Jada. Så var det tid for karneval igjen. Det hører med til livet i barneskolen. I slutten av februar er det bare å grave dypest i skuffen på jakt etter løsnesen og parykken. Eller gå i boden og finne en fiskerhatt og fluestang. Eller hvorfor ikke bare finne et laken og være spøkelse?

Det høres så enkelt ut. Men saken er at hvert år er det det samme. Hva i all verden skal jeg kle meg ut som? Første året jeg jobbet som lærer bodde jeg i Harstad. Da det nærmet seg karnevalstid, satte jeg og min nærmeste kollega oss på håndarbeidssalen og sydde oss hvert sitt kostyme. Hun ble heks. Jeg ble troll-kjerring. Kombinert med en grønn pologenser, løstenner og litt vilt hår og sot i ansiktet var det et helt fantastisk kostyme. Dette ble mitt faste bidrag til hvert karneval. Det var en fryd å slippe å tenke hva jeg skulle ha på meg.

Da jeg flyttet sørover til Nøtterøy tok jeg med meg trollkjerringa og hun fortsatte sitt liv til påskefrokoster hvert eneste år, selv om det var sjelden det ble karneval der.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Så dro jeg enda lenger sørover, og det var på tide å si farvel til trollkjerringa. Sammen med gamle fotoalbum (ja, du leste rett) og andre unødvendige ting, endte trollkjerringa på søppeldynga. Og “da var det på an igjen”…

Her i Spania markerer vi karnevalet hvert år til stor stas for elevene. Og de voksne er flinke til å kle seg ut. Men det er likevel det samme maset hvert år. Hva skal man kle seg ut som? Jeg orket ikke å tenke særlig nøye over det før i går. Og i går var på tide, for karnevalet er i dag.

Skal jeg være flamenco-danser? Tja, kanskje det, men det fine flamenco-kostymet mitt er det mange kilo siden jeg kom inn i. Kanskje jeg skal være håndballdommer, tenkte jeg. Det er jo veldig greit. Har jo både drakt, shorts, fløyte og gult og rødt kort. Jeg bestemte meg for at det måtte være et glimrende kostyme. Helt til jeg prøvde på dommerdrakten. Kanskje den neste passer? Eller den blå? Pølseskinn alle sammen. Æsj… Ikke særlig behagelig å gå rundt å kjenne seg som den ballen man er.

Vel, da fikk det bli håndballspiller i stedet. Håndballdrakten passet i hvert fall litt bedre enn dommerdraktene, så det fikk gå. Så nå er det bare å hente seg en håndball i gymlageret på skolen, for min egen ball har ligget i tre år i skapet uten luft.

Karneval, – here we come!