Strikking har blitt min viktigste og mest avslappende hobby de siste årene. Etter at jeg ble introdusert for rundfelling for noen år siden ble strikkingen en ny verden for meg. Tidligere kunne jeg strikke bolen og ermene hver for seg, og så ble det liggende og vente på at en eller annen Skybert skulle dukke opp og montere dem. Elsket å strikke, men å montere var et mareritt. Derfor ble det pause på rundt 10 år.
Takk og lov og pris for rundfelling. Da kan jeg strikke hele genseren i ett, og trenger bare å feste tråder og sy sammen under armene. Helt genialt. Nå har jeg i det siste til og med prøvd meg på Ragland-felling, og det blir skikkelig fint. For tiden har jeg slått meg på Islendere, og jeg holder nå på med min femte Islender på et par-tre måneder. Den røde ble premiert bort i en quiz her på bloggen, mens den blå ble loddet ut på 17. mai på skolen. Nå har jeg to mørke-grå ferdige og holder på med en lilla. Alle er i barnestørrelse, fra 4 til 12 år, så det går fort å strikke. Har ikke så mange nøster av hver farge, så det er greit å ikke gå tom underveis. Derfor disse små størrelsene. Vi får se hvem som ender opp med disse til slutt.
Det høres helt sprøtt ut bare å strikke for å strikke, men det er skikkelig avslappende. Når jeg ser på TV eller er på besøk, så er det deilig å kunne la fingrene løpe, og jeg kan ikke la fingrene løpe over tastaturet, for da må jeg konsentrere meg om både skjerm og tanker samtidig. Så da lar vi dem løpe over strikketøyet. Jeg burde kanskje latt dem løpe litt mer over piano-tangentene, – det blir det altfor lite av. Jeg har et flott piano som står litt for mye til pynt.
Merkelig også å bare strikke Islendere? Jada, – jeg vet det. Jeg er et skikkelig vanedyr. Når jeg har fått sansen for noe, så blir det mye av det samme. Det startet med Fana-genseren. Så var det Marius og nå er det altså Islendere. Jeg har strikket noen andre innimellom, men i hovedsak er jeg veldig glad i disse mønstrene, så da blir det gjerne disse.
En annen ting som vel er litt merkelig, er at jeg sitter og strikker her i Spania når det er 30 varmegrader ute. Da kan jeg heldigvis si at jeg som regel holder meg innendørs med aircondition. Det hadde ikke gått å skulle sitte ute med det arbeidet. Om kvelden hender det at jeg tar det med meg ut på terrassen, men om dagen blir det altså innendørs.
Det nærmer seg slutten på garnet mitt, så jeg må nok snart bestille en ny ladning. Det er enkelt å bestille online fra Madrid (eller hvor det nå er???). Det kommer innen to dager og leveres med å bli kastet opp på terrassen min. Helt konge!
Nydelige gensere😄 helt enig i at strikking er avslappende. Det er vel på høyde med yoga tenker jeg😄
Turen takk 🙂 Elsker å strikke… Har aldri prøvd yoga. Jeg burde sikkert prøvd, men jeg er altfor ALTFOR stiv i hele kroppen til noen gang å komme til å prøve det. Beklager hehe… 😉
Kjempefine gensere. Og du virker produktiv. Jeg strikker også, men jeg kan ikke rundfelling og raglan. Men har fått strikket en del likevel 🙂
Tusen takk 🙂 Ja, det blir noen gensere når jeg først er i gang. Det er sååå enkelt med rundfelling, – at man tar ermene på sammen med bolen og strikker videre og feller av underveis. Men jeg beundrer deg hvis du klarer å montere, – det er helt “traumatisk” for meg hehe 😉 Jeg unngår det for alt i verden…
Det er imponerende at du greier å strikke i varmen. Men er så enige i at de mønstrene er fine. Strikka flere islendere da barna var små. Nå går jeg og avventer å finne den ultimate mønsteret på Fana-kofte. Har lett både i oppskrifter og bøker :D. Enig, montering er noe herk.
Vi er enige om montering hehe… Fana-kofte, da strikker du jakke, ikke sant? Strikker du frem og tilbake da, – eller klipper du opp foran? Jeg har strikket én jakke i hele mitt liv, – det var til min ett år gamle lillesøster. Nå er hun 31 år gammel hehe… Er nok litt “lat” når det gjelder det å strikke frem og tilbake, gitt…
Har ikke tenkt om fram og tilbake eller ikke. Har gjort begge deler med andre plagg. Fana-kofta, altså jakke, skal ha en “perfekt” kombinasjon av mønster, he, he. Strikka mye tidligere, har til og med en strikkemaskin fra den gangen jeg jobba for at klær skulle bli min levevei :).
Egen strikkemaskin, – wow, – det høres ganske kult ut. Selvfølgelig, det er ikke den samme avslapningen foran TV eller i samtale med venner, men det går raskt og blir perfekt 🙂