I går da jeg kom hjem fra jobb, satte jeg meg til ved tastaturet for å jobbe med andre utkastet til boken min. Etter en liten time satt jeg og hutret og frøs litt. Det var kaldt å sitte inne i leiligheten min i ro og skrive. Jeg vurderte om jeg skulle ta på meg en liten jakke, men bestemte meg heller for å ta en tur ut i solen på terrassen. Jeg satte meg i “Baden-Baden”-stolen, vippet den bakover og lot solen varme meg. Duuuuuu, så nydelig det var. Jeg var i tillegg stuptrøtt, så det var helt vidunderlig å ligge der.

To timer senere våknet jeg, like før klokken 18. Da var solen gått bak noen trær og varmet ikke like godt, men jeg kjente meg både varm og uthvilt etter et par timers søvn i den nydelige luften, og klar til å fortsette skrivingen.

Nå sitter jeg her igjen inne i “kulden”. Men denne gangen har jeg tydd til varmepumpen. Det er litt sol ute, men ikke som i går, og dessuten trenger jeg å skrive nå, så jeg dropper den luren i “Baden-Baden”-stolen… I hvert fall for nå. Kanskje om en liten stund? Man skal aldri si aldri. Det frister veldig å legge seg ut for å nyte solstrålene og bare lukke øynene og sove litt.

Det blir nok en liten lur om ikke så altfor mange minutter 😉