Ved noen av tilfellene der butikken vi har kjøpt mat i har ringt til kontaktpersonen i familien vi skal gi mat til, så har far i andre enden trodd at dette er noe lureri. Her er samtalen fra en av disse gjengitt sånn noenlunde…
“Snakker vi med Pablo? Vi ringer fra ”Tu Choza Online” og har en pakke til barna dine. Er du med dem nå?”
“Nei, jeg er på jobb. De er hjemme.”
“Kan du gi oss adressen, så kan vi dra hjem til dem med gaven?”
“Nei, du kan heller levere den her på jobben hos meg.”
“Gaven er til barna dine, så jeg vil gi den til dem personlig.”
“Nei, jeg kan ikke gi deg adressen min.”
Damen i butikken kom ingen vei med “Pablo” og ringte til venninnen min for å høre hva hun skulle gjøre. Venninnen min sa at hun bare måtte prøve igjen, for gaven var til barna, så det er viktig at det var de som fikk den. Jeg blandet meg inn i samtalen…
“Alt dette du forteller om hvor skummelt og farlig alt er i Venezuela, – du tror ikke at han tror at dette er noe lureri da? Du bør si at hun i butikken må si til “Pablo” at gaven er fra deg, slik at han skjønner at dette er sant.”
Damen i butikken gjorde det. Hun fortalte at gaven var fra venninnen min, som “Pablo” kjente, slik at “Pablo” skulle kunne forstå at dette ikke var noe lureri, men en ordentlig gave. “Pablo” var fortsatt skeptisk, men gav henne til slutt en adresse.
Da damen i butikken kom til adressen, var det ingen der, men plutselig kom “Pablo” kjørende på motorsykkel… alene. Dette var en far som virkelig passet på og beskyttet de dyrebare barna sine. Han var fortsatt ikke overbevist om at det var reelt at det var en gave på vei til barna hans, så han tok alle forholdsregler. Det kunne jo ha vært noen som enten skulle rane huset hans eller stjele de nydelige barna hans. “Pablo” hadde all grunn til å være skeptisk, for “hvem i all verden er det som mottar en gave midt i denne humanitære krisen vi står i?”
Det viste seg at adressen “Pablo” hadde oppgitt, ikke var adressen til familien hans, men da han fikk se damen fra butikken som virkelig hadde med seg en stor pakke med mat adressert til barna hans, senket han guarden og smilte stort. Deretter viste han vei hjem til huset sitt og barna fikk motta gaven fra den totalt ukjente giveren fra det tilnærmet ukjente landet Norge.