Nå har virkelig sommeren kommet. I morges før klokken ni var jeg ute av døra for å gå en tur. Det var deilig i skyggen, men varmen fra solen slo meg nesten i bakken, og jeg nærmest slepte med meg beina oppover bakkene. Jeg skulle nok gått med en gang jeg våknet sånn rundt klokken syv. Da ville jeg heller ikke vært fullt så svett som jeg var da jeg kom inn døra litt over halv ti. Det var ingen power-walk jeg hadde lagt ut på, så hjertepumpe hadde fått hvile ganske greit på turen, men varmen gjorde sitt til at det piplet svette fra både hodet, armer og bein. I morgen og andre dager får jeg starte tidligere, slik at det blir litt mer behagelig.

Jeg så ingen villsvin i dag. Det var kanskje for sent på morgenen det også? Vanligvis er det en 8-12 villsvin som døser eller spaserer i kanten av en av veiene jeg pleier å gå i. Første gang jeg så dem ble jeg litt redd, og torde knapt å gå forbi dem. Jeg tok så lang halvsirkel bort fra dyrene som var mulig, og det gikk bra. Siden har jeg ikke brydd meg noe særlig. De viser ikke noe frykt eller aggressivitet mot meg, så hvorfor skal jeg da gjøre det mot dem?

Uansett var det fint å kunne gå en tur samtidig som jeg lyttet til “To søstre” av Åsne Seierstad og tok inn det jeg observerte av nye bygninger som har poppet opp siden sist jeg la turen innom enkelte av gatene, og naturen med planter og fargerike blomster noen steder.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Det som slår meg hver gang jeg er på vei hjemover, er hvor flott borettslaget mitt ruver i skråningen. Det minner meg om Kardemomme by med alle de hvite husene. Det er hele 133 leiligheter i komplekset, og det er mange ulike størrelser og utforminger på leilighetene. Dette gjør at det virkelig er som en labyrint å prøve å finne frem, og man oppdager stadig noe nytt, – en ny fontene, en liten “plaza” og noen trapper jeg ikke visste fantes.