Det er viktig å gi seg mens leken er god, og som vi vet, så er alle gode ting tre. Nå har jeg badet i soloppgang for tredje gang i høst, og i dag var det faktisk enda litt varmere i vannet enn sist, men likevel tenker jeg å gi meg på topp. DETTE var siste morgenbadet mitt for høsten. Noen av kollegaene mine kommer nok til fortsatt å bade fremover mot jul, og kanskje resten av vinteren, om jeg kjenner dem rett.

Men for min del, så er det vel bedre å avslutte med en god opplevelse der vannet var deilig etter et par minutters hutring og brøling, og med 22 grader i luften, enn å streve med å komme meg uti i det hele tatt når vannet er iskaldt (les: under 20 grader). Når jeg gir meg på topp, så kan jeg huske disse flotte opplevelsene til neste års høstbading, og så blir jeg kanskje med igjen.

Hadde jeg kavet meg med når badetemperaturene synker til godt under 20 grader, så tror jeg det ville gjort sitt til at jeg aldri ville orket å stille opp igjen.

Denne gangen ble Kari med også. Det var veldig trivelig. Hun hadde aldri stått så tidlig opp før, så det var en ny opplevelse for henne bare å se soloppgangen, og enda bedre, – å bade i den. Vi spaserte langs strandpromenaden både frem og tilbake og knipset i vei bilder av både himmelen, grotte-lignende terreng, papegøyer og palmer i silhuett bak solen.

Etterpå dro vi hjem til Kari og pratet om litt løst og fast, men mest om bokprosjektene våre. Jeg har kommet et godt stykke på vei, med bare litt justeringer og tilbakemeldinger før jeg skal sende den til forlag, mens Kari fortsatt er på tenkestadiet. Jeg tror nok at hun kommer i gang ganske snart, men det er utrolig hvordan den derre dørstokkmila virker inn på alle mulige områder. Jeg kjenner på det selv. Jeg kunne sikkert vært ferdig om jeg hadde prioritert bedre de siste to årene, for det har gått så lang tid siden jeg var ferdig med førsteutkastet og skulle endre og skrive om. Nå må jeg bare hoppe i gang og skrive på torsdag og uken deretter når jeg har høstferie. Vi har høstferie senere enn skolene i Norge, så jeg kan heldigvis se frem mot noen dager med skriving mer eller mindre i ro og fred.