Alle familiene vi har hjulpet har vært fra seg av begeistring for maten de har fått. Men det aller største har kanskje vært foreldrenes glede over å se barna deres bli så fantastisk glad for at pakken inneholder cornflakes og melk.
Tenk at vi har fått cornflakes, – jippi!!!
Mange barn forstår ikke de vanskelige forholdene de lever under, og de spør stadig vekk om ikke pappa eller mamma kan kjøpe cornflakes til dem. Hvordan forklarer du for en fireåring at du ikke har penger til å kjøpe noe så elementært som cornflakes. Det knuser et foreldrehjerte når du ikke engang kan gi barnet ditt en verdig frokost, langt mindre en mettende middag.
En av mødrene som fikk tilsendt mat, og deriblant cornflakes, utbrøt med inderlighet: “Sønnen min har aldri smakt cornfIakes”.
I en av videoene fra Venezuela som jeg har sett på youtube, spør reporterne noen barn om når de drakk melk sist. En svarer at det er så lenge siden at han ikke husker, og en annen svarer at det er over et år siden. Når en liter melk koster mer enn 2 dollar, så må familien prioritere å kjøpe ris eller maismel for å lage “arepas”, og så får de drikke vann.
“Arepas” ligner på pitabrød. Man steker dem i stekepannen, og så deler man dem nesten i to, slik at man kan fylle dem med løk, kjøtt, ost, salat, tomat og det du måtte ønske. Skjønt… Dette er fjernt fra hverdagen deres i dag. Det minner dem om noen år tilbake, da pengene rakk til mat, og de kunne putte noen av disse ingrediensene i “arepaen”. Nå tviler jeg på at de har noe å fylle dem med i det hele tatt.
