Selv om det var helt greit å kjøre i Marokko, – lite trafikkaos, folk kjører stort sett i fartsgrensene, kanskje bortsett fra visse turister (les her for å forstå hva jeg mener) og skilting og trafikklys funker greit, – så vil jeg anbefale å la bilen stå igjen på spansk landjord og ta fergen over uten, om du ikke synes det er helt greit med en hjemreise med en 4-5 timers ventetid totalt.

Vi brukte 6-7 timer fra vi dro hjemmefra i Fuengirola og til Tanger. Det inkluderte to og en halv times ventetid på fergekaien i Algeciras, hvor to av timene var “obligatoriske”. I Marokko gikk det veldig greit med bare en 15-20 minutters stopp i tollen. Det er mulig det hadde tatt lenger tid om det var en fredag vi dro. Vi dro tidlig lørdag morgen og det var ikke fullt på fergen, så det var lite kø.

Da vi skulle hjem igjen derimot ble det mye mer venting. Vi reiste fra Tanger i veldig god tid før fergen skulle gå, så vi ankom tollen ved kaien tre timer før. Etter å ha hentet ombordstigningskortene ble vi geleidet inn i et køsystem som sneglet seg omtrent 200-400 meter på to timer for å komme frem til bil-scanneren som skulle sjekke bilen. Det var en gigantisk maskin festet på et panser-lignende kjøretøy som skannet fem bilder om gangen. Vi måtte ut av bilen under gjennomlysningen og så på mens maskinen kjørte frem og tilbake. Deretter ble vi geleidet videre og en narkohund snuste på bilen. Vi ble raskt vinket videre her også, mens diverse varebiler stod inn til siden og eierne holdt på å lempe ut alt de hadde av møbler, kasser og allslags rusk og rask for at tollerne skulle ta en ekstra gjennomgang av eiendelens deres.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vi kjørte videre ned til fergekaien og ble vist inn på kai nummer 6. Der stilte vi oss bakerst. Det var nå bare en halvtime til fergen skulle gå og vi skjønte ikke hvorfor ikke bilene allerede var på vei ombord. En ivrig marokkaner som snakket spansk kunne fortelle oss at de fleste på kaien skulle med en annen ferge og de hadde stått der i noen timer fordi de mistet forrige ferge. Det hadde tatt altfor lang tid i tollen på grunn av noe feil med bil-scanneren, fortalte han.

Dermed grep panikken oss litt. Ville vi ikke komme oss frem i køen? Vi stod bak en haug med biler som skulle et annet sted og var den eneste bilen som skulle med Balearia, trodde vi. Men det viste seg etter hvert at det var en 6-7 andre biler som også skulle med vår ferge som stod i samme kø, så vi kunne bare ta det med ro, ble vi fortalt. Ta det med ro? Tenk om fergen dro av sted uten oss? Måtte vi da vente i fire timer til neste ferge?

En halvtime etter at fergen skulle ha forlatt kaien fikk vi endelig kjørt ombord. Fortsatt skulle vi vente ytterligere en time før fergen satte kursen mot Spania og Algeciras, og det var jammen godt for de bilene som stod lenger bak i toll-køen enn oss og sikkert var enda mer stresset enn oss.

Vel i land i Algeciras ble det også en liten times ventetid i passkontrollen, mens selve tollen gikk fort og smertefritt. Deretter var det ha  timer på hjemreisen, altså 4-5 timer mer enn turen til Tanger.

Men… Jeg fikk i hvert fall endelig tatt et ordentlig bilde av Gibraltar, uten livbåter som sperret for utsikten 😉