Jeg har slitt med ryggen mer eller mindre siden mai i år, og har ikke kunnet sitte i mer enn maks ti minutter uten at det gjør veldig vondt med “kniver” som stikker meg i ryggen. Hele sommeren var veldig vond, og det var til og med smertefullt å ligge, så det var vanskelig å få slappet av i det hele tatt. Jeg startet dette skoleåret greit, – jeg klarte å gå på jobb. Da hadde ryggen blitt såpass at det verste var over.

Venninnen min maste hele tiden på at jeg måtte komme meg til legen. Som om en lege kan hjelpe meg når jeg har vondt i ryggen!!! Jeg har da bedre erfaring enn som så, og vet at det ikke hjelper det grann. Siden jeg startet å få disse periodene med vondt i ryggen som 19-åring har jeg hele tiden visst at dette er muskulært. Det ble utelukket at det var skiveutglidning, som vi først trodde det var. Første gang det sa pang var jeg faktisk på håndballtrening hjemme i Bergen. Under en øvelse der en av lagvenninnene mine skulle holde meg igjen sa det rett og slett “pang”, og jeg falt på bakken ute av stand til å bevege meg noe særlig, og i hvert fall ikke reise meg. Det endte med at både mor og ambulanse ble ringt etter, og så bar det av sted til legevakten. Ganske dramatisk i seg selv, men som sagt, – det var ikke annet enn et gammeldags hekseskudd. Etter et par uker var jeg i fin form igjen.

Etter utallige tilsvarende erfaringer gjennom mange år, dog uten flere ambulanseturer, så vet jeg at det ikke hjelper å dra til legen. Kiropraktor kanskje, men jeg synes i grunnen ikke det har hjulpet heller, og jeg synes det er helt forferdelig med all den knekkingen, så jeg prøver å unngå det. Men da jeg utpå høsten faktisk måtte holde meg hjemme et par uker da jeg ikke klarte å bevege meg uten intense smerter, så fikk venninnen min mast seg til at jeg måtte be legen om å få tatt røntgen av ryggen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Da legen min ringte et par dager etter at jeg hadde vært til røntgen og fortalte noe om et par virvler som…??? Selv om jeg er god i spansk, så stoppet kunnskapen min her. Han bad meg bestille en legetime med oppmøte slik at han fikk forklart meg hva dette betydde. Jeg var så paff over at de hadde kunnet se noe på røntgen i det hele tatt. Jeg trodde jo at alt var muskulært, så det at det nå viste seg at det var to virvler som… “et eller annet”, det gav meg store tanker. “Jeg må sikkert operere.” Og jeg tenkte at det var i grunnen greit. Jeg leste om hva en slik eventuell operasjon gikk ut på, og det virket i grunnen helt greit, så det skulle nok gå fint. Etter halvannen uke der jeg innstilte meg på at nå skulle jeg opereres, var det tid for legetimen…

Legen forklarte meg at de to virvlene var presset sammen, og det jeg måtte gjøre for å bedre situasjonen var å gå ned i vekt, trene pilates, være i bassenget og gå masse turer!!! Hva???!!! Skal jeg ikke opereres??? Legen nærmest flirte over at jeg kunne tro at jeg måtte legges på operasjonsbordet.

Så da… Som om jeg ikke vet at jeg burde gå ned både 10 og 20 kilo, og gjerne enda mer!!! Jeg visste også at det er bra for ryggen å være i bassenget og gå turer. Pilates??? Hm… Vel, jeg var villig til å prøve pilates med undervisning fra youtube, men basseng nå på vinteren? Nei, jeg orker ikke å dra i svømmehallen, så det får bli gåturer.

Foreløpig har jeg ikke vært så aktiv som jeg burde, men maten har jeg vært flink med, – så jeg takket legen min for dytten da jeg var tilbake på oppfølgingstime i går. 4-5 kg ned på en måned er en god start, og jeg vet at jeg må fortsette i samme spor selv om vi har en jul foran oss med mye god mat.