Odd Sætre var engelsklæreren min i 1. klasse på Laksevåg Gymnas på slutten av 80-tallet, og han var en fantastisk kreativ og flink lærer. Han gjorde alt skikkelig gøy og interessant. Han startet året med å sende oss to og to til byen, altså Bergen, for å intervjue turister. Møtet med amerikaneren Paul Logan som vandret rundt på fisketorget husker jeg fortsatt, og i etterkant skrev vi ned intervjuet og var virkelig stolte av produktet vi hadde laget. Det var i det hele tatt mange slike kreative oppgaver, og jeg husker særlig den gangen vi kunne velge hvilken type tekst vi skulle lage, og jeg sammen med to andre jenter laget et lite skuespill om “evesdropping”. Dette spilte vi for de andre i klassen. Vi fikk også kopi av tekstene de andre hadde laget, så jeg kan nok si at jeg har hentet noen av idéene mine til lærergjerningen fra Odd. Dessverre fikk vi ikke ha Odd i 2. og 3. klasse. Det var en skikkelig nedtur, og vi savnet de kreative timene hans.
I tillegg til Odd hadde jeg en spansklærer på gymnaset som også var fantastisk flink. Geir Berge lærte oss en hel masse. Vi var nok stort sett en veldig flink spansk-klasse, så han kunne pøse på med “snacks” som konjunktiv det første året. Til det brukte han en spansk sang, No hace falta, fra en argentinsk musiker som heter Alejandro Lerner. En annen lærer som også var flink til å bruke sanger i undervisningen var Mette Jacobsen. Jeg lærte mye fransk av henne, selv om jeg dessverre ikke gav 100% innsats i arbeidet mitt. Men jeg husker fortsatt deler av tekstene til sangene hun hadde med oss.
På ungdomsskolen (Sandgotna) hadde jeg to veldig flinke lærere som klarte å “takle” vår krevende klasse. Hun ene var egentlig bare vikar, men overtak ansvaret for oss da en annen lærer ikke klarte å hanskes med oss. Stakkars, hun hadde fortjent bedre. Vi var en ganske ufyselig gjeng. Men Eva Sælemyr tok det hele på strak arm, og sammen med Stig Ove Skjelstad drev hun klassen vår i nærmere to år med en lite selvhøytidelig væremåte, samtidig som hun absolutt gjorde det lille ekstra for å hjelpe de som ramlet utenfor. Blant annet hentet hun i hvert fall én av elevene hjemme for å få ham på skolen.
Men aller best minnes jeg klasseforstanderen min fra 3.-6. klasse på Vadmyra. Elin Knudtsen, senere Espe, var en rolig, men tydelig lærer som var både dyktig og hyggelig. Hun var akkurat passe streng der det trengtes, men var likevel stort sett blid og smilende. En opplevelse husker jeg ekstra godt. Alle lærerne på skolen streiket en dag, alle bortsett fra Elin, så vår klasse måtte på skolen. Det kan man tenke føltes urettferdig, men jeg minnes bare at vi syntes det var kult å være den eneste klassen på hele skolen. Dessuten fikk vi spille bordtennis etter tur i gangen utenfor klasserommet, så det ble virkelig en gøy og fin dag. Mot slutten av skoleløpet inviterte hun oss også hjem til seg. “Hele” klassen tok bussen inn til Laksevåg og ramlet inn i leiligheten hennes. Der fikk vi boller og saft. Tenk å få være på besøk hos læreren. Det var stort.
Det er nok delvis på grunn av Elin at jeg selv valgte å bli lærer, og hennes væremåte med “akkurat passe streng”, men hyggelig, har jeg tatt med meg. Jeg tror jeg har klart å leve opp til dette, i tillegg til at jeg nok er litt mer “tullete” enn det Elin var. I arbeidsuken på ungdomsskolen var jeg så heldig å få være i klassen hennes, og koste meg sammen med elevene i 2. klasse som hun hadde den gang. Etter at jeg selv ble lærer dro jeg innom henne på Vadmyra skole et par ganger. Det var koselig å møte henne igjen, og få fortelle henne at hun var en stor inspirasjon for meg som lærer. Dessverre fikk jeg høre i fjor at hun gikk bort for en tid tilbake. Det var trist å høre. Jeg skulle gjerne møtt henne igjen enda en gang, men slik ble det ikke.
Det er fint å tenke tilbake og minnes personer i livet som har gjort inntrykk på en på ulike måter. Jeg har selvfølgelig møtt mange andre mennesker som har betydd mye for meg, men når det gjelder skolegangen min i Bergen, så er det disse jeg har gjort størst inntrykk. Kanskje du også har hatt noen lærere som har betydd noe for deg? Bruk litt tid og tenk over hver enkelt, og kanskje er det noen av dem som fortjener en oppmerksomhet eller i hvert fall en liten tilbakemelding om hva de har betydd for deg.
