Jeg er veldig glad i ordspill og gullkorn, og for mange år siden, faktisk da jeg gikk på lærerskolen på Eik i Tønsberg, lånte jeg en bok på biblioteket som var spekket med gullkorn. Jeg ble helt fra meg av begeistring og skrev ned alle gullkornene jeg likte og syntes var veldig talende. Jeg husker verken hva boken het eller hvem som hadde skrevet den, eller samlet gullkornene til den boken det var blitt.

Jeg har lyst til å dele noen av dem med dere, så her kommer de:

J. Ø. N.:

Hvis du ikke kan le av deg selv, så påstå ikke at du har sans for humor hver gang du ler av andre.

DWIGHT D. EISENHOWER:

En intellektuell er en som bruker flere ord enn nødvendig på å fortelle mer enn det han vet.

MARK TWAIN:

En bankmann er en som låner deg paraplyen sin så lenge solen skinner, men tar den tilbake straks det begynner å regne.

IMAYAT KHAN GAYAN:

Et menneske uten karakter er som en blomst uten duft.

JEAN POUL:

Et menneske utleverer aldri sin karakter så grundig som når det beskriver en annens karakter.

PETER EGGE:

Den som handler av kjærlighet har rett, selv om han ikke får rett.

FRANK VANDERLIP:

En konservativ er en som ikke tror at noe skal gjøres for første gang.

JOHN LENNON:

Livet er det som skjer når du planlegger noe annet.

JOHN STUART MILLS:

Bare de er lykkelige som har tankene rettet mot noe annet enn sin egen lykke.

ROBERT MUELLER:

Jeg spurte en mann fra Burma, hvorfor kvinner etter å ha gått bak sine menn i århundrer, nå gikk foran. Han svarte at det var mange ueksploderte landminer igjen etter krigen. (Hutte-tu, – denne er grusom.)