Bursdagsgaver hører med…

Cathrine, Susanne og jeg.

I forrige innlegg skrev jeg om hoppebursdagen til to kollegaer av meg. Siden jeg viet så mye oppmerksomhet til min egen kamp for å komme meg ut av skumgummibassenget, så valgte jeg å droppe å skrive om bursdagsgaven og “bursdagsbarna”. Det ville bare ha druknet, det også 😉

Som seg hør og bør, så må man selvfølgelig ha med seg gave når man skal i bursdagsselskap. Siden jeg elsker å strikke, hva var vel mer naturlig enn å strikke en lue til hver av dem? I samme slengen strikket jeg en til meg selv også, så vi kunne være “trillinger” for en stakket stund. Siden Cathrine er en skikkelig frysepinn, så tenkte jeg at det var en god idé med en varm lue som gave, og da fikk det bli det samme til dem begge.

De to herlige kollegaene mine er forresten helt rå. Susanne er litt lik meg på den måten at hun ikke tar seg selv så høytidelig, så da jeg i desember 2021 var hennes hemmelige nissevenn, laget jeg en aktivitetskalender til henne der hun måtte gjennomføre mer eller mindre pinlige oppdrag hver dag frem til jul. Det kunne være å dømme fotballkamp i friminuttet mellom elevene iført nisselue og helt ut av det blå blåse straffe til det ene laget uten grunn, eller det kunne være å bryte inn i Luciatoget og bære lys fordi hun alltid hadde hatt lyst til å være Lucia. Og Susanne gjennomførte alle oppdragene med glans, til tross for at noen av dem nok “svei” litt i magen.

Cathrine er også helt fantastisk. I tillegg til å fryse konstant, så er hun et oppkomme av idéer og løsningsorientert til tusen. Vi jobber tett sammen, hun som kontaktlærer på 1. trinn og jeg på 2. trinn. Dersom jeg nevner at jeg nå skal jobbe med “klokka” eller “islam” eller hva det måtte være, så sier hun: “Jeg har laget et hefte om det, hvis du vil ha”. Til å ha jobbet bare noen få år som lærer, er det helt utrolig hva hun har klart å produsere av læringsmateriell, både skriftlige oppgaver og høykvalitets læringsvideoer for å nevne noe. Det er klart at hennes ekstreme hurtighet på tastaturet hjelper den hyperraske hjernen til å gjennomføre alt hun setter seg fore. Jeg har aldri jobbet med en mer produktiv lærer, og jeg trodde at JEG var produktiv. Jeg rekker henne ikke til anklene engang.

Det var skikkelig kreativt og herlig barnlig av dem å invitere hele kollegiet til hoppebursdag i trampolineparken, og selv om jeg var den eneste av de “gamle” fra skolen som deltok, så ble det en flott opplevelse og en skikkelig treningsøkt, dog ikke helt uten dramatikk, og det kan du lese om her.

 

4 kommentarer
    1. Hoppebursdag ja… hehehe helt sikkert morsomt – og jeg hadde kanskje prøvd meg bitte litt jeg også 🙂 Fint med selvagede luer til bursdagsgaver.

    2. Så fine luer! Håper det er kaldt nok et par dager før våren ankommer Spania, slik at dere får brukt dem! 😀
      Koselig å høre om dine flotte lærerkollegaer 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg