Jeg har ikke lyst til å skrape flaxloddet ennå. Jeg har ikke lyst til at mine illusjoner om millionen skal bli knust i pulveriserte biter og drives med vinden. Det var så vakkert å tenke på alt vi skulle gjøre for de trengende i Venezuela med millionen. Hvorfor skal jeg ødelegge dette med å skrape bit for bit, og gå fra skuff til skuff når tallene åpenbarer seg på brettet. Kanskje jeg vil ende opp i en traumatisert tilværelse? Kanskje det blir sånn som mor hadde på russkortet sitt i sin tid: “Livet er som en kommode, skuff på skuff!”
Men før jeg havner i den aller dypeste depresjonen, så må jeg uansett få takke BunnyTrash for en utrolig hyggelig gest. Du har skapt en magisk førjulstid, samt romjulstid, for mange. Selv om de store premiene har uteblitt, så har dine gode ord i julekortene, samt denne unike muligheten til å innkassere små og store beløp, vært tegn på din uegennyttige og gavmilde person. Hjertelig takk…
Jeg tror rett og slett jeg stopper der, og heller lager en video av skrapingen. Så da får vi vente i spenning enda litt til…
Da var det din tur – så morsomt og posten kommer frem!
Ja, det var veldig gøy, og heldigvis kom posten frem 😉