«I dag skal vi ta deg med til ultralyd.» Legestudenten smilte til Eilyn.

Eilyn grep vesken sin med de viktigste verdisakene sine og gikk med studentgruppen ut i korridoren. Snart stod de foran en dør der det stod med store bokstaver «ULTRALYD». En av studentene holdt oppe døra for de andre. Det første Eilyn la merke til var den blodige sengen som stod midt i rommet. Kvinnen før henne måtte ha fått et illebefinnende og nå var store deler av sengen dekket i blod.

«Legg deg ned her.»

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

«Men… Sengen er full av blod.» Eilyn rynket pannen.

«Ja, men legg deg ned», fortsatte legestudenten.

Ingen gjorde tegn til å prøve å gjøre noe med problemet. Eilyn så mistroisk på den ene etter den andre av legestudentene. Skulle hun være nødt til å legge seg ned i en annen kvinnes ferske blod? 

«Vent litt! La meg bare hente noe først.»

Eilyn gikk tilbake til rommet og hentet vaskeutstyret og lakenet sitt. Da hun kom tilbake satte hun i gang med å rengjøre den blodige sengen. Det var umulig å få den helt ren, men etter en stund måtte hun si seg fornøyd. Så la hun lakenet sitt oppå sengen før hun la seg ned for endelig å få gjennomført den første ultralyden på dette sykehuset. 

Legestudentene fuktet magen hennes med vann.

«Har dere ikke gele?» Eilyn stirret sjokkert på magen sin.

«Nei, dessverre. Vi er helt tom.»

Den ene av studentene skrudde på ultralydapparatet. 

Eilyn hørte de prate seg i mellom. 

«Jeg ser ingenting.» «Dette apparatet virker ikke.» «Det blir ødelagt når vi bruker vann.» «Jeg tror arterien er dårlig. Hun burde opereres ganske snart. Ellers vil arterien sprekke.» De ofret ikke en tanke på at Eilyn var i rommet og at de kanskje burde vurdere ordbruken sin. 

«Jeg kan godt dra til en privatklinikk for å ta ultralyd, og så tar jeg med meg resultatene tilbake til dere.» Hun visste ikke hva som var verst. De inkompetente studentene eller det mangelfulle utstyret. En ting var i hvert fall sikkert. Hun var nødt til å få en privat klinikk til å gjøre undersøkelsen…

Dette er et utdrag av en bok jeg holder på å skrive om min gode venninnes opplevelse på et sykehus i Venezuela som høyrisiko gravid pasient. Forholdene hun beskriver er helt hinsides alt som kan kalles normalt. Jeg håper å ferdigstille førsteutkastet av boken i løpet av sommeren, for så å bruke høsten og vinteren til å redigere og kontakte forlag for eventuell utgivelse.

Over tre år er gått siden Eilyn lå en måned på sykehus i Venezuela. Et halvt år etter hadde hun forlatt landet med mann og barn, og nå skriver vi hennes historie som i seg selv er helt utenkelig grufull og tankevekkende.  

Dette spørsmålet ble besvart og anskueliggjort da Pablo, en av familiefedrene vi har kjøpt mat til, fikk tilkjørt sin pakke mat fra “Tu Choza Online”. Da pakken var levert og representanten fra butikken hadde dratt, dukket det opp en liten jente på 11 år i døråpningen. Moren hennes hadde sendt henne ut for å spørre naboen om de kunne hjelpe dem med litt mat siden de ikke hadde noe i huset, men da naboen ikke var hjemme, var det noe som drev lille Mariana mot huset til Pablo der han bor med kona og to voksne barn. Pablo og familien har de siste månedene også måttet ta seg av niesen sin på to år, da moren hennes (antakeligvis uskyldig) ble fengslet.

Da Pablo fikk se den vevre jenta i døråpningen som spurte om de hadde litt mat å avse, kunne han ikke annet enn å ta det som et tegn på at dette var hans mulighet til å “Pay it forward”. Han som akkurat hadde blitt velsignet av ukjente godhjertede mennesker fra Europa hadde nå muligheten til å hjelpe andre som trengte det. Pablo stusset litt, særlig da Mariana spurte om han også hadde litt sukker. Det var en litt merkelig forespørsel, – det er jo nesten mer en luksus enn en helt nødvendig sak, men Mariana fortalte at broren hennes har diabetes. Det er umulig for dem å få tak i medisiner, så må de prøve å regulere blodsukkeret hans på best mulig måte, og da er sukker i noen tilfeller det som trengs.

Selv om Pablo så den yndige lille jenta som en ærlig og oppriktig sjel, så var det ikke fritt for at han likevel kjente på en viss skepsis for om det virkelig var familien til Mariana som trengte mat, eller om hun skulle selge den, så noen dager senere dro han hjem til henne og hilste på moren og snakket med henne om det hele. Han fant ut at situasjonen i familien til Mariana virkelig var vanskelig, og det at Pablo filmet og dokumenterte det hele, gjorde at vi fant plass til Mariana og familien ved neste tildeling av mat, så hun, foreldrene og de tre søsknene hennes fikk tildelt en hel pakke mat, til stor hjelp for dem i denne vanskelige situasjonen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har satt sammen videoene som er gjort fra dette og oversatt til norsk, så kan dere se selv hele historien på film. Følg denne lenken til youtube-kanalen min: https://youtu.be/ZKF0YsRbt2I

Det er helt klart at den hjelpen vi sender avgårde til ulike familier i Venezuela ikke strekker til mer enn en ørliten brøkdel av innbyggerne i Maracaibo. Aller helst skulle vi ha sendt til alle, men det er selvfølgelig helt umulig. Likevel er det hjerteskjærende når vi får en henvendelse på mail eller WhatsApp fra noen som har hørt om andre som har fått hjelp, og som lurer på om de kan få lov til å stå på venteliste for å bli tildelt en av disse pakkene våre med mat. Det er hardt og brutalt å måtte si at vi er en veldig liten “organisasjon” som er helt i startfasen av dette, og at vi ikke opererer med ventelister. Noen av de som har kontaktet oss har vi funnet plass til, ved at vi har undersøkt litt om bakgrunnen og om de er i like stor nød som de familiene vi allerede hjelper, mens andre har vi i bakhodet dersom det skulle dukke opp flere rause og gavmilde givere.

En gutt vi hjalp da elevene mine kjøpte mat til flere familier lurte på om han hadde gjort noe galt siden han ikke hadde blitt tildelt mat mer enn én gang, mens en av de andre familiene han kjente hadde fått mat flere ganger. Det er sårt ikke å kunne hjelpe alle, og vi måtte forklare han at det ikke hadde noe med han å gjøre, – han hadde ikke gjort noe galt. Likevel er det vanskelig for en gutt på 10-12 år som opplever en hverdag med stor mangel på mat, å se andre få være videre mottakere av en slikt kjært tiltrengt gave som dette er for enhver av disse stakkars familiene.

På bildet er tre familier representert, og disse fikk alle hjelp med en pakke mat i april, men siden har vi ikke hatt muligheten til å sende til dem, mens andre de kjenner har fått. Gutten i rød shorts tok kontakt i håp om å kunne bli tilgodesett ved en ny anledning. For øyeblikket er det litt vanskelig, men vi håper at vi snart kan sende til disse tre familiene igjen, da nøden er stor.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Blant alle de familiene i Venezuela som vi har hjulpet på grunn av gavmilde nordmenn og spanjoler, er det noen som har ønsket å følge opp sin egen “fadder-familie”. Dette er til gjensidig glede for begge parter. Det å se at hjelpen kommer frem og at det betyr så mye for dem å være sikret mat i et par uker om gangen, er til stor glede for den som gir. Det at det er noen på den andre siden av jordkloden som bryr seg om dem og som vil hjelpe dem, gir håp om en bedre fremtid og en verden der man bryr seg om hverandre.

Noen av familiene ønsker også å kunne holde kontakten med “fadder-familien” sin. Det er klart at språket er en barriere for de fleste, men i den ene familien som har bidratt med mat, snakker alle spansk, så de ønsket å opprette personlig kontakt med dem. Mor i den venezuelanske familien, Alejandra, er sterkt rammet av Parkinson, og hun kan verken lese eller skrive. Telefonen familien hadde var blitt ødelagt en tid tilbake, så det var ikke så greit å få opprettet en slik kontakt. Dette lot ikke den norsk-spanske familien stoppe dem. Via oss kjøpte de en mobiltelefon til henne, slik at de kan sende bilder og videoer til hverandre, og snakke med hverandre på videosamtaler via WhatsApp.

Alejandra var fra seg av glede og takknemlighet. Det er vanskelig å forstå at noen man ikke kjenner, og som bor langt unna, vil gjøre noe for “meg” min familie. Nå har hun altså også fått seg norske venner i Spania, og med videosamtaler og talenotater har de funnet ut at de har mye felles. Begge mødrene har tvillinger på 7 år, en gutt og en jente. Tenk så koselig og givende å få knyttet bånd på tvers av landegrenser og at man også har barn på samme alder. Barna snakker mye med hverandre, og det er givende for både den venezuelanske og den norsk-spanske familien.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

HJELPEN KOMMER FREM
Det er helt fantastisk at såpass mange har meldt seg på til å bidra med mat til disse familiene som er i stor nød. Jeg setter stor pris på det, og hver enkelt av familiene i Venezuela er umåtelig takknemlig for den godheten og varmen de kjenner fra de som hjelper dem.

Om noen som leser dette ønsker å bidra, så kan dere sende meg en mail på “[email protected]”. Det kan enten være en engangs-greie der du bidrar med rundt 300 kroner til en pakke med mat til en tilfeldig familie som trenger det, eller du kan skrive seg på for et større beløp og enten gi fast til én familie i en periode eller fordele summen på flere familier. Flere har bidratt med 1000 kroner. Noen av dem har en fast “fadder-familie”, mens andre har hjulpet tre familier på én gang.

Når man bidrar, så ønsker vi å sende med et bilde av deg og familien din til familien i Venezuela. Vi skriver også en personlig hilsen. Om du ønsker, så kan du skrive en slik hilsen selv og så oversetter jeg den til spansk. Når representantene fra butikken “Tu Choza Online” leverer pakken og hilsenen fra deg, tar de bilder og video som blir sendt tilbake til oss, og jeg sender dette videre til dere. Noen ganger oversetter jeg det de sier, særlig hvis det er litt spesielt, eller på oppfordring fra deg.

Tenk deg at Erna Solberg og Høyre hadde flertall på Stortinget og bestemte at alle vellykkede bedrifter skulle eksproprieres og overtas av staten. For å sikre makten videre, satte de høyre-folk i ledelsen av bedriftene, med eller uten erfaring fra den bransjen de skulle overta. Videre gav de klar beskjed til arbeiderne sine at dersom de ikke stemmer Høyre ved neste valg, så får de sparken. For å være sikker på at arbeiderne gjør som Erna og co vil, så må de ta bilde av stemmeseddelen og at de putter den i urnen, og så sende den til sjefen sin på jobben. Gjør de ikke dette, så mister de jobben din. Til slutt blir Høyre eneste parti på Stortinget og kan gjøre akkurat som de vil…

Helt utenkelig, ikke sant? Vel, – dette er virkeligheten i Venezuela. Akkurat slik har det foregått i mange år i dette korrupte diktaturet. Først Hugo Chávez og nå Nicolás Maduro har overtatt “alt” av vellykkede bedrifter, og satt inn inkompetente generaler som ledere i bedriftene. Bedriftene har blitt styrt nedenom og hjem, mens ledelsen har fylt lommene sine med landets penger. Vedlikehold har blitt bortprioritert som uviktig, og nå er alt av infrastruktur som elektrisitet, vannforsyning, telefon- og internett- forbindelser noe av det som ligger med brukket rygg og nakke i Venezuela.

Jeg har skrevet en artikkel der jeg utdyper dette litt mer. Den er fra 25. april.
Den 23. mai skrev jeg også en artikkel som handler myndighetenes makt over folket ved valg, bare fra en annen vinkling.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For en liten uke siden opprettet jeg min egen Youtube-kanal. Vi får så mange videoer og bilder av familiene vi hjelper i Venezuela at vi ønsker å dele det meste av det med dere, for at dere kan se at hjelpen kommer frem og hvor takknemlige disse desperate familiene er. Vi ber dem selvsagt om tillatelse til å bruke videoene.

Videoene er stort sett på spansk, men jeg prøver å få oversatt de fleste videoene med undertekst, slik at det skal være mulig for norsk-talende å få med seg innholdet.

Jeg håper dere vil ta en titt, og kommenter og del gjerne med andre. Kan vi få enda flere til å involvere seg på et eller annet vis for å hjelpe dette folket, så er vi veldig glade og takknemlige for det.

Her er lenken til min Youtube-kanal:

https://www.youtube.com/channel/UC2MvtOBUuwRg3n6a8hRr6Lw

President Nicolás Madura eier ikke skam. Mens folket hans lider under enorm fattigdom som følge av hyperinflasjonen i landet, bevilget han seg selv en heidundrendes bursdagsfest i november 2020, midt i en heftig pandemi, men det skal jeg la ligge i denne omgang.

De siste dagene har artisten Bonny Cepeda motvillig avslørt, i et intervju med den dominikanske radioverten Santiago Matías i Alofoke Radio Show, at han har mottatt 60 000 dollar for å synge i bursdagsfeiringen for den diktatoriske presidenten. Cepeda, som selv er vise-kulturminister i Den Dominikanske Republikk, nekter for at det ligger noe politisk bak dette, og at han som artist har lov til å synge for hvem han vil, og at han har sunget for flere omstridte personer tidligere. Videre spør Matías om hvordan han kan ta imot penger fra en president som til stadighet bryter menneskerettighetene, og når folket hans lider under forferdelige humanitære forhold sosialt og økonomisk. Santiago Matías tilbyr artisten 60 000 dollar for å skrive under på at han aldri igjen skal reise til Venezuela, og gir sterkt uttrykk for hvilken skamløs handling artisten har begått.

https://www.diariolibre.com/revista/farandula/video-bonny-cepeda-pide-perdon-al-pueblo-venezolano-por-haberle-cantado-a-nicolas-maduro-GK26681575

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Disse 60 000 dollarene Madura brukte på artisten er nok bare en dråpe i havet av hva han har beriket seg selv med av det som rettmessig skulle vært brukt på folket. Men la oss gjøre et lite regnestykke med disse 60 000. Vi har som nevnt et prosjekt gående der vi kjøper mat til trengende familier. For en pakke med viktig mat som varer i to uker betaler vi rundt 30 dollar. Vi kunne altså gitt mat til 2000 familier i to uker for den summen Maduro brukte på én artist på sin 58-årsdag. Det var ikke en rund dag engang!!! Uten at det har noe å si…

Venezuela har de største oljereservene i verden og var en gang det rikeste landet i Sør-Amerika. Nå lider folket under ekstreme forhold i stor fattigdom og er blant verdens fattigste land. Godt over 5 millioner mennesker har dratt fra landet i håp om en bedre fremtid et annet sted. De som er igjen har ikke penger til å komme seg ut.

Jeg har tatt på meg oppgaven å informere så godt jeg kan om den humanitære kollapsen som Venezuela har lidd under i flere år. I artiklene jeg allerede har publisert kan du lese mer om blant annet følgende:

• Den korrupte presidenten Nicolás Maduro som har kjørt landet, ikke bare i grøfta, men i synkehullet.
• Politiet som stjeler og er korrupte.
• Valutaen i Venezuela (bolivarer) som totalt har mistet sin verdi, – hyperinflasjon.
• Fattige familier som har blitt hjulpet med mat av generøse mennesker fra Norge og Spania. Blant annet de guttene du ser på bildene her som fikk nye sko, klær og fikk rett og slett en drømmedag på grunn av denne hjelpen. Les om disse guttene og familien deres i artikler fra 19. mai, 14. mai og 23. april. 
• Elevene mine som har jobbet og samlet inn penger til å kjøpe mat til nesten 30 familier i Venezuela.
• Deltakelse på Supernytt med elevene mine (1.-2. trinn).
• Katter som overnatter på sykehusrommet til vordende mødre med komplikasjoner i svangerskapet.
• Mengder av kakerlakker som kravler rundt i det samme rommet på sykehuset.
• Med mer…

Er du opptatt av urettferdighet i verden, så er det verdt å ta en titt på artiklene jeg har skrevet. Målet mitt med denne bloggen er å nå ut til så mange som mulig for å spre kunnskap om denne uholdbare situasjonen. Det står i tittelen til dette innlegget “verden vet ikke hva som skjer”. Nettopp slik er det. De fleste mennesker utenfor Venezuela aner ikke noe om denne forferdelige situasjonen til dette en gang så rike landet. Inntil 2019 hadde jeg heller ingen peiling på dette. Men etter hvert som jeg har blitt opplyst av venner fra Venezuela her i Málaga, så har jeg kommet til et punkt der jeg bare ikke kan tie stille. Noen er nødt til å spre dette, – å være en stemme som opplyser for å hjelpe saken, både med kunnskapsformidling, men også med å bidra økonomisk. Her vil jeg være en dråpe i havet for disse stakkars menneskene, for det som for oss virker som en dråpe i havet, er for dem “hele havet”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er en stor glede endelig å være tatt “inn i varmen” og blitt en del av blogg.no. Etter 5-6 uker med daglig aktivitet på miniblogg.no, så har jeg endelig fått anledning til å ta steget over på en plattform som mange kjenner til.

Jeg heter Linda Sakseide, opprinnelig fra Bergen, men bor i Málaga i Spania og jobber som lærer på Den Norske Skolen Málaga.

Jeg har en viktig sak å informere om. En sak som både fortjener og trenger plass i samfunnsdebatten for om mulig å bli satt på dagsorden til noen som har påvirkningskraft på en eller annen måte som forhåpentligvis kan føre til endringer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Venezuela er et land rikt på oljereserver, gull og andre mineraler. Likevel har myndighetenes håndtering av verdiene og bedrifter, samt korrupsjon på alle hold, gjort sitt til at det som bare for et par tiår tilbake var Sør-Amerikas rikeste land, nå er et av verdens fattigste land.

Hyperinflasjon og stor mangel på mat og medisiner har preget hverdagen til venezuelanerne særlig de siste 7-9 årene. Nå har de tilgang på mat, men med lønninger som har sunket til rundt 3 dollar i måneden for en som arbeider i det offentlige, så er det kun de aller rikeste som har råd til å spise seg mette. 3 dollar holder til en kylling… – eller 3 kg ris… Ikke noe mer.

Denne humanitære kollapsen har jeg skrevet om med ulike vinklinger i minibloggen jeg startet i midten av april. Jeg har også innledet et humanitært prosjekt sammen med en venninne som dro fra Venezuela med familien sin for snart tre år siden. Via hennes kontakter i Venezuela kjøper vi mat til trengende familier. Det som startet enkelt ved at jeg og klassen min (1.-2. trinn) tjente inn penger og kjøpte mat til en del familier, har utviklet seg til at det er mange nordmenn og noen spanjoler som har bidratt med ulike beløp for å hjelpe familier til å få en litt lettere hverdag med mat på bordet, om ikke annet så i hvert fall for et par uker.

Alt dette kan du lese om i bloggen min, og jeg håper du ønsker å bidra, enten det er ved å lese og/eller dele innholdet i denne bloggen for å spre kunnskap, eller om du ønsker å delta i selve prosjektet med å hjelpe familier.

Jeg har også noen andre kanaler der man kan finne mer informasjon, blant annet videoer (med undertekster) av familier som har fått hjelp:

Youtube: https://www.youtube.com/channel/UC2MvtOBUuwRg3n6a8hRr6Lw/featured
Facebook: Linda Sakseide
Bloggen på spansk:  https://lindasakseide71.jimdofree.com

Så ble det faktisk endelig vår dag på Supernytt. Etter å ha annonsert både her og der, var det greit å endelig å se det ferdige innslaget. Det er klart vi hadde ønsket at det ble et lenger innslag, men et par minutter på “Norges beste TV-program” for barn er veldig bra. 

Vi fikk fortalt om prosjektene våre, at vi har plukket søppel, hjulpet til hjemme og laget og solgt 17. mai-sløyfer til inntekt for familier i Venezuela som ikke har penger til mat. I tillegg laget Supernytt selv en “explainer” om Venezuela. 

De som ikke har sett innslaget ennå, kan finne det her:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

https://nrksuper.no/serie/supernytt/MSUM02060221