I dag er det 6. januar og “trettende dag jul”. Jeg husker det uttrykket fra jeg var liten, men jeg gav det ikke annet innhold enn at dette var dagen der man burde rydde bort julen. Noen holder på “tjuende dag jul”, og jeg kan være tilbøyelig til å følge deres system. Det er tross alt veldig koselig med alle disse fine fargene og strålende lys i stuen.

Men tilbake til “trettende dag jul”. Her i Spania har denne dagen et innhold. Det er denne dagen som er den egentlige “juledagen” for dem, hvilket betyr at “julaften” var i går kveld. Overgangen fra i går til i dag er nemlig dagen da de hellige tre konger, som kom til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra, kommer til barna i Spania med gaver eller kull, alt etter om de har vært snille eller slemme.

I fjor og i år har feiringen blitt sterkt begrenset på grunn av pandemien, men vanligvis er tidlig kvelden 5. januar virkelig barnas dag. Og bestemødrenes dag. Hvorfor sier jeg “bestemødrenes dag”? Jo, jeg skal fortelle deg. Første året jeg opplevde prosesjonen som kjørte i gatene med svære vogner med de hellige tre konger sittende på hver sin trone på tre av vognene, fikk jeg oppleve bestemødrenes “innhøstningsdag”.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Alle vognene hadde hjelpere i små og store utgaver som kastet ut karameller til folkemengden som stod langs prosesjonen. Det var ikke snakk om at de kastet én og én karamell. Neida, en hel neve med karameller kom susende mot folkemengden der bestemødrene stod klare med paraplyene sine, ikke for å beskytte seg, men for å fange godteri oppi. De samlet og samlet, og puttet dem i de svære bæreposene de hadde med seg for å ta med hjem til barnebarna sine. Det hele så både vilt og absurd ut, synes jeg, men det var ganske morsomt å bevitne sånne eldre damer gå av hengslene for noen drops.

Mot slutten av prosesjonen ankommer de hellige tre konger en idrettshall eller et annet passende åpent sted der man har laget et podium. Oppå podiet står tre stoler som kongene setter seg på, mens barna stiller seg i kø for å få komme frem til en av kongene. De setter seg på fanget til kongen og forteller hva han eller hun ønsker seg til jul. Akkurat som jeg husker jeg fikk gjøre på Kløverhuset i Bergen en gang jeg var liten, bare med julenissen, eller Kløvernissen som han også ble kalt.

Om natten kommer så kongene rundt med gaver som de legger i stuene til folk. Så spiser kamelene gulrøtter og drikker vann, mens kongene får kjeks og søte julekaker, samt lunken melk. Når barna i huset våkner blir det liv og røre “i heimen”, og mor og far må straks stå opp så barna kan få åpnet gavene.

Senere på dagen er det tid for å spise den tradisjonelle “Roscón”. Dette er en rund kake med hull i midten. Inni kaken har man puttet to objekter, – en liten figur og en slags nøtt i plast. Den som er så heldig å få figuren, får ta på seg kronen som følger med kaken, og er dermed konge resten av dagen og kan bestemme “alt”. Den som får nøtten derimot, er den “heldige” vinneren av å måtte betale for neste års “Roscón”.

Dette er altså innholdet i den spanske julen, som for de aller fleste spanjoler er mye viktigere enn 24. og 25. desember, selv om man også da samles med familiene sine og spiser god mat, og mange har tatt inn tradisjonen med julenissen og gaver i tillegg til kongene som kommer et par uker senere.

Jeg fikk faktisk anledning til å kjøre i prosesjonen i Maracena, Granada, et år. Siden jeg hadde hengerfeste på bilen min og kjente en av de som hadde ansvar for kultur i byen, så endte jeg opp med å kjøre rundt i Maracena i et par timer med hoiende barn, voksne OG bestemødre utenfor vinduene på bilen. Det var en opplevelse for livet. Du kan se bilen min med meg som kjører på bildet til høyre. Jeg dro vognen med Mortadelo og Filemon, altså ingen av kongene.