Jeg skrev i forrige innlegg (i går kveld) at dersom jeg legger meg før midnatt, så må jeg være syk. I går la jeg meg faktisk i sengen før klokken 23. Det er lenge siden har skjedd… Jeg sovnet ikke med en gang. Måtte lese noen sider om “Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” først. Men det gikk ikke lang tid før øynene gikk i kryss, – og da var vi i gang igjen. Jeg “skulle bare” lese ferdig ned til neste gode avsnitt. Men jeg duppet av og måtte lese de siste linjene om og om igjen, akkurat som jeg måtte spole på TVen kvelden i forveien. Begynner jeg å ane et mønster? Hvorfor ikke bare legge seg til å sove med en gang, når jeg tilsynelatende er så trøtt at jeg vil slokne tvert likevel?

Til slutt fikk jeg lest ferdig og lagt meg til å sove. Fortsatt var klokken ikke engang halv tolv, så nå var jeg “virkelig syk”. Legge meg før midnatt? Det har ikke skjedd på aldri så lenge. Men når “Helene Harrysdatter” skrev i kommentarfeltet: “Håper du blir “syk” og kommer deg tidligere til sengs i kveld da”, så tenkte jeg at jeg skulle ta oppfordringen hennes. Takk for “dytten” 🙂

Men hva skjedde da i “andre enden”? Jo, jeg våknet av meg selv klokken 03.10, ganske lys våken. Jeg følte det som om det var i 6-7-tiden, men nei. Det var altfor tidlig å stå opp. Midt på natten. Det var galskap. Så jeg la meg til å sove igjen. Omtrent hver halvtime våknet jeg igjen og lurte på om det var en skapelig tid å stå opp på, hvilket det altså ikke var. Men da klokken ble 04.30 gadd jeg ikke mer av denne “tvangs-sovingen”. Da stod jeg like godt opp og tok meg en dusj. Jeg fikk heller starte dagen tidlig. Om ikke annet, så fikk jeg i hvert fall kommet tidlig i gang med dette innlegget.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%