Som jeg har vært inne på i tidligere innlegg, så har jeg begynt å trene på treningssenter igjen, etter mange års pause. Annenhver dag drar jeg, og mens jeg går/jogger på tredemølle og bruker apparatene, hører jeg gjerne på podcast, både for å få tiden til å gå fortere, men også for å benytte tiden til noe fornuftig ikke bare for kroppen, men også for hodet.

Tirsdag morgen skulle jeg av gårde, men jeg fant ikke hodetelefonene mine. Jeg kom på at det var mulig jeg hadde lagt dem igjen i bilen, så jeg satset på at de var der, men det var de ikke, så da ble det en treningsøkt uten podcast. Jeg fikk nok lete litt ekstra nøye når jeg kom hjem, tenkte jeg. Men til tross for at jeg lette nøye både i bilen og hjemme, så var de søkk vekk.

Det var også litt kjipt da jeg på onsdag formiddag skulle gå meg en lang tur, at jeg ikke fikk hørt på en eller flere av podcastene til “Et bedre skole-Norge” eller “Forfatterpodden”, men det kan jo også være fint å tenke litt egne tanker av og til, så det ble en fin halvannen times tur. Og gjett om jeg tenkte…

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det kom til meg at jeg kanskje kunne ha forlagt hodetelefonene på treningssenteret da jeg var der søndag. Det var i hvert fall da jeg husket å ha hatt dem sist, og etter litt grubling husket jeg at jeg hadde tenkt mens jeg stod på tredemøllen: “Dersom jeg tar av meg hodetelefonene nå, så kan jeg risikere å glemme dem”. Men jeg husket ikke AT jeg hadde tatt dem av meg. Hadde jeg gjort det eller hadde jeg ikke? Jeg ante ikke.

Uansett tenkte jeg i hvert fall å spørre i dag morges da jeg dro dit igjen, selv om jeg tenkte at det var et “skudd i blinde”. Først og fremst fordi jeg var veldig usikker på om jeg hadde tatt dem av meg i det hele tatt, men også fordi at dersom jeg hadde tatt dem av meg, så var det helt sikkert noen som hadde tatt dem med seg, så jeg ville aldri få dem tilbake. Derfor var overraskelsen stor da damen bak disken kunne vise meg to sett med hodetelefoner de hadde fått inn, og det ene paret var mitt. Vaskeren hadde funnet dem mandag morgen.

Resepsjonisten synes det hadde gått litt vel lang tid før jeg hadde kommet for å hente dem, og at jeg vel måtte bruke dem litt lite, så jeg måtte forklare hele historien om en litt sviktende hukommelse osv. Men tenk så fantastisk! Så heldig jeg var som fikk dem tilbake.

Det finnes faktisk mange ærlige og oppriktige mennesker der ute. Ofte kan man ha inntrykk av at de fleste tenker bare på seg selv og er uærlige, men jeg har virkelig flere ganger opplevd lignende historier. En gang falt lommeboken min ut av vesken min da jeg reiste meg fra en trapp, og en halvtime senere ble jeg oppringt og fikk lommeboken tilbake med ALT innhold, og tre ganger har ulike naboer rygget inn i bilen min og lagt lapp i vinduet med kontaktinformasjon, så mine opplevelser med menneskene rundt meg her i Fuengirola er at de fleste er ærlige, så dette er virkelig oppløftende.