Ja, du leste rett. Jeg er nok en av de få som synes det er helt greit å gå til tannlegen. Det ser kanskje ikke sånn ut på bildet, og akkurat denne gangen tenkte jeg faktisk at det ikke ville gå så bra. Men vanligvis er jeg såpass avslappet i tannlegestolen at jeg nesten sovner. I hvert fall om jeg er virkelig trøtt fra før av OG jeg har fått bedøvelse. Jeg vil heller ha en sprøyte for mye og gurgle og “slafse-snakke” i noen timer, enn å kjenne når boret treffer nervene i tanna.

Heldigvis ble det ikke så ille denne gangen heller. Jeg fryktet at nå måtte tannlegen bare gyve løs på tanna som var rett ved det betente tannkjøttet. Betennelsen har vært kronisk i snart tre år, og det virker ikke som om den har tenkt å gi seg, verken med eller uten antibiotika. Men siden juletider hadde jeg kjent ekstra på at nå måtte tannlegen bare se å få fikset denne tanna til tross for at det ville bli en lidelse uten like. Heldigvis viste det seg at det var tanna ved siden av som hadde hull, og det var den som gjorde at det var vondt og ubehagelig, så da slapp jeg nok en gang unna å fikse tanna som ligger ved betennelsen. Han må nemlig ned i røttene på denne tanna, og det vil han ikke gjøre så lenge betennelsen er virksom.

Det er mulig at jeg har skrevet det før, men i hvert fall er det økonomisk en helt annen verden å gå til tannlegen her i Spania enn i Norge. Jeg betaler 50 euro (500 kroner) per gang, men flere ganger det siste året, da jeg har kommet inn for å sjekke om han kan gjøre noe med denne utfordrende tanna, så har jeg sluppet jeg å betale, siden han ikke vil foreta seg noe. En dag tok han til og med røntgenbilde uten at jeg trengte å betale for det. Er det litt større jobber, så må jeg nok betale mer enn 50 euro, men det er uansett langt fra blodprisene man må betale hos tannlegen i Norge.

I tillegg er det en veldig hyggelig tannlege i 60-årene, og han har to sekretærer/tannpleiere som veksler på å hjelpe han. Alle tre er veldig hyggelige, og vi slår alltid av en prat der vi enten løser noen verdensproblemer, gjerne de vi finner i Venezuela, eller pandemien, eller vi prater skole og ferie. Men når tannlegen har puttet bomull og “sikkel-sugeren” i gapet mitt, må han be meg tie stille. Som bergenser har jeg veldig problemer med å begrense praten. Også da jeg bodde i Tønsberg hadde jeg det utrolig artig med tannlegen og assistenten hans de mange gangene jeg også der måtte til behandling. Vi pratet, spøkte og lo, og hadde det altså så gøy. Tannlegen var en ung “spirrevipp”, som nok så yngre ut enn alderen sin, så han fikk selvfølgelig gjennomgå. Det så ut som om han kom rett fra videregående.

Tenk at det kan være sååå festlig å gå til tannlegen 😉

Det er ingen hemmelighet at myndighetene i Venezuela er korrupte. Regjeringsmedlemmer har karret til seg mye av Venezuelas gullreserver, de øverste stillingene i de nasjonalt eksproprierte selskapene har blitt delt ut til trofaste støttespillere i det militære, særlig generaler som ikke har peiling på å drive selskapene, og mye annet snusk…

I dag vil jeg ta for meg noen av familiemedlemmene til lederne av landet. Først og fremst de to nevøene til president Nicolas Maduros kone Cilia Flores, Efrain Campo Flores og Franqui Flores de Freitas, som i 2015 ble tatt for å smugle 800 kilo kokain til USA via Haiti. En av nevøene vokste opp med Celia som omsorgsperson, da moren hans døde tidlig.

Allerede i 2005 utviste president Hugo Chavez den amerikanske organisasjonen DEA (Drug Enforcement Administration), som jobber mot narkotikakriminalitet, fra Venezuela. Etter at Colombia har vært “storebror” hva gjelder produksjon og smugling av narkotika, har Venezuela seilt opp på siden som en solid “partner in crime”. I 2013 er det estimert at omtrent halvparten av Colombias narkotika ble sendt ut av landet via Venezuela før den ankom sine destinasjoner i USA og Europa.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

DEA mistenker myndighetene i Venezuela for å ha drevet med organisert narkotrafikk helt siden starten av Hugo Chavez´ presidentskap i 1999, men på grunn av utvisningen fra landet i 2005, har arbeidet til DEA vært vanskelig. Likevel ble nevøene til presidentparet holdt under oppsikt over lang tid før amerikanske myndigheter slo til mot dem på flyplassen i Port-au-Prince i et privatfly tilknyttet presidenten.

Narko-nevøene var utstyrt med venezuelanske diplomatpass og mente at ingen hadde myndighet til å anholde dem, men ingen av dem kvalifiserte til å inneha et slikt diplomatpass, så de ble arrestert og fraktet til New York, hvor de senere ble dømt til 18 års fengsel.

President Nicolas Maduro og flere av hans regjeringsmedlemmer har vært under etterforskning for narkotikakriminalitet i lang tid, og i mars 2020 ble det offisielt utstedt arrestordre på presidenten og 14 av hans medsammensvorne fra amerikanske myndigheter, med anklager om samarbeid med FARC (Colombias fryktede geriljahær som har drevet med narkotrafikk i årtier) og for narkotikaterrorisme siden 1999.

https://www.youtube.com/watch?v=VYXcRFukIHU

https://www.theguardian.com/world/2016/jan/13/venezuelas-first-lady-cilia-flores-us-kidnapped-my-nephews-over-drug-charges

http://www.cnn.com/2015/11/11/americas/venezuela-president-family-members-arrested/index.html

https://www.lavanguardia.com/internacional/20171214/433632771354/sobrinos-maduro-condenados.html

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Denne gangen har jeg ingen “forfattere” eller titler, bare gullkornet i seg selv:

• Omtanke for andre gir en følelse av velvære.
• Det er med gode idéer som med sopp – der man finner dem, er det ofte flere.
• Lykke ligger ikke i å eie, men i det å gjøre noe godt.
• Det viktigste er ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det.
• Erfaring er det ordet man ofte setter på sine feiltrinn.
• Å ta imot gode råd er vanskeligst for den som trenger dem mest.
• De virkelig store menneskene er de som får andre til å føle seg store.
• Snakk ikke så meget at du glemmer å lytte.
• Den som har god samvittighet har ofte dårlig hukommelse.
• Gavmildhet har ikke noe med rikdom å gjøre.
• For å kunne improvisere – må man være godt forberedt.
• En fremmed er en venn som man ennå ikke har lært å kjenne.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

I en av Fuengirolas trange sidegater som går forbi postkontoret nedover mot stranden, finner man en koselig liten butikk for lesehester. “Julian´s libros books” har holdt til i lokalene siden 1966 og her kan du finne nye og gamle bokskatter på flere ulike språk. Vel, apropos nye og gamle… Det er en bruktbutikk, men her fins bøker av eldre og nyere dato.

Det er flest bøker på engelsk, men både svensk, dansk og norsk har fått sin egen hylle stappfull med bøker. I den norske hyllen legger man raskt merke til forfattere som Jo Nesbø og Jon Michelet, men også norske utgaver av Victoria Hislop, Wilbur Smith og Lucinda Riley stikker seg frem i hyllen.

I 1991 overtok Javier butikken fra Julian, og siden den gang har altså Javier solgt bøker til mang en turist på jakt etter god ferie-lektyre, eller til sånne som meg, utlendinger bosatt i Spania.

Butikken holdt helt stengt i halvannet år på grunn av pandemien, men i oktober 2021 åpnet den igjen dørene. Jeg har virkelig savnet å se butikken åpen. Tannlegen min har utsikt til butikken, og jeg har de siste tre årene nærmest “bodd hos” tannlegen, så det har vært trist å se at butikken har vært helt stengt. Men heldigvis har den altså nå åpnet igjen, så om noen av dere skulle være i Fuengirola og trenger noe lesestoff, – ikke nøl med å legg turen innom. Javier holder åpent hver dag fra mandag til lørdag klokken 10-14.

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

WILLIAM A. WARD:

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Den middelmådige læreren forteller.
Den gode læreren forklarer.
Den meget gode læreren demonstrerer.
Den store læreren inspirerer.

CLAY P. BEDFORD:

Du kan lære en elev en lekse for en dag, men hvis du kan lære ham å lære ved å skape nysgjerrighet, vil han fortsette læreprosessen så lenge han lever.

BERGEN EVANS:

Lærer – en som snakker når andre sover.

SYDNEY HARRIS:

Ingen kan være så morsomt arrogant som en ung mann som nettopp har oppdaget en gammel idé og tror det er hans egen.

ELBERT HUBBARD:

En skole skulle ikke være forberedelser til livet. En skole skulle være livet.

GEORGE SELDES:

For hvert menneske som ønsker å undervise, er det 30 som ikke ønsker å bli undervist.

GALILEO GALILEI:

Jeg har aldri møtt et menneske så uvitende at jeg ikke har kunnet lære noe av det.

PHILIP CHESTERFIELD:

Vær klokere enn andre mennesker hvis du kan, men snakk ikke om det.

SENECA:

Den som er slave av sitt legeme, kan ikke i sannhet kalles fri.

MONTESQUIEU:

Hva talerne mangler i dybde, tar de igjen i lengde.

Puh… Nå er det godt med helg, kjenner jeg. Det har vært en uke av de sjeldne. Meget hektisk. Med kurs fire timer søndag, fire timer mandag på kveldstid, fire timer tirsdag, også det på kveldstid, og to timer på onsdag. Jeg har rett og slett deltatt på Forfatterskolens online-kurs. De arrangerte flere gratis-kurs, og jeg benyttet anledningen til å bli inspirert og til å lære masse blant annet om å komme i gang med idéer til bøker og historier.

Ikke nok med at jeg deltok på disse gratis-kursene. Jeg har også meldt meg på årsstudiet de har, så 14. februar braker det løs på ordentlig. Det blir en spennende tid med helt sikkert masse læring innen skrivekunsten. Dette studiet er selvfølgelig ikke gratis, men jeg tenker at det er verdt det, og at dette blir en flott anledning til å få ferdigstilt boken jeg holder på med, “Lysets barn”, som handler om de forferdelig absurde forholdene på sykehus i Venezuela, som blant annet venninnen min var så uheldig å leve under en hel måned for bare få år siden.

I går hadde jeg tenkt å skrive et innlegg på bloggen, men da jeg var ferdig på jobb, lå det en forespørsel på mail om gjennomlesing av en annen forfatterspirer uferdige bok til vurdering. Jeg har ikke vurdert andres tekster før på et slikt nivå, men jeg kastet meg over oppgaven og syntes det ble mer og mer artig jo lenger inn i teksten jeg kom. Det endte med at jeg leste og vurderte alle de 16 sidene, og skrev seks sider med tilbakemelding om både det jeg likte godt og det jeg ville ha endret, som som kanskje ikke var helt troverdig. Dermed gikk det fire timer ekstra i går som også hadde med Forfatterskolen å gjøre. Hjelpe meg, – nå er jeg inne i en stim som jeg vanskelig kan komme meg ut av. Ikke det at jeg ønsker å finne veien ut fra stimen heller. Det er utrolig interessant å lære så mye nyttig om skriving. Det er rett og slett et håndverk, på linje med elektriker- og snekkerfaget.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Kristine S. Henningsen er forfatter og startet Forfatterskolen i 2013. Den har hele tiden vært en online-skole, men visstnok med noen samlinger når det har vært “ønskelig”, men ikke noe krav. Det er noe av det som gjør det lett for meg å bli med på et slikt studium. Da kan jeg sitte her i Spania uten å tenke på at jeg må løfte på rumpa for å delta. Kristine er energisk og sprudlende, og genuint opptatt av å hjelpe nye forfattere i gang med skrivingen. Hun ønsker å bidra til at flere forfatterspirer får oppleve drømmen om å få gi ut bok. Noen garanti kan de selvsagt ikke gi, om ikke man velger å gi ut som “indie-forfatter”, altså stå for alt arbeidet selv ved utgivelse.

Men uansett, med oss på veien vil vi få diverse kurs av anerkjente forfattere som Gunnar Staalesen, Herbjørg Wassmo, Ingvar Ambjørnsen, Gro Dahle, Ingelin Røssland og mange flere, enten i opptak av tidligere webinarer eller som kursholdere på årets studium. Vi vil også få hjelp fra redaktører til blant annet å redigere og bearbeide tekstene våre.

Så nå gleder jeg meg stort til et år i “pennens”, eller kanskje “tastaturets”, navn.

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

KARL VON KNEBEL:

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Den som kan motta råd er ofte den overlegen som kan gi dem.

KUBEL:

Hvis man vil være sikker på å seire, skal man slåss med seg selv.

J. Ø. N.:

Når man finner ut at en seg er unik og ganske spesiell, så er dette en herlig følelse. Neste skritt er å finne ut at alle de andre er det også.

WILSON MIZNER:

Ikke snakk om deg selv, – det vil bli gjort når du går.

DAN POST:

En selvopptatt person er en som tror at hvis han ikke var født, ville folk lurt på hvorfor. (Hahahehe…)

CHR. AUG. TIEDGE:

Delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg.

RALPH RICHARDSEN:

Det dyrebareste i taler er pauser.

OLIN MILLING:

Man ville aldri bry seg om hva folk tenker om en, hvor man visste hvor sjelden de tenker på en.

MARTIN H. FISCHER:

En konklusjon er det punktet hvor du blir trett av å tenke.

SAMUEL JOHNSON:

Vi har lett for å tro de vi ikke kjenner fordi de aldri har skuffet oss.

Jeg tok utfordringen til Frodith om å tegne henne, til tross for en ekstremt hektisk uke med nettkurs hos Forfatterskolen i fire timer søndag, fire mandag og fire timer tirsdag kveld, samt to timer onsdag kveld.

Jeg er ikke helt fornøyd med likheten i ansiktstrekkene, men jeg er veldig fornøyd med konseptet som inkluderer tittelen: “Det kan aldri bli for mye Frodith”, eller for mange. Her er fire “Frodither” tegnet på samme tegning, slik det også er på bildet.

Her er bildet jeg tok utgangspunkt i, og resultatet. Gleder meg til å se det ferdige galleriet hennes 🙂

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

WALTER SEIZ:

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

De fleste selvmord foretas med kniv og gaffel.

MILTON MAYER:

Det vidunderlige med film, radio og TV er at det er storartet enveiskommunikasjon, hvilket ikke er kommunikasjon i det hele tatt.

GOETHE:

Den som ikke gjør noe for andre, gjør ikke noe for seg selv.

F. G. GADE:

Takknemlighetsgjeld er den eneste gjeld som gjør menneskene rike.

LUDVIG HOLBERG:

Gnieren eier kke penger, men penger eier ham!

ARNE GARBORG:

Den som vil bedre samfunnet må begynne med seg selv. (Helt enig.)

JEROME LAWRENCE:

En nevrotiker er en mann som bygger luftslott. En psykopat er den som bor i det. En psykiater er han som krever inn husleien.

HENRIK IBSEN (I BREV TIL BJØRNSEN):

Det verste et menneske kan gjør mot seg selv, er å gjøre urett mot andre.

PLATON (400 F.KR.):

Jeg vil heller lide urettferdige enn å handle urettferdig. (Helt enig.)

GEORGE BERNHARD SHAW:

Svært få mennesker har råd til å være fattige.