Sånn var det ikke da jeg vokste opp. Da var det nærmest en skam å pynte så mye som en dorull-nisse eller engel før tidligst 21. desember. I hvert fall var det sånn hjemme hos oss. Lille julaften var det tid for stress og mas om å hjelpe til med å tørke støv for at alle de små pyntefigurene skulle slippe å få astmaanfall mens de stod standhaftig i bokhylla. Mens jeg og lillesøsteren min dro støvkluten halvhjertet over hyllene, dro mor ned på hjørnet ved butikken for å kjøpe inn årets juletre. Hundre kroner for et juletre. For en pris! Det var veldig dyrt den gangen.
Deretter bar det hjem til blokka og inn i helsen med dette digre juletreet. Det var knapt plass til mor og treet, så andre passasjerer måtte pent vente. Vel hjemme var det bare å sette i gang med å gjøre sitt beste med å feste treet i juletrefoten. Det gikk aldri bra. Bestandig ble treet litt skjevt. Men dersom vi satte hodet litt på skakke, så det ikke så verst ut. Pytt sann… På med juletrelysene, kulene og glitteret, – for ikke å snakke om stjernen i toppen. Ganske skjev den også… Nei, nå orker vi ikke mer. Vi lar den være sånn. Det blir jul likevel.
Og jul ble det, – med pinnekjøtt og riskrem, med gaver og familie på besøk, med brettspill og lek.
Ja sånn var det da og den varte jo lenger ut i januar. Nå begynner vi litt tidligere og er ferdige før nyttår kanskje. Du skrive så bra Linda❤🎄koselig med snø her, nå i desember – gjør det så lyst og pent❄
Så hyggelig tilbakemelding 🙂
Det er i grunnen veldig koselig med jul lenge, – jeg er bare så forferdelig treg med å få den opp hehe 😉
Det er klart det hjelper med snø. Her i Spania er det ikke mye av det, kan du si. Men godt pyntet med lys i gatene og på plassene er det i hvert fall.