Gjett om det var koselig å se at Kari og jeg i dag har akkurat like mange lesere og har fått bildene våre ved siden av hverandre. Kari er den eneste av bloggerne jeg har hatt “live” kontakt med, ettersom hun har leilighet like i nærheten av der jeg bor her i Spania. Det var tilfeldighetene som ville ha det til at vi møttes. Hun var på juleferie her, og jeg hadde akkurat skrevet et innlegg om at jeg hadde kjøpt altfor mye pinnekjøtt. Hun ville gjerne kjøpe litt av meg, og kom innom. Dermed var et vennskap i gang. Et vennskap jeg setter stor pris på. Her kan du lese bloggen hennes.

Vi kan sitte og prate om skriving og livet ellers i timesvis. Kari er en flott dame med et godt hjerte. Hun er veldig aktiv på bloggen og superflink til å finne nye ting å skrive om. Hun tar bilder overalt hvor hun ferdes og i det hele tatt er hun innom mange temaer når hun skriver. Hun er en god ambassadør for ME, en sykdom som hun selv lever med og innretter dagene etter. Hennes føljetong om rampenissene i desember måned er ekstra artig å følge med på, og hun er både morsom og kreativ i hva disse to krabatene finner på.

Nå er det en stund siden hun har vært her nede i Málaga, så det begynner å bli på tide å få henne nedover snart, slik at vi kan sitte i sola på terrassen og oppdatere hverandre på de siste måneders hendelser og nyte dagen og kvelden.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta