Hvis du skal til Málaga-området, så er du ikke langt fra verken England eller Afrika. Ja, du hørte rett… Spania grenser til England, eller United Kingdom som det vel egentlig heter. Nå tenker du kanskje at det er umulig, at England ligger uti havet litt sørvest for Norge, og grenser ikke til andre land enn Irland og sine egne land i kongedømmet, Wales og Skottland. Ja, du har for så vidt rett i det, men lengst sør i Spania finner vi et område som tilhører England, nemlig Gibraltar.

For å komme inn i Gibraltar må du ha med pass. Har du glemt det, må du snu og reise “hjem” igjen. I Gibraltar snakker de stort sett både engelsk og spansk, men det er helt tydelig at du nå har kommet til “England” når du sitter i en taxi og skal geleides rundt i fjellet for å se på både aper og grotter. Bilene er registrert med “GBZ” på skiltet, Gibraltar British Zone. I byens kaféer eller puber kan du kjøpe “Fish n´ Chips”. Når du skal betale for taxi-turen tar sjåføren deg med til en minibank for å ta ut britiske pund. Folk flest snakker engelsk seg imellom, men det kommer også tusenvis av spanske arbeidere til Gibraltar hver dag. De bor i Spania, men jobber altså i Gibraltar.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Gibraltar ruver i terrenget som den kolossale steinen av et fjell det er. På gode dager kan jeg se Gibraltar fra skolen min i Benalmádena, til tross for at det ligger omtrent 120 km sørover. Gibraltar er nok mest kjent for å være det eneste stedet i Europa der det finnes ville apekatter. De lever i skogområdene oppe i fjellet. Til tross for at de er betegnet som ville, blir de matet hver dag på “toppen” av fjellet. Hit kan du komme enten ved å gå fra taubanen eller ta en turist-taxi som frakter deg opp og rundt.

Har du tenkt deg til Gibraltar for å ta en runde oppe i fjellsiden, har jeg en anbefaling til deg. For det første burde du parkere bilen i Spania og gå over grensen. Tar du med bilen inn kan du risikere å stå i kø i flere timer på vei ut. Etter å ha spasert over flyplass-stripen, (jada, du må gå over flystripen) så ville jeg satt meg i en av minibussene (9-setere) som frakter turister til “The Rock”. Disse taxiene får lov til å kjøre helt opp til der apekattene blir matet, – det får ikke vanlige biler. Samtidig tar de deg med til alle de viktige stedene; utkikkspost mot Afrika, St. Michael´s Cave, apekattenes “matsted”, og grottene som er utgravd for å brukes i krigs-øyemed. De kan sin historie og du får et godt innblikk i hvordan det kan ha seg at Gibraltar er britisk. Denne runden tar omtrent halvannen til to timer. Det er noen år siden jeg tok denne turen med maxi-taxi, men jeg betalte 28 euro, som var rundt 23 pund.

Det finnes andre alternativer hvis du vil besøke “The Rock”. Jeg er ikke sikker på om det lenger er lov for privatpersoner å kjøre runden. Jeg gjorde det i 2014, men det er mulig at det alternativet er borte. Det kostet 15-20 pund den gangen. Uansett får du ikke kjørt opp til apekattenes matsted med privatbil.

Er du av de som ønsker en lengre tur med en litt “større” naturopplevelse, så kan du ta taubanen opp et stykke og gå derfra videre oppover. Du bør nok beregne “hele dagen” om du velger dette alternativet. Du må utforske alt på egenhånd, og du bør være både fysisk sprek, vant til å gå i fjellet, tåle varmen godt, samt sette deg godt inn i hvor du finner disse stedene som er spesielle for “The Rock”. St. Michael´s Cave MÅ man bare få med seg. Det er et enormt naturlig grotte-system, og ble blant annet brukt som sykehus under andre verdenskrig. Turen opp med taubanen er litt billigere enn taxi-turen, men på langt nær nok til at det veier opp for all den omvisningen med historie-fortelling du får fra guiden i taxien.

Et siste tips om du tar turen til “The Rock”… Lukk vesken med glidelås, ikke spis i nærheten av apekattene og hold godt fast på kameraet ditt. Apekattene “stjeler som ravner” hehe…