Linda Sakseide

Huff a meg! Dette begynner i grunnen å bli pinlig. Sånne “gjesteopptredener” på bloggen. Det er over to måneder siden jeg skrev mitt forrige innlegg. Men saken er at jeg har så aldeles blitt hektet av heklekroken, så nå klarer jeg ikke å løsrive meg mange minuttene fra godstolen og bestemorsrutene mine.

Boken jeg har holdt på å skrive ligger med brukket rygg, mens bokstavene sakte, men sikkert smyger seg nedover sidene og hopper utfor kanten, på vei til et nytt bok-prosjekt hos en annen forfatter, – kanskje Kari får besøk av dem. Med så lite næring jeg er villig til å gi dem for tiden, så er det fullt forståelig at de har fått nok. I et halvt år har de bare stått der, klistret til sidene, uten så mye som et pip. Men nå er det nok for dem også. De gjør opprør. Det er revolusjon på cubansk nivå. Sånn for øyeblikket skal jeg bare la dem få ha denne revolusjonen sin i fred. Jeg har ikke tenkt å ofre den mange tanker. Jeg skal heller sette meg enda bedre til rette i godstolen, med heklenål nummer 3,5 og fortsette på jakken nummer tre på én uke.

I LOVE TO CROCHET!!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dersom du ønsker å følge meg og se noe av det jeg har laget, så kan du følge meg på YouTube. Arbeidet med denne kanalen tar også opp mye tid, så det blir ikke så mye tid til bloggen, selv om jeg helt klart hadde klart å skrible ned noen ord og hektet på noen bilder sånn i ny og ne. Sånn som nå. Ja, her har du litt da…

Her er video med oversikt over hva jeg heklet i januar og februar, samt noe fra i fjor: https://youtu.be/Twty3-l23zk?si=xFW0aJlm-PSoYvM7

Her er kanalen min generelt: https://www.youtube.com/@lindasakseide282/videos

Her i Spania har vi vannmangel og gleder oss over hver dråpe som kommer ovenfra. I morgen plaskregnet det og lynte og tordnet, men det varte ikke særlig lenge, så det ble nok ikke fylt opp mange centimeterne i magasinene rundt omkring.

Restriksjoner på vann når det gjelder å vanne blomster og vaske terrasser osv, dusjene langs strendene er stengt, elevene får ikke lov til å dusje på skolen etter gymtimene m.m.

Vi tar i grunnen VANN for gitt, ikke bare de som bor i Norge, men også vi som bor her i Spania. Fortsatt har vi vann i springen hjemme. Men hva skjer den dagen man vrir rundt krana og ikke en dråpe kommer ut? DA tenker vi nok at vi skulle vært enda flinkere til å spare på vannet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For en som har fått fortalt mange historier om humanitær kollaps i Venezuela, med blant annet mangel på vann i krana hjemme som resultat, tenker jeg litt ekstra på at vi er heldige her i Europa. Likevel kan dette skje oss. Tenk om det plutselig er jeg som er uten vann i tre uker, og når det endelig kommer tilbake, så er det skittent og fullt av rust og rusk.

Ikke det at jeg vil oppfordre til å ta “ukesbadet” og vaske håret til soloppgang i Middelhavet, – det gjør ikke at jeg føler meg veldig ren, akkurat, med salt som gjør håret seigt osv. Jeg prøver å være flink til å spare på vannet, – likevel må man unne seg noen dusjer i løpet av uka. Så får vi se hvor lenge det varer…

Denne gangen har jeg heklet et sånt derre “vri-om-håndbånd”. Det er jo så utrolig enkelt. Jeg som synes det har sett så vanskelig ut, og så er det bare det “enkleste i hele verden”.

Man hekler bare en lang remse. Når man har dratt tråden gjennom, så fester man begynnertråden og klipper sluttråden så den er så lang at man kan sy noen runder. Deretter bretter man de to endene og legger dem inni hverandre som et “trekkspill”, og så syr man igjen frem og tilbake. Så fester man tråden, vrir hårbåndet, og vips, så har vi et sånt stilig hårbånd som alle går rundt med.

Hadde jeg visst at det var så enkelt, så skulle jeg satt i gang en stor-produksjon for lenge siden 😉

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tilbake i 2015 gikk jeg på flamenco-kurs i Granada, – og da lærte jeg å danse “La Sevillana” som er én type flamencodans. Det var et tre måneder langt kurs som endte opp med “feria-dansing” i mai. Jeg husker ikke så mange av trinnene i dag, og i hvert fall ikke på riktig sted, men det var utrolig moro så lenge det stod på.

Først lærte vi alle bein-bevegelser, og den tredje kvelden satt det sånn omtrent for meg. DA skulle vi begynne med arm-bevegelsene. NEEEEIIII!!! Det ødela alt. Jeg klarte ikke bevegelsene i beina lengre og alt gikk på tverke. Det føltes som å starte på nytt. Jeg hadde mest lyst til å gi opp. Men sakte, men sikkert klarte jeg å koordinere armer og bein, og til slutt behersket jeg faktisk hele dansen, om enn bare såvidt.

“La Sevillana” består av 4 deler, der noen grunntrinn er med i alle delene. Ellers er det forskjellige trinn for hver del, så det er mye å huske på. Det var super-gøy å få det til, og ekstra artig var det når jeg fikk kjøpt meg flamenco-drakt og hadde hårpynt og jeg-vet-ikke-hva. Det var en sånn “once in a lifetime”-opplevelse som er gøy å ha fått med seg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har ikke fått med meg alle utfordringene til Frodith, men denne øye-utfordringen tenkte jeg at jeg ville bidra til. Jeg har nemlig “forelsket” meg i denne heklede øye-genseren.

Jeg vet ikke hvem som opprinnelig har funnet på mønsteret, men selve bildet er tatt av Pix.Zel for hennes “Ko-fi shop” online.

Hun har en tutorial på Youtube om hvordan lage genseren. Jeg har ennå ikke prøvd meg på den, men det er jeg rimelig overbevist på at jeg kommer til å gjøre en dag, – mest sannsynlig i løpet av 2024.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I går var jeg innom en ny såkalt “Kina-butikk” her i Fuengirola. Det finnes mange av dem. En heter Merca China, en annen Maxi China, og så er det noen som heter Hyper Fu, og det var en av dem jeg skulle sjekke ut denne gangen. Butikken har eksistert i noen måneder, og jeg har kjørt forbi den en haug med ganger på vei hjem fra jobb eller sentrum, men jeg har aldri tatt meg tiden til å kjøre inn veien og på baksiden. Den ligger altså ganske bortgjemt og har bare et skilt ut mot veien, men i går tok jeg meg tid til å “check it out”.

Butikken er enorm, med tre svære avdelinger. Ikke mange hadde funnet veien til denne bortgjemte perlen, så jeg hadde den nesten for meg selv. Jenta i kassa satt på mobilen og så ikke engang opp fra den da jeg spaserte forbi henne med handlevogna foran meg.

Det var garn jeg var på jakt etter, men det så ikke ut som den første avdelingen hadde dette, så jeg trillet inn i neste avdeling, og der, rett foran meg, lyste garn i alle regnbuens farger mot meg og bare ventet på at jeg skulle sluke dem. Jeg klarte faktisk å være nøktern, og tok med meg kun fem nøster i noen søte, sukkertøy-aktige farger, bare for å prøve dem ut. En seks-pakning med kleshengere for barneklær fikk også plass i vogna, – med alle de barnegenserne jeg lager, så trenger jeg stadig flere hengere i den størrelsen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel hjemme lette jeg opp en “tutorial” på YouTube. Jeg søkte etter “colorful headband” og kom over “Hannahcrochet” sin video med fem lange heklede remser som flettes i hverandre og til slutt syes sammen med et tynt hårstrikk. Helt perfekt, og jeg gikk i gang. Det var ganske enkelt å få til, og jeg likte særlig godt måten å legge opp maskene på, – hun brukte begge trådene, så maskene ble mer firkantet enn flate.

Og vips, VOILA, så var hårbåndet ferdig, og jeg ble super-fornøyd med det. Skikkelig “candy-feeling” av det søte og nydelige heklede og flettede hårbåndet.

Det er over to måneder siden sist innlegg fra meg. Hva skjedde? Jeg har til tider vært borte en ukes tid eller to, eller kanskje en måneds tid, men aldri over to måneder. Hvorfor det?

Svaret er vel sammensatt, men mest av alt var det nok en ganske demotiverende tilbakemelding på bok-manuset mitt som fikk meg til å “legge fra meg pennen”. Jeg har ikke produsert et ord til på manuset mitt siden da. Jeg la rett og slett fra meg pennen og tok opp heklenålen.

Med nålen i den ene hånden og garnet i den andre har jeg “tryllet” frem den ene genseren etter den andre. Det har ikke gått en dag uten at jeg har heklet siden da, mens “fyllepennen” har ligget i vinduskarmen og tørket inn. Nå kan det hende at jeg skal klare å fortsette også på manuset, med god hjelp fra tidligere med-studenter på Forfatterskolen. Vi skal samles, – eller det vil si… DE samles hver uke, men nå har jeg endelig blitt dratt med av en av dem som syntes det var for galt at jeg skulle gi opp manuset mitt (hjertelig takk til Irene), så på mandag får jeg bli med dem online. Jeg håper de klarer å sparke meg bak, – for det trenger jeg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men som sagt, – heklingen har gjort store inngrep i hverdagen, og jeg har gått til innkjøp av eget rullende klesstativ og stumtjener til klærne jeg lager og greier. Jeg har til og med bestemt meg for å lage vlog på YouTube om heklingen, og det er jeg faktisk allerede godt i gang med. Hele tre videoer ligger ute. Jeg satser på å poste én video i uken, og de blir nok i varierende lengde. Det er bare å søke på navnet mitt, Linda Sakseide, om du har lyst til å følge med.

En av genserne jeg ble super-fornøyd med er denne grønne toppen. Det skulle vært en genser, men jeg hadde tatt med meg for få nøster til Norge, så da ble det en t-trøye i stedet. Det var en julegave, så det var jo ikke bare å ta den med seg hjem igjen til Spania for å gjøre ferdig heller.

Så får vi se da, om jeg klarer å kombinere bedre. Altså at jeg klarer å håndtere både tastaturet og heklenålen i tiden fremover. Jeg elsker jo også å skrive, så jeg burde fordele tiden litt bedre mellom de to. Men det er så utrolig mye å ta tak i når det gjelder akkurat det ene manuset mitt, og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne eller hvilken retning jeg skal ta det. Jeg håper at den gjengen med med-studenter klarer å hjelpe meg til mer motivasjon, men også at jeg kan finne den retningen som boken bør ta.

Nå har jeg lest den mest perfekte barneboken i hele verden. Av alle bøker jeg har lest, så har jeg aldri opplevd å lese en så gjennomført perfekt skrevet bok med gode frampek, glimrende karakterbeskrivelser, unik miljøbeskrivelse (helt fra første setning i boka) og fengende sammenflettede historier, som “Tonje Glimmerdal” av Maria Parr.

Boken er helt aldeles vidunderlig. I tillegg får man en unik opplevelse dersom man hører den som lydbok på Storytel. Maria leser selv, og er glimrende som oppleser. Den breie sunnmørsdialekten passer ypperlig, og det gjør meg ingenting at det er på nynorsk, for jeg blir så fascinert av det fengende innholdet. Dessuten lever hun seg utrolig godt inn i rollene.

Så altså, hvis jeg skal anbefale bare én barnebok, så MÅ det bli “Tonje Glimmerdal”. Jeg har alltid hatt “Matilda” og “Prinsen og fattiggutten” som favoritter, og jeg elsker fortsatt disse historiene, men i Maria Parrs bok sitter bare ALT som det skal.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Maria har flere bøker, og mange har sikkert lest “Vaffelhjarte”. Den er også veldig flott, med sterke karakterer og glimrende innhold. Her om dagen hørte jeg på “Keeperen og havet”. Det er en oppfølger, – altså videre historien om Trille og Lena fra “Vaffelhjarte”, og jeg synes også denne er glimrende. Her har hovedpersonene blitt et par år eldre, de er nesten ungdommer, men likevel absolutt barn. Den tar blant annet opp temaet om jenter som “ikke er flinke til å spille fotball”, og frampekene er inspirerende og gir oss forventninger i hopetall.

Nå skal jeg i gang med boken “Oskar og eg”, og forventningene mine er høye, men jeg er ikke i tvil om at de blir innfridd, for det har de blitt hver eneste gang av bøkene til Maria Parr.

Vil du høre en bokanbefaling av “Vaffelhjarte”, så kan du se og høre det her. Merete Bratsberg Aae fra Averøy bibliotek anbefaler.

I går var det Halloween. Dagen da små og halv-store barn kler seg i svart. Med blod rennende fra øyne og sår i ansiktet og på kroppen, ringer de på døren og sier “Truco o trato?” her i Spania. I flere år har jeg sittet klar med godteri-skålen og ventet på disse skumle vampyrene og gjenferdene, men ingen har ringt på.

Derfor bestemte jeg meg for ikke å kjøpe inn godteri denne gangen, – eller… Jeg glemte det litt bort, og da jeg var innom butikken i går for å kjøpe epler og mais, sveipet øynene over hyllene, uten å finne noe Halloween-relatert godteri. Dermed bestemte jeg meg for å droppe hele godteri-kjøpet, det kommer jo uansett ingen på døren.

“Ding-dong”… Typisk!!! I år kom de altså. Jeg satt i stolen min i kjelleren og hørte barnestemmene gjennom det åpne kjøkkenvinduet. Av vane spratt jeg opp av stolen siden det ringte på, men jeg landet fort i stolen igjen. Jeg kunne da ikke åpne døren og avvise dem med to epler på deling!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter et par minutter forsvant barnestemmene og det ble helt stille. Hm… Neste år blir det Halloween-godteri…

Det finnes så utrolig mange flotte og gode bøker. Det siste året har jeg “lest” veldig mange, særlig via appen Storytel, som jeg har opplevd er helt genial. Det å lytte til en bok når man går tur, gjør husarbeid eller sitter og hekler er helt gull. Lesingen går unna og man får hørt mange bøker på kort tid.

Jeg har presentert en tilsvarende liste med bøker tidligere, men det var vel bare med bøker fra Storytel, tror jeg. Nå tenkte jeg å presentere bøker som har gjort inntrykk på meg gjennom hele livet. Hva er “historien” bak at jeg er så knyttet til akkurat “den” boken?

1. Bibelen – Ingen over, ingen ved siden. Siden jeg ble kristen tidlig på 90-tallet, så har dette vært den viktigste boken i livet mitt. En lærebok i hvordan bli lykkelig, liker jeg å si, og for meg er det en bok full av historiske opplevelser fra det Gamle Testamentet, mens det Nye Testamentet er en “instruksjonsbok” der jeg finner løsning for hvordan jeg bør leve livet mitt, og det ønsker jeg å følge.
2. Tim til sjøs – Den første skjønnlitterære boken jeg husker at jeg leste som barn. Jeg var vel 7 år, tenker jeg, og jeg leste boken om og om igjen. Ikke det at jeg var så interessert i sjøen og båter, men bokens vanskelighetsgrad passet meg ypperlig, og jeg mestret teksten godt, så det ble gøyere og gøyere å lese den, fordi jeg vel ble flinkere og flinkere fra gang til gang.
3. Tante Ulrikkes vei – En helt fantastisk bok av Zeshan Shakar som omhandler to gutter med innvandrerbakgrunn som er fra samme sted, men som har ulik bakgrunn familiemessig. Vekslingen mellom de to historiene er glimrende løst, og særlig historien til den “svakere” stilte gutten er hjerteskjærende. Opplesningen på Storytel er helt fantastisk, så jeg vil anbefale å høre den som lydbok.
4. Åsne Seierstad – Det er jo ikke en bok, men jeg må si at uansett hva den dama skriver, så bør det leses. Jeg oppdaget henne for under et år siden. Har jo alltid hørt om henne og særlig om “Bokhandleren i  Kabul”, men hadde ikke lest noen av bøkene hennes før mars i år. “To Søstre” handler om de to jentene som frivillig dro til Syria for å slutte seg til IS, og “En av oss” handler om 22. juli og tar oss inn i det som antakelig var tankene til Anders Bering Breivik på en måte som uhyggelig nok fikk meg til å føle en slags… ikke sympati, men jeg ble mot eget ønske “revet med” av planleggingen hans. Jeg vegret meg en god stund før jeg leste denne boken, med tanke på den groteske og barbariske handlingen ABB utførte denne dagen, og jeg føler en slags skam over hvor “revet med” jeg ble av boken, men jeg ville likevel ikke vært foruten nå i ettertid. Åsne Seierstad har en egen evne til å få leseren med, og jeg er dypt imponert over skrivekunsten hennes.
5. Prinsen og fattiggutten – Dette var yndlingsboken min fra da jeg gikk på mellomtrinnet på barneskolen og helt til jeg ble voksen. Den fascinerende historien til Mark Twain om to gutter som er så like at man kan ta feil av dem, og som bytter liv. Tenk at prinsen plutselig går rundt i Londons gater og må gjøre alt han kan for å holde seg unna farer og skaffe seg mat, mens fattiggutten lever tilsynelatende et bekymringsløst liv på slottet, selv om han innvendig bare venter på at den ekte prinsen skal komme tilbake.
6. Derfor må du vite at jeg er same – Ella Marie Hætta Isaksen har skrevet denne viktige boken om hvordan det er og har vært å vokse opp som same. Hun trekker inn mange historiske hendelsen, som Kautokeino-opprøret, og jeg synes rett og slett at dette er en viktig bok å lese for alle nordmenn for å få litt mer forståelse for hvordan samene har blitt (og blir) oppfattet og hvordan de selv opplever det norske samfunnet og holdningen til nordmenn generelt.
7. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen – Jeg synes det er genialt hvordan Thorbjørn Egner i sin tid klarte å skape et helt univers av snakkende dyr som levde sammen i skogen i mer eller mindre “skjønn” harmoni. Samspill mellom ulike dyr, moral (og manglende sådan) og farer er godt presentert og framstilt. Her er det menneskene som er de ekte skurkene, mens reven klarer å omstille seg og bli snill. Hovedpersonen Klatremus, er lystig og glad, men har i grunnen negative tendenser der han både stjeler og lyver fordi han er lat og ikke orker å finne nøtter selv. En fantastisk bok for de minste på barneskolen og super å bruke til rollespill. Det har jeg selv gjort med 1.-2. trinn på Den Norske Skolen Málaga, og resultatet kan du se her på YouTube.
8. Matilda – Denne fantastiske boken av Roald Dahl er virkelig en av mine favoritter, og elevene elsker å høre denne boken. Jeg har tidligere prøvd å lese den på 2. trinn et par ganger, men har funnet ut at det er ett år for tidlig, – 3. trinn er helt perfekt. Jeg har akkurat avsluttet å lese den for mine 3. klassinger, og det har resultert i at “hele” klassen har lekt “Matilda” i friminuttene både mens vi leste boken og nå i etterkant. Helst ønsker de å spille skuespill om det også, så det spørs om ikke jeg må lage et lite manus fra noen av scenene, så vi kan få spilt det inn som en film med dem. Vi får se.
9. Vaffelhjarte – Denne boken på nynorsk av Maria Parr er skikkelig fin. Jeg hadde hørt om den i flere år før jeg selv tenkte at jeg fikk prøve å lese den høyt for elevene. Jeg simultan-oversatte til bokmål mens jeg leste den for 2. trinnselevene mine i fjor. Jeg må si at jeg ble veldig fascinert over de språkelige vendingene, og jeg fikk inspirasjon til skriving av mine egne tekster til barn fra denne boken.
10. Ikke uten min datter – Opplevelsen til Betty Mahmoody som var gift med en iraner og hadde en datter gikk sterkt inn på meg. Da sjahen i Iran ble styrtet i 1979 og Ayatollah Khomeini overtok makten og ble landets politiske OG religiøse leder, forandret ektemannen til Betty seg, og på en “ferie-reise” til Iran ble Betty og datteren stengt inne og holdt igjen. Dette ble ingen ferie, men et permanent opphold. Bettys kamp for å få både henne selv om datteren ut av Iran er hjerteskjærende og spennende. Jeg tror jeg kan takke denne boken for at min interesse for bøker fra virkeligheten er blitt min yndlingssjanger av bøker.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå