over, så blir det helt klart veldig koselig å møte elevene og komme inn i vanlig gjenge igjen.

Midt i Fuengirola sentrum, rett over parkeringshuset “Las Rampas”, har en norsk dame som heter Hanne etablert seg med sin egen strikkebutikk. Hun har allerede vært i drift i over sju år og har både norske, spanske og engelsk-språklige kunder. Hun har garn i både bomull, mohair og ull, og dersom du ønsker å strikke deg noen varme ullsokker til de kalde steingulvene her i Spania på vinterstid, så har hun en hel hylle full av garn som passer perfekt til dette. Skulle du heller foretrekke å kjøpe dem ferdig strikket, så har hun også noen eksemplarer til salgs i vinduet til en billig penge.

Pandemitiden har vært vanskelig for bedriften, men Hanne holder ut. Heldigvis har hun fått hjelp av de spanske myndighetene blant annet med husleien, så hun gir ikke opp. Men kundegrunnlaget de siste to årene har vært labert all den tid mange nordmenn har holdt seg i Norge. Det er ikke til å stikke under en stol at det er flest nordmenn som finner veien til butikken hennes, selv om også spanjoler i større grad enn før har fått øynene opp for denne nyttige og behagelige hobbyen.

Det er koselig å legge turen innom Hanne og gjerne sette seg ned og slå av en prat. Hver torsdag har hun dessuten strikkekafé fra 18-20. Her blir det pratet diverse språk og strikket så maskene spretter av pinnene. Apropos pinner… Det er vanskelig å finne ordentlige strikkepinner i Spania, synes jeg, så det kjøper jeg som regel av henne. Hun har gode pinner både av rundpinner og settpinner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om du tenker å legge turen innom “Lanas de Noruega”, som butikken heter, neste gang du er i Fuengirola, så er åpningstidene mandag til lørdag kl. 10-15, samt strikkekafé torsdag kveld kl. 18-20. Velkommen til Hanne…

PS! Hanne har også nettbutikk: https://lananor.com/nb/

Jada. Så var det tid for karneval igjen. Det hører med til livet i barneskolen. I slutten av februar er det bare å grave dypest i skuffen på jakt etter løsnesen og parykken. Eller gå i boden og finne en fiskerhatt og fluestang. Eller hvorfor ikke bare finne et laken og være spøkelse?

Det høres så enkelt ut. Men saken er at hvert år er det det samme. Hva i all verden skal jeg kle meg ut som? Første året jeg jobbet som lærer bodde jeg i Harstad. Da det nærmet seg karnevalstid, satte jeg og min nærmeste kollega oss på håndarbeidssalen og sydde oss hvert sitt kostyme. Hun ble heks. Jeg ble troll-kjerring. Kombinert med en grønn pologenser, løstenner og litt vilt hår og sot i ansiktet var det et helt fantastisk kostyme. Dette ble mitt faste bidrag til hvert karneval. Det var en fryd å slippe å tenke hva jeg skulle ha på meg.

Da jeg flyttet sørover til Nøtterøy tok jeg med meg trollkjerringa og hun fortsatte sitt liv til påskefrokoster hvert eneste år, selv om det var sjelden det ble karneval der.

Så dro jeg enda lenger sørover, og det var på tide å si farvel til trollkjerringa. Sammen med gamle fotoalbum (ja, du leste rett) og andre unødvendige ting, endte trollkjerringa på søppeldynga. Og “da var det på an igjen”…

Her i Spania markerer vi karnevalet hvert år til stor stas for elevene. Og de voksne er flinke til å kle seg ut. Men det er likevel det samme maset hvert år. Hva skal man kle seg ut som? Jeg orket ikke å tenke særlig nøye over det før i går. Og i går var på tide, for karnevalet er i dag.

Skal jeg være flamenco-danser? Tja, kanskje det, men det fine flamenco-kostymet mitt er det mange kilo siden jeg kom inn i. Kanskje jeg skal være håndballdommer, tenkte jeg. Det er jo veldig greit. Har jo både drakt, shorts, fløyte og gult og rødt kort. Jeg bestemte meg for at det måtte være et glimrende kostyme. Helt til jeg prøvde på dommerdrakten. Kanskje den neste passer? Eller den blå? Pølseskinn alle sammen. Æsj… Ikke særlig behagelig å gå rundt å kjenne seg som den ballen man er.

Vel, da fikk det bli håndballspiller i stedet. Håndballdrakten passet i hvert fall litt bedre enn dommerdraktene, så det fikk gå. Så nå er det bare å hente seg en håndball i gymlageret på skolen, for min egen ball har ligget i tre år i skapet uten luft.

Karneval, – here we come!

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Her kommer siste ladning. Det er i grunnen litt trist at jeg har kommet til slutten av notatboken min med “gullkorn”, men jeg håper at det har vært til glede for mange. Jeg avslutter med noen skikkelige verdensnavn, og har satt sammen en liten collage av noen av opphavsmennene til sitatene. Vanligvis har jeg bare presentert 10 om gangen, men denne siste gangen kjører vi på med hele 16 sitater. Enjoy!

ABRAHAM LINCOLN:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– Det er bedre å være taus – og bli ansett for å være en dumrian, enn å snakke – og bevise at man er det.

GEORGE B. SHAW:

– Min måte å spøke på er å fortelle sannheten. Det er den morsomste spøk som finnes.

LA ROCHEFOUCAULD:

– Vi ville ofte skamme oss over våre vakreste handlinger, hvis folk kjente grunnene til dem.

LAO-TSE:

– Tungen er som en sylskarp kniv, du kan drepe uten at blod strømmer.

OTTO WEISS:

– Den ærligste kjærlighetserklæring vil aldri se dagens lys: Fortryllende skapning, jeg elsker deg for min egen skyld.

JOHN SMITHSON:

– Når en ektemann av og til lykkes i å få det siste ordet i en diskusjon, er det som oftest fordi han skal si: “Unnskyld!”

CHARLES DE GAULLE:

– Jeg lytter til Deres synspunkter. De harmonerer ikke med mine. Avgjørelsen er tatt enstemmig.

WALTER LIPPMANN:

– Hvor alle tenker likt, tenker ingen meget.

HERBERT HOOVER:

– Salige er de unge, for de skal arve nasjonens gjeld.

CICERO:

– Jeg skammer meg ikke over å tilstå at jeg er uvitende om hva jeg ikke vet.

VOLTAIRE:

– Det eneste vi vet med sikkerhet, er at alt er usikkert.

THOMAS EDISON:

– Geni er 1% fantasi og 99% slit.

SIDNEY SMITH:

– Det du ikke vet, kunne det skrives bøker om.

JULIUS CÆSAR:

– Store oppgaver skal en ta fatt på, – ikke overveie.

G. E. LESSING:

– Den som i enkelte tilfeller ikke mister sin forstand, har ingen forstand å miste.

ORDSPRÅK:

– Det er bedre å lide for sannheten enn å belønnes for løgnen.

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

JON JOHNSON:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Å gjøre rett kan i mange tilfeller være å tåle urett.

GABRIEL SCOTT:

– Makten over andre er intet, makten over seg selv er alt.

ORDSPRÅK:

– Når munnen er lukket, forsnakker man seg ikke.

SIR PHILIP GIBBS:

– Det er bedre å gi enn å låne bort, og det koster omtrent det samme.

LA ROCHEFOURCAULD:

– Vi tilgir ofte dem som kjeder oss, men vi kan aldri tilgi dem vi selv kjeder.

VAUVENARGAES:

– Dovne mennesker har alltid lyst til å gjøre noe.

A. SCHOPENHAUER:

– Rikdom ligner sjøvann: Jo mer man drikker av det, desto tørstere blir man. Det samme gjelder berømmelse.

KUNG-FU-TSE:

– En mann som gjør en feil og ikke retter på den, han gjør enda en feil.

BENJAMIN FRANKLIN:

– Snakk med en mann om ham selv, og han vil lytte i timevis.

THE BUZZER:

– En hemmelighet er noe man forteller én person om gangen.

I går da jeg kom hjem fra jobb, satte jeg meg til ved tastaturet for å jobbe med andre utkastet til boken min. Etter en liten time satt jeg og hutret og frøs litt. Det var kaldt å sitte inne i leiligheten min i ro og skrive. Jeg vurderte om jeg skulle ta på meg en liten jakke, men bestemte meg heller for å ta en tur ut i solen på terrassen. Jeg satte meg i “Baden-Baden”-stolen, vippet den bakover og lot solen varme meg. Duuuuuu, så nydelig det var. Jeg var i tillegg stuptrøtt, så det var helt vidunderlig å ligge der.

To timer senere våknet jeg, like før klokken 18. Da var solen gått bak noen trær og varmet ikke like godt, men jeg kjente meg både varm og uthvilt etter et par timers søvn i den nydelige luften, og klar til å fortsette skrivingen.

Nå sitter jeg her igjen inne i “kulden”. Men denne gangen har jeg tydd til varmepumpen. Det er litt sol ute, men ikke som i går, og dessuten trenger jeg å skrive nå, så jeg dropper den luren i “Baden-Baden”-stolen… I hvert fall for nå. Kanskje om en liten stund? Man skal aldri si aldri. Det frister veldig å legge seg ut for å nyte solstrålene og bare lukke øynene og sove litt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det blir nok en liten lur om ikke så altfor mange minutter 😉

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

BENJAMIN FRANKLIN:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Det er tre ting som er hardt her i verden: stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne.

BJØRNSTJERNE BJØRNSON:

– Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?

MARK TWAIN:

– Mennesket er det eneste dyr som kan rødme og som har grunn til det.

GROUCHO MARX:

– Psykoanalyse er en vidunderlig ting. Den får helt enkle mennesker til å føle seg kompliserte.

LA ROCHEFAUCAULD:

– Vi glemmer lett våre feil hvis det er are vi som vet om dem.

NEWTON:

– Menneskene bygger for mange murer og for få bruer.

FRANCIS BACON:

– Den som pønsker på hevn, holder sine egne sår friske.

ARISTOTELES:

– Står man ved målet, angrer man ikke reisens møye og besvær.

HENRIK IBSEN:

– Det verste et menneske kan gjøre mot seg selv, er å gjøre urett mot andre.

GABRIEL SCOTT:

– Hemmeligheten ved å kjede folk er å si alt.

Så var jeg i gang med studier igjen… Denne gangen helt på eget initiativ og for egen glede og nytte. Tenk at man kan lære seg håndverket “å skrive”. Jeg som alltid har trodd at det bare er å skrive i vei og så blir det en god eller middels god fortelling ut av det. Jammen, det er jo sånn. Man kan sette seg ved tastaturet og hamre ned den geniale historien man har i hodet sitt, og det kan bli en god fortelling på papiret. Men likevel kan den bli enda bedre dersom man lærer seg håndverket.

Bare ta det med synsvinkel for eksempel. Det synes jeg er skikkelig vanskelig. Å holde seg til én persons synsvinkel for hver scene, har jeg aldri klart og jeg har heller ikke forstått hva dette innebærer. Men nå begynner det å demre og jeg klarer å se dersom jeg har “brutt” denne regelen om ikke å se verden fra flere synsvinkler samtidig. Så har vi også dette med å vise i stedet for å fortelle (“show, don´t tell”). Også dette er et utfordrende område som jeg ikke helt har fått under huden ennå. Men jeg håper og regner med at jeg i løpet av årskurset på Forfatterskolen vil mestre også dette.

I det hele tatt må jeg si at jeg er imponert over hvor gjennomarbeidet dette studiet ser ut. Det er moduler online som handler om hvordan skrive en roman, der man får innblikk i romanens ulike sjangre, samt blanding av videoer og tekst om ulike kompetanser i håndverket som vil føre til en “god” roman. De har knyttet til seg en haug med forfattere og jeg er i gang med å se mentormøter som har vært tidligere, der ulike forfattere forteller om sin vei i forfatterskapet eller de forteller om hvordan mestre deler av håndverket osv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt i studiet åpnes ikke med en gang, men man kan se repriser av tidligere “kurs” med forfattere når man måtte ønske. Det ser virkelig ut som at Forfatterskolen har en plan med hele studiet som er på et profesjonelt nivå. Det hadde jeg ikke forventet. Det minner meg veldig om det studiet jeg tok i matematikk på UiA for noen få år siden. Da studerte jeg også online, og modulene var lagt opp klart på forhånd og det var bare å sette i gang med videoer, tekst og oppgaver. Hjelpe meg så “proffe” de virker på Forfatterskolen.

Jeg er helt i startgropen av studiet, så det er kanskje litt tidlig å prise dem helt opp i skyene, men foreløpig lover det veldig bra, og dersom det er noen andre som sitter på en drøm om å gi ut en bok, så kan dette være veien for deg også. Men som sagt, – jeg er bare i soloppgangen av årsstudiet hos Forfatterskolen, så det er litt tidlig å rope hurra. Jeg blir bare så begeistret at jeg får lyst til å fortelle alle om dette jeg, i hvert fall foreløpig, opplever som fantastisk. Jeg får heller komme tilbake til dette senere når jeg har studert en stund. Så får vi se om jeg er like begeistret da.

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

TH. SCHJELDERUP-EBBE:

– Livet er et lån, som bør tilbakebetales med renter.

ODIN MILLER:

– Det finnes ikke to mennesker som er like – og begge er glade for det.

CICERO:

– Det er menneskelig å feile, men djevelsk å fortsette med det.

KINESISK ORDSPRÅK:

– Den som først griper til vold, viser at han ikke har flere argumenter.

ÆSOP:

– Den som forsømmer sine gamle venner for nye, risikerer å miste begge.

ARNULF ØVERLAND:

– Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

G. LICHTENBERG:

– De mennesker som aldri har tid, får minst utrettet.

ARNE GARBORG:

– Synden er ikke noe vi skal studere, synder er det vi skal holde oss fra.

G. LICHTENBERG:

– Mange mennesker setter snarere sin ære i å angre sine synder enn å unngå dem.

ORDSPRÅK: 

– Når du begraver stridsøksen, bør du ikke avmerke stedet.