I dag er det duket for Norge mot Spania i damenes VM i håndball. Det kunne ikke blitt bedre… Eller, – det hadde vært enda bedre om vi møttes i finalen, men når ikke det gikk, så gleder jeg meg i hvert fall over å få sett begge landene “mine” i aksjon samtidig. Selv om jeg har bodd i Spania de siste åtte årene, så er det helt klart at jeg håper, ønsker og tror at Norge vinner og får spille finale på søndag mot Danmark eller Frankrike.

Selv spilte jeg håndball i ganske mange år. Først fra jeg var 9 til jeg var 21 år. Så hadde jeg en pause på omtrent 11 år før jeg gjorde “comeback”. Nesten samtidig begynte jeg å dømme håndball, og det likte jeg om mulig enda bedre enn å spille, men jeg fortsatte å spille til jeg var omtrent 40 år. Da ble det noen år med kun dømming, først i Norge, men så også her i Spania. Etter hvert kom lysten til å trene litt håndball igjen, og jeg fant et lag her i Fuengirola som jeg fikk trene med. Da de skulle opprette et ekstra damelag ble det behov for litt flere spillere, så i en alder av 46 gjorde jeg på nytt comeback som spiller. Jeg trente med jenter som var inntil 31 år yngre enn meg selv, og den som var nærmest meg i alder var nok minst 15 år yngre, så jada, – jeg var “gamla” på laget, til tross for at jeg sikkert var en av de mest “barnslige” 😉

I kveld blir det altså fullt fokus og stormende jubel i stua, forhåpentligvis… Med en ung håndballvenninne på besøk fra Norge skal vi klare å heie Norge frem via skjermen til finale. Om vi åpner vinduene så er det kanskje mulig de vil høre heiaropene der oppe i Granollers også. Det er en ti-timers kjøretur herfra, men jeg har UTESTEMME!!!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne