Venezuela fant på 1920-tallet olje og startet sin reise fra et utviklingsland (U-land) til å bli et industriland (I-land), og på 50-60-tallet kan man nok si at Venezuela kunne betegnes som et etablert industriland. Siden har verden gått inn i det teknologiske samfunnet og fått enda flere komponenter i utviklingen. Dette har også Venezuela vært med på. Men… Det er et stort men…
Vanligvis vil et samfunn og et land fortsette med å utvikle seg, dersom ikke store og grusomme kriger setter en stopper for dette. Venezuela har ikke vært rammet av noen krig, men har likevel stoppet opp i utviklingen. Ikke bare har de stagnert, og blitt et “S-land” (stagnasjonsland*). De har faktisk de siste 20 årene gått over til å bli et “T-land”, et tilbakegangsland*.
At det er mulig å få slik tilbakegang på tross av store rikdommer hva mineraler og andre ressurser angår er langt over en vanlig europeers fatteevne, men med slik inkompetent ledelse av landet, der korrupsjon og “meg-meg-meg” råder så til de grader, er det dette som har blitt resultatet, og “they couldn´t care less”.
De venezuelanerne jeg kjenner har gitt opp å tro på endring i ledelsen. De håper selvfølgelig på det, men tro på det finnes knapt. Nå må vi andre som kan gjøre det lille vi kan, ikke gi opp, men fortsette å påvirke der vi kan, slik at dette vakre og rike landet Venezuela igjen kan komme til sin rett med en ledelse som tenker lenger enn sin egen nesetipp og vennekrets.
* Egenkomponerte ord.
Takk for at du engagerer oss Linda. 👍❤️
Kjenner stor takknemlighet for landet vårt. Må vi be Gud bevare og lede de som styrer og bestemmer så vi fortsatt kan ha det godt. Egoismen har forferdelige konsekvenser.
Ja, det er helt sikkert at alt ondt begynner med egoisme. Vi er heldige i de fleste land i Europa, som har demokratiske styresett som fungerer greit.
Det er nesten bestandig styresmaktene som har skylden for at et land er dysfunksjonelt. – Det være seg om det er korrupsjon, religion, eller simpelthen ‘bare’ maktsyke/grådighet. Det som forundrer meg, er at folket går med på alt mulig crap! Og i denne koronaperioden, har jeg lært at det også gjelder nordmenn, hvor problemet er blind tillit til myndighetene..
Det er ikke alltid at folket går med på alt det som skjer, men de har ofte ikke noe valg. Det er klart, – i starten har nok de som overtar makten med seg en god del av folket, men når folket begynner å gå imot fordi korrupsjonen og den dårlige styringen av landet opprører folk, så er det vanskelig å få gjort noe konkret når politi og andre hjelperne til myndighetene har latt seg kjøpe. Da er vi tross alt heldige i Norge som har et demokrati som fungerer, og man kan endre makthavere ved frie valg. Dette er ikke tilfelle i blant annet Venezuela.