Kjempestemning på håndballkamp tross tap til Larvik

Vi var altså 27 personer tilknyttet Den Norske Skolen Málaga, enten som lærere, elever, foreldre eller venner av oss, som stilte opp i håndballhallen i Málaga da Larvik skulle prøve å kvalifisere seg til European League. I tillegg var det en 15-20 andre nordmenn der, så det ble en flott delegasjon med norske flagg både på veggen, i hendene og på kinnene.

Vi prøvde å rope som best vi kunne, men med over 1000 tilskuere, som jeg tror det må ha vært (noen snakket om 1500), så var det vanskelig å bli hørt. Jeg tror nok at det mest var flaggene våre som hjalp fra tribunen, – for de var godt synlige fra den seksjonen vi hadde fått utdelt.

Larvik kom best i gang i kampen, selv om det i grunnen var en ganske jevn start i første omgang. Larvik klarte å pådra seg et par raske 2 minuttere, – den ene kanskje litt vel strengt dømt. I det hele tatt ble det fire 2 minuttere til Larvik i første omgang og ingen til Málaga, og ingen gule kort til noen av lagene. Hm, – her er det noen som kanskje ikke fikk lagt en god linje fra start? Og når da dommerne presterer å blåse frikast til Málaga fordi Heidi Løke tar avkastet løpende, når spilleren til Málaga helt klart står en knapp meter unna ballen og i ballbanen, da føles det som om dette skal bli en kamp med dømming 70-30 i favør hjemmelaget. Det gule kortet til lagleder for protester er greit, men Malaga-spilleren skulle hatt bestrafning og avkastet vært tatt på nytt. Like etter presterte de også å blåse skritt på en Larvik-spiller, antakelig fordi det ble urytmisk da hun hoppet opp på feil bein, – det var ikke mer enn to skritt på henne. Men, men… Larvik klarte faktisk å vinne første undertall-periode 2-0, og den neste også, så det gjorde i grunnen ikke at de fikk utvisninger.

Siste halvdel av første omgang dominerte Larvik stort, og anført av mor selv, Heidi Løke, som scorte 5 mål omtrent på rappen, så stod det 11-16 til pause og den 5-målsledelsen Larvik trengte var nådd. Da skulle vi egentlig bare ha stoppet kampen og reist hjem, – for da var Larvik i European League. Men… Så vel ble det ikke…

I andre omgang tok Málaga igjen forspranget, og en periode spilte hjemmelaget vanvittig bra håndball og hadde flere lekre scoringer med både flyvere og backhand-innspill til strek, så jeg måtte applaudere dem. Til slutt ble det et ganske stort tap, 33-27, så da ble det ingen European League, men vi får ønske Larvik lykke til videre i den norske serien. Og jeg kan slå fast at, til tross for noen feile dommeravgjørelser i starten, så var det absolutt ikke deres feil at Larvik tapte, og dommerne gjorde en bra figur i andre omgang.

Alle vi norske på tribunen hadde det i hvert fall moro, til tross for tap, og etter kampen ble det tid for barna å få seg autografer av Larvik-spillerne, samt bilder sammen med håndballprofil Heidi Løke, Guro Ramberg og andre. Det gjalt selvfølgelig også de store “barna” 😉 Så en flott opplevelse med masse god stemning for oss på tribunen var det, selv om resultatet av selve kampen kunne vært bedre.

Kubjeller… – vel, vel…

Jeg bestilte kubjeller på Amazon som vi skal ha på kampen mellom Malaga og Larvik i kveld. Jeg fryktet at de var litt små, men SÅÅÅ små ante jeg ikke at de var. Heldigvis har venninnen min tatt med seg en ordentlig kubjelle fra Norge, og jeg har en i midi-size i bilen, – og så får vi bare gjøre det beste ut av det. Vi har heldigvis stemmer også, så vi får rope og juble av full hals. Heia Larvik!

 

10 ting jeg aldri skal gjøre

Jeg elsker å være lærer, men kunne aldri tenkt meg å være rektor.

Jeg fikk lyst til å kjøre en liten liste i dag. Så da ble det en liste over 10 ting jeg aldri skal gjøre. Noen av tingene kom lett, mens jeg måtte tenke mer over andre. Likevel står jeg 100% inne for alle punktene på listen. Disse 10 punktene kommer jeg aldri til å gjennomføre.

  1. Jeg skal aldri hoppe i strikk eller fallskjerm. Med et lite forbehold om det siste, at dersom jeg må hoppe ut av et styrtende fly for å redde meg selv med fallskjerm, så gjør jeg nok det.
  2. Jeg skal aldri drikke meg full. Det har jeg heller aldri gjort. Jeg har knapt smakt vin eller øl. Synes det er skikkelig vondt, og synes det er forferdelig unødvendig å skulle tvinge seg til å like det.
  3. Jeg skal aldri begynne å drikke kaffe. Det er så vondt på smak, så jeg sier igjen: “Det er forferdelig unødvendig å skulle tvinge seg til å like noe som er så vondt”.
  4. Jeg skal aldri begynne med yoga eller pilates. Jeg vet at det helt sikkert hadde vært lurt og bra for kroppen, og alt det der, – men jeg vil ikke. Av prinsipp skal jeg aldri begynne med det. Sikkert teit med et sånt prinsipp, men, men…
  5. Jeg skal aldri kjøre motorsykkel. De er livsfarlige. Du eier ikke beskyttelse rundt deg, og man kan “lett” miste balansen på to hjul, så nei, – aldri motorsykkel på meg.
  6. Jeg skal aldri få meg hund. Jeg er ikke redd for hunder, men jeg er ikke noe glad i dem. Greit at noen er fine og søte å se på, men jeg klarer ikke det med at hunder “alltid” skal slikke på meg, æsj! Det går greit å klappe hunder som ikke er sånn at de skal slikke på deg, men de er dessverre i fåtall.
  7. Jeg skal aldri løpe maraton. Jeg har ved ett tilfelle løpt et 10 kilometers løp, samt “mange” 5 kilometers løp, men jeg vet at jeg aldri kommer til å bli i fysisk stand til å gjennomføre en maraton. hadde jeg vært sjeleglad om jeg hadde vært i stand til å løpe 5 km sammenhengende. Jeg kunne kanskje klart 2 km og så gått litt, for så å fullføre 5 km, men jeg hadde nok ikke klart 5 km i strekk .
  8. Jeg kommer aldri til å handle verken vesker eller noe klesplagg på Gucci, Prada, Michael Kors og hva de nå heter alle disse dyre motehus-butikkene som har 13 klesplagg i butikken til en prislapp på 17 000 kroner per plagg og sånn. Det er for meg totalt meningsløst.
  9. Jeg kommer aldri til å holde en slange. Jeg er livredd slanger og har vært det helt siden lillesøsteren min nesten ble bitt av en hoggorm. Er så redd at jeg en gang i Peru fryktet at tre-slangen jeg hadde kjøpt på et marked skulle bli levende i løpet av natten. Da snakker vi irrasjonell frykt.
  10. Jeg skal aldri bli rektor. Jeg elsker å være lærer og synes det er helt topp å få lov til å være sammen med elever og  undervise dem i ulike ferdigheter og kunnskaper. Men jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med paragrafer, lover, budsjetter og alt annet papirarbeid som man må når man er rektor. Tenk, ikke å få være med elevene i klasserommet hver dag!!! Totalt uaktuelt for meg!