I natt var jeg oppe lenge. Jeg var ikke noe trøtt. Klokken var 3 på natten og jeg var i grunnen lys våken. Da Eilyn sendte melding til meg og fortalte at hun var like lys våken som jeg, ble vi enige om å være “litt gærne”. Vi avtalte å gå en tur langs strandpromenaden, altså midt på natten.

Vi kledde godt på oss, tok med et teppe og spaserte et lite stykke før vi fant en benk og satte oss for å prate. Det var ikke så kaldt som vi fryktet, men det var deilig å ha teppet å varme beina med. Vi hørte ikke så mye til havet, – det var i grunnen ganske rolig og stille. Vi møtte ikke mange på vår korte vandring, men et par andre “gærninger” satt også og så utover havet.

Mens vi satt der gikk det en mann forbi som hilste, og vi hilste tilbake. En annen lurte på om vi visste hvor “Calle Málaga” var, men det visste vi ikke. Da en tredje mann spurte på en blanding av litt dårlig spansk og engelsk om vi kunne hjelpe han med å få tak i en taxi fordi hans mobil var tom for strøm, stivnet Eilyn til. Hun grep tak i vesken sin av frykt for at han ville stjele den og/eller mobilen hennes. Da hun så at jeg fisket frem min mobil for å prøve å finne nummeret til taxien, så hun på meg som om jeg var enda mer “crazy” enn det vi to allerede var som hadde forlatt de “lune redene” våre bokstavlig talt midt på natten til fordel for en spasertur på stranden.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Før jeg rakk å finne nummeret kom det tilfeldigvis en taxi kjørende mot oss, og det ble ikke behov for å ringe. Da først oppdaget jeg at Eilyn var “stiv i blikket”, og hun fortalte meg at hun opplevde det hele som skummelt. Hun var tilbake i Venezuela emosjonelt sett. I Venezuela kan du ikke finne på å gå ut midt på natten. Bare tanken på å gå ut av huset ditt etter mørkets frembrudd er å be om bråk. Når du da i tillegg finner frem mobiltelefonen, så er det det samme som å si “vær så god, ta mobilen min, bare ikke skyt meg”. Mentalt var hun altså tilbake i Venezuela med denne opplevelsen midt på natten.

Det er tydelig at det tar tid å komme over slike traumer og skremmende opplevelser som var hverdagen deres i Venezuela. Det at Europa og Spania er så trygt at man faktisk kan gå langs stranden midt på natten med mobiltelefonen i hånden uten å tenke at noe skummelt kommer til å skje, er for oss normalt, men for henne en “luksus”.